Etter at Knut Lauvrak og Magne Heggernes ødela helsa i polititjeneste velger de å anmelde Agder politidistrikt. Håpet er å få beklagelsen som aldri er gitt.
I februar er det fem år siden Knut Lauvrak og kollega i politiet Magne Heggernes oppdaget at brannalarmen gikk i arresten på politihuset, og stupte ned for å redde en innsatt. Etter hendelsen har begge blitt syke. Lauvrak har kun 20 prosent lungekapasitet. Han har fått alvorlig KOLS og har ifølge legene kun halvannet år igjen å leve. Heggernes sliter med alvorlig astma.
Svarteper
De var begge på jobb 19. februar 2012. Da de så at det brant i arresten hvor en innsatt var på glattcelle var de ikke i tvil om hva de måtte gjøre. Strømmen var gått og det var bekmørkt. Surstoffmaskene som pleide å henge der i tilfelle brann var sendt til reparasjon og de må klare seg uten. Arrestanten ble reddet, men to av politimennene som var på stedet den kvelden har fått ødelagt helsa. Lauvrak ble ufør i 2015, mens Heggernes har forsøkt å fortsette i jobb frem til nå. Nå er han sykmeldt frem til han går av med pensjon fra årsskiftet. En av grunnene er at han ikke orker å møte på sjefen i gangene.
– Jeg sitter med fanget fullt av svarteper fordi jeg stolte på at lederne på jobben min ville ta vare på meg, sier Lauvrak.
Når han tar en slurk av kaffekoppen han har fremfor seg kommer ei gullklokke til syne på venstre arm, men det er ikke den samme som klokka som andre politimenn får for lang og tro tjeneste.
– Jeg fikk den klokka, det er den eneste gangen jeg har sett politimesteren siden dette skjedde. Denne fikk jeg av kona. Jeg fikk rett og slett beskjed av legen om at jeg måtte ta av den gamle klokka, det gikk så langt at jeg ble dårlig av å se på en klokke jeg hadde fått for lang og tro tjeneste av en arbeidsgiver som ikke vil anerkjenne meg, sier han.
Håpte
Etter at Arendals Tidende og flere andre medier omtalte saken i fjor var håpet at politiledelsen skulle ta initiativ til et møte, men ingen har beklaget det som skjedde. Ingen av Lauvraks ledere har vist omsorg ved å spørre hvordan det går med ham, han reagerer på kulden han har kjent fra dem som var lederne hans i jobben.
– Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis politimesteren og ledelsen ved Arendal politistasjon hadde tatt ansvar. Politimesteren har et ansvar, men hun prøver å skyve det vekk. Etter at vi fikk saken ut i media i fjor håpte jeg politimesteren ville initiere ett møte, men det har bare blitt mer og mer kjølig, sier han.
Ingen behandling
Til tross for at Lauvrak og Heggernes har fått alvorlige skader har arbeidsgiveren, Agder politidistrikt, ikke meldt saken til Arbeidstilsynet. Da tjenestens vei ikke fungerte valgte de to politimennene som ble skadet å ta saken til Arbeidstilsynet selv. Arbeidstilsynet vurderer det imidlertid ikke lenger som deres oppgave å behandle saken.
-Vi fikk melding om at forholdet skjedde omtrent fire år etter at det hadde skjedd, sier saksbehandler Snorre Nordstrand i Arbeidstilsynet.
– Er ikke realiteten i saken fortsatt det samme?
– Vi behandler saker ved å dra på tilsyn. Vi er ikke avhengige av å gjennomføre tilsyn samme dag, men det vi undersøker i forbindelse med at det har skjedd en ulykke er om Arbeidsmiljølovens krav til en fullt forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt. Vi undersøker utstyr, om arbeidstaker er ivaretatt og om arbeidsgiver har gode nok rutiner på plass. I dette tilfellet ville det som var aktuelt for oss å undersøke vært om rutinene ved brann er gode nok. Helt konkret har det vært spørsmål om surstoffmaskene. Jeg vil tro fordomsfullt at hvis vi kommer på tilsyn vil de tingene være i orden. Vi må ta stilling til om vi mener Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er på plass. Vi kunne gjennomført et tilsyn i politiarresten i Arendal, men da for å ta rede på om arbeidsforholdene er tilstrekkelige i dag, sier han.
I sommer ble en rekonstruksjon av hendelsen gjennomført i arresten i den gamle politistasjonen i sentrum. Den viste at støvbelastningen under brannen var 25 ganger så høy som det Arbeidstilsynet legger føringer for. I tillegg poengterer rapporten fra rekonstruksjonen at røyken under brannen inneholdt en stor andel lungeskadelige partikler.
– Er ikke lungeskadelige partikler med en tetthet 25 ganger høyere enn Arbeidstilsynets forskrift en sak Arbeidstilsynet bør undersøke?
– En undersøkelse som viser at tiltaksgrensene er overskridet er helt normalt. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at det er et arbeidstilsynsansvar at det ikke er brudd på arbeidsmiljøloven, vi vet at brudd skjer ofte, og vi kan ikke være over alt. Arbeidsmiljøloven skal sørge for at det er et system for at disse tingene er i orden, sier Nordstrand.
Avgjørelsen fra Arbeidstilsynet er klaget på. Tidligere i november valgte Lauvrak å inngå et forlik med Statens Pensjonskasse. Han forteller at han måtte svelge mange kameler for å få det til, men at han ikke var villig til å ta sjansen på å bli sittende uten noen ting. Dessuten har han etter snart fem år behov for å bli ferdig med saken.
Spesialenheten
Den økonomiske siden er en ting, men Lauvrak og Heggernes er ikke villige til å la politidistriktet slippe unna uten å ta ansvar for det som skjedde med dem. Derfor har de nå gått til et så drastisk skritt som å anmelde Ager politidistrikt til spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen ble levert 19. juli og nå venter de på å få vite om enheten igangsetter etterforskning eller henlegger saken. Lauvrak sier han aller helst ville sluppet unna, men at han føler et ansvar for dem som kommer etter ham.
– Det deiligste hadde vært å krype inn i hula og gjemme seg vekk. De færreste synes det er gøy å se sitt eget ansikt på forsida av avisene, med mindre det er sånt de ønsker. Jeg er fortsatt verdt noe, selv om jeg er 58 år, det er ikke det jeg sier. Men en 28 åring som nettopp har stiftet familie ville fått det mye verre ved å havne i samme situasjon, sier han.
Frykt
Minst 20 personer som i dag jobber i politiet har fortalt Lauvrak ansikt til ansikt eller på SMS at de støtter ham. Tidligere kom også støtteerklæringene på Facebook. Lauvrak forteller imidlertid at han har fått høre fra flere kollegaer at de nå er redde for å vise støtte åpent etter at enkelte at de som viste støtte måtte forklare seg om det hos ledelsen.
– Jeg ante ikke at det var en så sterk fryktkultur. Jeg hadde sikkert tenkt meg om ørten ganger selv hvis jeg fortsatt var i jobb og visste at det var sånn. Så jeg har full forståelse for at de er redde. Særlig hvis de er i vikariater kan det være vanskelig å finne ut hva som egentlig er grunnen til at de ikke få jobb videre, sier han.
Agder politidistrikt ved politimester Kirsten Lindeberg har fått anledning til å svare på Lauvraks anklager og utspill, men kommenterer ikke saken.
– Når en sak er anmeldt til spesialenheten uttaler ikke politiet seg. Det er sånn praksis er, sier Lindeberg til Arendals Tidende.
Pliktig?
Et av hovedspørsmålene i saken er hvorvidt politiet plikter å ha surstoffmasker tilgjengelig i arresten. Lauvrak mener det bør veie tyngre at surstoffmaskene faktisk var der til vanlig, men var til reparasjon uten erstatning da ulykken skjedde. I det minste mener han rutinene burde blitt endret slik at det samme ikke skjer igjen. At arresten er blitt stengt to ganger på grunn av at brannalarmen ikke fungerer som den skal på den nye politistasjonen sier han er et godt eksempel på at farene ikke er blitt tatt på alvor.
– Jeg skjønner ikke hvordan de kan vite at flere hundre ansatte og innsatte er innom arresten og kan bli utsatt for dem samme. Det kan ikke være sånn at en ser feil, men ingen bedring, sier han.
I etterkant av ulykken har politiledere stilt spørsmålstegn ved om de skulle ventet med å gå ned i arresten til brannvesenet kom. Det er frustrerende for dem som vet at de trolig reddet livet til arrestanten ved å rykke ut tidlig.
– Tanken var der ikke engang, alt gikk på autopilot. Jeg husker at jeg tenke på hvorfor det var så mørkt der nede, jeg koblet ikke at det var fordi strømmen var gått.
– Angrer du på at du gikk ned der i dag?
– Nei. Selvfølgelig reflekterer jeg over det, men jeg har aldri angra. Når folker skriker på hjelp så hjelper du. Det er det ene, men så vet jeg heller ikke hva som ville vært alternativet. Jeg tror ikke jeg ville fått det godt med meg selv hvis jeg visste jeg ikke hadde gjort jobben min. Og jeg vet heller ikke hva lederne mine ville gjort da, sier han.