–Å ha ledige lærlingplasser i kommunen til enhver tid kan hjelpe flere lærlinger frem til fagbrev.
Det var et av de konkrete rådene ordfører Robert C. Nordli og bystyret i Arendal fikk fra fagopplæringskontoret i Aust-Agder fylkeskommune. Torsdag møtte seksjonsleder ved fagopplæringskontoret, Heidi Tveide, KS-nestleder i Agder, Jan Inge Tungesvik og seniorrådgiver Jim Atle Bjørgan fra Nav Aust-Agder de folkevalgte i Arendal. Oppgaven deres var å orientere politikerne om arbeidet som gjøres for å sluse elever og lærlinger gjennom utdanningsløpet uten å falle av underveis.
Hindre frafall
Orienteringen kom i stand etter initiativ fra Knut Tveiten i Pensjonistpartiet fordi han er bekymret for såkalt «drop out». Han er i sin sivile jobb tillitsvalgt ved sykehuset og sitter i yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen og er opptatt av at det legges til rette for å forhindre frafall fra utdannings- og opplæringsløp.
–Dette er en viktig dag jeg har sett frem til. Det er mange begreper som er uklare for mange og vi har hørt at offentlig sektor er dårlig på å ta inn lærekandidater og lærlinger, sa Tveiten.
Blir fort alvor
Tungesvik fra KS fortalte politikerne at det fra 2019 vil dra seg til med et brekkpunkt i befolkningssammensetningen. Det blir flere eldre og færre yngre og kommunen kan komme til å slite med å rekruttere arbeidstakere til kommunen, som i praksis er en gigantbedrift med 4.000 ansatte og der de folkevalgte har det øverste ansvaret for å sørge for gode barnehager, skoler og helsetjenester for innbyggerne.
–Da begynner det virkelig å bli alvor og det øker på frem mot 2030. Det vil bli et økt behov for folk og det blir færre å ta av, en vesentlig endring i tilfanget, sa han.
Ifølge Tungesvik er det fagopplæringen som vil oppleve det største trøkket i forbindelse med taktskiftet og minnet om at det i Arendal kommune er en rekke fagfelt som helse, omsorg, utdanning og barnehage i tillegg til datafag og så videre, som avhenger av at unge velger yrkesfaglig utdanning.
På vei
Tveide fra fagopplæringskontoret gratulerte bystyret med å ha vedtatt satsing på lærlingordningen og med det er på rett vei. Hun la frem tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at 2010-kullet i Arendal er et stykke nede på listen over lærlinger som fullfører løpet og består innen fem år. 58,7 prosent av de som startet i Arendal hadde bestått på denne tiden, for fylket er tallet 72,1 prosent.
–Det er snart på snittet og det er veldig bra, men det er litt igjen, sa hun.
Hun pekte på at mindre kommuner som Vegårshei og Valle er mer på og følger opp ungdommer uten læreplass direkte og er på tilbudssiden for hvordan kommunen kan hjelpe. Tveide trakk frem at det er de uten læreplass som slutter underveis i utdanningen og at det er en del av dem i Arendal.
–Mange av disse får et skoletilbud, det er jo ikke det de ønsker seg, men flere og flere av de gjør det, sa hun.
Mens landsstyret i KS har vedtatt at kommunene skal ha en lærling pr. tusen innbyggere ligger Arendal på 1,3, noe som ifølge Tveide er lavest i Aust-Agder. Hun mente imidlertid at bystyrevedtak om satsing på lærlinger i kommunen legger til rette for å gjøre noe med det.
Er behov
Hun dro gjennom en kartlegging av kommunen og viste til at det i barne- og ungdomsarbeiderfagene er behov for flere læreplasser, det samme i helsefagene, IKT-, service-, kontor- og administrasjonsfagene, bygg- og anlegg samt eksempelvis bil-, elektro-, renhold- og vaskerifag. Tveide viste til at veilederkorpset i Arendal kommune er viktig og at trakk frem at det er positivt med et fast veilederkorps. Det gir grunnlag for god opplæring, og hun sa at lærlinger fra Arendal kommune har god kvalitet.
–Det er svært få stryk og veldig god kvalitet på det dere gjøre. Det er nesten bankers å få det gjennomført og bestått. Dere gjør utrolig mye for å få ting på plass og dere har apparatet i orden, sa hun.
Tveide overrakte ordføreren klistremerker med påskriften «Godkjent lærebedrift» og ba han om å henge dem opp på lærestedene.
–Heng dem opp, vær stolt av det og oppfordre andre også til å henge opp klistremerket så det blir godt kjent, sa hun.
Sammensatt gruppe
Jim Terje Bjørgan, seniorrådgiver i Nav Aust-Agder, sa at de uten fagbrev eller utdanning er overrepresentert i systemet og er en gruppe som vender tilbake når det er nedgangstider.
–De er de første som må gå. Nav opplever flere unge med nedsatt arbeidsevne, flere får tyngre helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger. Det er flere unge med lav inntekt, flere unge er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser og da spesielt angst og depresjoner og det er noe frafall fra videregående skole, orienterte han.
Høyres Benedikte Nilsen er opptatt av hva Nav gjør i overgangen mellom grunnskole og videregående skole og mener det er alle familier skrekk å oppleve drop out.
–Jeg skulle ønske meg flere fagfolk sammen med dere. Det handler ikke bare en om læreplass, men et helt barn. Hvordan samarbeider dere, er det tverrfaglige team på tvers av? spurte hun.
Bjørgan sa at Nav har møter månedlig og oftere med de som faller av for å legge planer for hva som skal skje utenfor skole. Han sa Nav er inne i bildet med veiledere, mødre og fedre, de unge selv og kan kalle inn andre fagfolk etter behov.
Rigid system
Senterpartiets Milly Olimstad Grundesen stilte spørsmål ved muligheten for å myke opp et system hun oppfatter som ganske faststøpt fra fagopplæringskontoret.
–Det er faktisk ganske mange som har det vanskelig på en skolebenk. Hvordan ser dere på et løp over fire år hvor det veksler mellom teori og praksis hele veien? spurte hun.
Heidi Tveide mente at nettopp en slik veksling er svaret på både Høyre-Nilsens og Grundesens spørsmål.
–Fagopplæringen er fleksibel. Det finnes mulighet for overgang til en lærebedrift med en gang. Det kan også være en løsning at politikerne holder igjen noen lønnshjemler i kommunen som kommer midt i løpet slik at noen kan ha en litt åpen plass, sa hun.
Hun la til at den viktigste oppgaven for en kommune er å tilby utdanning og et løp mot fagbrev fremfor å tenke at kommunen skal være fremtidig arbeidsgiver for alle lærlingene.
–Vi ønsker ikke at dere i så høy grad skal tenke at dere trenger alle som er lærlinger i fremtiden, men at dere tenker at dere bidrar til utdanning, sa hun.