Arendal kommune har satt i gang et systematisk arbeid for hvordan barn i krise skal møtes.
At barns situasjon som pårørende kan påvirke livskvaliteten i voksen alder, vil kommunen gjøre de ansatte som jobber med barn, unge og voksne enda mer bevisste på. Tiltaket som nå er i ferd med å starte opp er også et grep for å motvirke utfordringene med dårlige levekår i Arendal. En rekke fagpersoner, som jobber med barn og unge i Arendal kommune, er med i nettverket for barneansvarlige. Målet er at lederne skal få sine ansatte til å vite hvordan de skal gripe an vanskelige situasjoner der barn er involvert.
–Se ungene
Helsestasjonsleder Aslaug Hustadnes ved Arendal Helsestasjon har holdt i trådene i arbeidet med å lage retningslinjer for hvordan barn som pårørende skal møtes. Det handler om å se barn som pårørende i familier rammet av sykdom og skade, psykiske helseplager, vold eller rusproblematikk. Hustadnes forteller at det ikke er uvanlig at historien innhenter barn i voksen alder og at de da får problemer.
–Det å se ungene når det er sykdom i familien er kjempeviktig, sier hun.
Nettverket for barneansvarlige har et ønske om at bevisstheten for barn som pårørende blir spredt ut på tvers til samtlige i kommunen som møter barn, unge og voksne slik at alle har et blikk for hele bildet for familien. Bedre kommunikasjon mellom eksempelvis helsesøstre, skolehelsetjenesten og andre enheter som har med familier, barn og voksne å gjøre er en nøkkel for å fange opp barns situasjon.
Har laget plan
Sammen har nettverket laget en oppskrift for hvordan ansatte i kommunen skal håndtere situasjoner der barn er pårørende. Denne oppskriften består av fem punkter som skal sørge for at barn blir sett og møtt på en ordentlig måte i krise.
–Det ene går på kartlegging. Har mor eller far barn som blir pårørende, eller er det et barn som er syk og har søsken som pårørende. Kartleggingen er for å finne ut mer om situasjonen for barnet og hva barnet trenger, forteller psykiatrisk sykepleier Inger Marie Espeland.
Hun jobber i enhet for helse- og levekår og representerer nettverket som er opprettet.
Prosedyren tar videre for seg punkter om tiltak for barnet, samhandling mellom kommunens tjenester, bekymringsmeldinger og dokumentasjon.
–Hvis det er behov for hjelp fra barnevernet har vi et punkt om bekymringsmelding. Det er strek under få hjelp. Det er lett å tenke at det er farlig, men det er mye god hjelp å få, sier Espeland.
Opplæring
Hun forteller at det er lederne i kommunen som har ansvaret for at de ansatte i enhetene vet hva de skal gjøre når det oppstår en situasjon der barn er i bildet som pårørende. Arbeidet er ikke kommet helt i gang og de ansatte i de aktuelle avdelingene og tjenestene vil få opplæring før startskuddet går. Den første samlingen fant sted i forrige uke, der enhetsledere og avdelingsledere , politikere og ressurspersoner i institusjoner, hjemmesykpleie, boveiledertjeneste møtte frem for en gjennomgang av planen og få inspirasjon fra representanter fra Barneombudet.
–Enhetsledere og avdelingsledere må ta det videre og så er det laget undervisningsopplegg som de kan bruke når de skal presentere det for sine ansatte, sier Hustadnes.
Ifølge helsestasjonslederen er ressursgruppen som har jobbet mye med planene også tilgjengelig for ansatte som om det skulle være behov for hjelp til å sette i gang.
Gjøre noe selv
Hustadnes forteller at selv om det nå er laget retningslinjer for barn som pårørende har kommunalt ansatte også før jobbet hardt for å se barn i krevende situasjoner.
–Det kan virke litt tilfeldig og ofte har det handlet om foreldre som har vært innlagt på sykehuset. Det har handlet om det mest alminnelige om at sykehuset skal gi beskjed til ansatte i kommunen om at her er det barn og noen som trenger støtte. Vi har fått veldig få meldinger fra sykehuset og har tenkt at vi må ta skjeen i vår egen hånd og få et bedre system internt. Det handler vel egentlig om å tenke familie og å se alle i familien. Ikke bare tenke på de voksne, men ser familien og om det er barn som kanskje trenger støtte, sier hun.
Kvalitetssikring
Espeland peker på at de som jobber med barna også jobber med foreldrene og at de er viktig å stille spørsmål ved om det er noen foreldre som strever. Hun ser det som en kvalitetssikring av arbeidet at nettverket på tvers av enheter kommer på plass.
–Det handler om somatisk sykdom eller skade, psykiske utfordringer, om vold og vi ser ofte at enkelte familier har en økonomi som gjør det vanskelig å være gode foreldre. Dette kommer både barn og foreldre til gode og vi sier at barn har det sjeldent bedre enn sine foreldre, sier hun.
Espeland sier nettverket har som mål å gjøre et godt arbeid fremover for at barn i familier med utfordringer skal få den beste barndom og at foreldre også skal få støtten de har behov for.