Da Torben Fjeldstad ble overført fra sykehus til kommunens helsetjeneste ble han så syk at han ble forberedt på å dø, nå han han vært sengeliggende i halvannet år.
Han satt i bilen på vei hjem til sin kone og seks måneder gamle sønn etter en lang dag på jobb i ambulansetjenesten. I krysset ved Holt ble han påkjørt to ganger. Først bakfra av en 50 tonn tung lastebil. Kollisjonen presset ham over i motsatt kjørefelt og neste kollisjon kom forfra.
– Jeg så et lys i speilet også smalt det. Da ambulansepersonellet kom til stedet var det nesten som jeg var på jobb. Jeg gav dem en kald rapport om tilstanden min. Jeg visste at jeg hadde vært i en ulykke og måtte holde hodet kalt. Etter det husker jeg ikke noe særlig, forteller Torben Fjelstad.
To år senere er han sengeliggende døgnet rundt. Forrige uke fikk han besøk av ordfører Robert Cornels Nordli hjemme på Eydehavn. Fjeldstad fortalte sin historie og luftet bekymringer for hvordan den kommunale helsetjenesten i Arendal fungerer og prioriteres.
Rehabilitert
I operasjonen som fulgte ulykken var Fjeldstad klinisk død to ganger, hele ryggmargen var revet av, men livet hans ble reddet. Siden tilbrakte han seks måneder i rehabilitering på Sunnaas sykehus. Da han ble sendt hjem til Arendal 13. 2015 mai var han innstilt på et liv i rullestol.
– Jeg har den skaden og hendelsen i livet mitt. Jeg har fått ødelagt sexlivet mitt og evnen til å sitte på do, forteller han.
Likevel var forutsetningene gode. Han hadde ingen alvorlige sår lenger. Ryggen hadde begynt å heles, han hadde blitt vant til å bruke rullestolen og han hadde forsonet seg med at han hadde gått fra å arbeide i helsevesenet til å bli en bruker av helsevesenet.
– Jeg hadde videokonferanser med Arendal kommune da jeg fortsatt var på sykehuset. De lovte at de var klare til å ta imot meg og alt virket bra, men da jeg kom hjem var alt feil. Jeg hadde fått feil seng og feil utstyr. Da jeg ringte hjemmesykepleien og sa at jeg trengte hjelp fikk jeg beskjed om at jeg minst måtte vente to-tre timer. Dermed ble jeg liggende med etsende avføring i flere timer før jeg fikk hjelp, forteller Fjeldstad.
Nær døden på ny
Han kakker på den bærbare PC-en han har liggende foran seg for å fortelle hvordan såret han utviklet ble seende ut etter hvert og setter tomlene og pekefingrene sammen for å vise hvor stort det var.
– Det var død hud som var køl svart og såret var svært. Jeg reagerer på måten jeg ble møtt på. Jeg sa ifra om alt, men klagene mine ble ikke tatt videre. Hjemmesykepleierne sa at de ville smøre litt krem på og se om det ble bedre til neste dag, men neste dag var det jo en annen sykepleier som kom, da fikk de ikke fulgt opp noe som helst. Det er et problem med kontinuiteten, sier Fjeldstad.
Etter en måned med hjelp fra den kommunale helsetjenesten var Fjeldstad på ny nær døden. Betennelsesnivået i kroppen hadde nådd 482. Hos et friskt menneske ligger det på mellom null og fem.
– Da jeg kom til sykehuset i Arendal fikk jeg beskjed om at jeg måtte forberede meg på å dø, forteller Fjeldstad.
18 måneder i sengen
Etter at eydehavnsmannen var nær døden for andre gang kan han ikke lenger sitte i rullestol. Han er sengeliggende døgnet rundt og mener fortsatt behandlingen han får fra Arendal kommune er for dårlig.
– Jeg har fått en ståseng. Den kan jeg heise opp til stående posisjon, som er veldig bra for organene mine og rehabilitering. Den kom før sommeren, men står fortsatt i garasjen fordi det ikke har vært kapasitet til å montere den. Det er utrolig trist å ligge her dag ut og dag inn, og hadde jeg hatt et mer handlekraftig lokalt helsevesen ville jeg kanskje ikke ligget her.
Han forteller at han har opplevd å få dårlig behandling av pleiere fra hjemmesykepleien som er presset på tid og har dårlig kapasitet, men at han også har forståelse for at arbeidet kan svekke motivasjonen deres.
– Noen pleiere viser ingen interesse. Når de må snu meg for å komme til tar de bare tak i lakenet og drar uten noen beskjed. Men jeg ser også at noen ganger når pleiere kommer hit er de ordentlig lei seg. Pleiere fra nattpatruljen har kommet hit og vært helt på gråten. Behovet stiger også går dere den andre veien med tanke på å effektivisere. Pleierne får aldri mulighet til å roe seg ned og fokusere på jobbe, sier han til ordføreren.
Unødvendig bråk
For en tid tilbake publiserte Torben Fjeldstad et innlegg i Arendals Tidende hvor han luftet sine bekymringer om kommunalhelsetjenesten. Slik ble ordfører Nordli oppmerksom på situasjonen. Fjeldstad forteller at han har fått bedre behandling etter at innlegget ble publisert, men stiller spørsmålstegn ved om det skal være nødvendig.
– Jeg tør å si ifra og jeg har gjort det, men det er ikke alle som tør det. Du skal vel ikke være avhengig av å klage for å få den hjelpen du trenger, sier han.
Eydehavnsmannens historie gjør inntrykk på ordføreren som noterer ned flere saker han ønsker å ta tak i.
– Jeg blir helt svett i hendene når jeg hører deg fortelle, sier Nordli og fortsetter:
– De ansatte er også frustrert over at de frekventerer hos for mange pasienter. Vi skal til enhver tid gi et godt helsetilbud og det er mange utfordringer.
Utfordrende
Ordføreren trekker frem mangel på korttidsplasser og langtidsplasser og muligheten for å skaffe flere korttidsplasser til veie. Han vil se på muligheten for å gjøre korttidsbehandlingen mer fleksibel. Og problemene eldrebølgen bringer med seg med ved at stadig flere trenger hjemmesykepleie og behovet for å styrke hjemmesykepleien generelt. Han forteller også at det i høst vil komme en politisk sak på den såkalte stoppeklokkeomsorgen i hjemmesykepleien.
Hva er viktigst?
Fjeldstad er fornøyd med å høre at ordføreren tar hans opplevelser og problemene i hjemmesykepleien på alvor, men vil ha enda mer konkrete svar på hvordan kommunen prioriterer.
– Nå skal det spares inn 5,5 millioner kroner i kommunehelsetjenesten og samtidig skal det brukes 3,9 millioner kroner på en bok om Arendals historie. Hvordan kan det henge på greip. Og hvem har godkjent det fordømte svømmebassenget i Gjestehavna? spør Fjeldstad.
Nordli svarer at han forstår at det går an å sette de to tingene opp mot hverandre, men understreker at kommunens helsevesen ikke skal bli noe dårligere som en følge av kuttene.
– Vi har hatt faglige vurderinger på at det skal gå bra. Jeg skjønner at du setter de bøkene opp mot den utfordringen du har, men vi må se på hvor det skal spares og investeres. Når det gjelder bassenget kommer mye av de midlene utenfra, blant annet fra Innovasjon Norge. Og håpet er at den satsningen skal skape arbeidsplasser, forteller ordføreren.
