Etter krav fra Fremskrittspartiet la ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet frem tallene som viser den foreløpige prislappen for kommunen på flyktningstrømmen til Arendal.
- Arendal Frp vil ha svar om pengebruken
- Skolene har 10 millioner utestående
- Kommunen har fått 66 millioner i tilskudd til nå
Opposisjonsleder Anders Kylland fra Frp la i forrige bystyremøte frem en interpellasjon til ordføreren der han etterlyste svar på hvordan kommunen har brukt penger i forbindelse med flyktningkrisen. Som kjent slo krisen i Midtøsten inn for fullt lokalt høsten 2015 og varte et godt stykke ut på vinteren i år. Bakgrunnen for kravet om regnskap er at partiet er bekymret for at pengeoverføringene fra staten til Arendal kommune ikke har blitt brukt slik de var ment. Kylland trekker frem at integreringskronene denne gangen er betydelig større enn det som har vært vanlig praksis.
Rammer de vanlige
–Særlig er Fremskrittspartiet bekymret for skolene og hvorvidt det faktisk er tilført tilstrekkelig ressurser for å håndtere det merarbeidet som oppstår når flere elever med utenlandsk bakgrunn og manglende språkferdigheter tiltrer de ordinære gruppene, skriver Kylland.
Ifølge opposisjonslederens skriftlige henvendelse til ordføreren er det frykt i Frp om at den ekstra belastningen for enkelte lærere, spesielt på ungdomstrinnet i skolene i Arendal, har gått utover de «vanlige» elevene.
–Det kan se ut som om noen grupper eller trinn ikke har blitt tilgodesett med ekstra ressurser i det hele tatt til tross for at elevsammensetningen er endret som følge av fjorårets flyktningkrise, skriver Kylland.
Ute av kontroll
Han skriver videre at med Arbeiderpartiet i spissen gjorde bystyreflertallet i fjor vedtak om å bosette langt flere enn den tidligere vedtatte strategien for mottak og bosetting av asylsøkere og flyktninger i kommunen.
–I praksis en økning av antallet nye bosettelser som kom fullstendig ut av kontroll, hevder opposisjonslederen.
Da flyktningstrategien ble tatt opp på nytt i august i fjor gikk flertallet inn for å øke antallet bosettinger fra til sammen 485 til 685 frem til 2019. Frp fremmet forslag om ikke å gjøre noen endringer som kunne rokke ved forutsigbarheten i kommunen, men fikk bare støtte av seg selv. Flertallet i bystyret ville imøtekomme statens ønske og rådmannens oppfordring om at Arendal skulle bosette 150 flyktninger i 2016 og 180 neste år. I desember og deretter i januar i år kom planen opp til ytterligere revidering fordi flyktningstrømmen hadde tiltatt utover høsten.
Var med på vedtaket
Ordføreren viser i sitt svar til Kylland at formannskapet og bystyret vedtok rådmannens første punkt om å imøtekomme bosettingsanmodningen, og at Frp bare gikk imot forslaget om at kommunen skulle arbeide med hvordan Arendal selv kunne opprette og drifte ordinære og akutte mottok. Han gir kritikk mot opposisjonslederen som han mener hevder flyktningstrategien ikke er fulgt opp.
–Det er feil. Man har forholdt seg til vedtakene som ble fattet i bystyremøtene 10.12.15 og 28.01.16. Hvor alle punktene var enstemmig med unntak av punkt 2, som omhandler hvordan et eventuelt mottak skal drives. Dette punktet ble vedtatt mot Frp og Pensjonistpartiets stemmer. Det vil også si at antallet som Arendal kommune tok imot i 2016 var enstemmig med Frp sine stemmer, svarer Nordli.
Flere typer tilskudd
Ifølge ordføreren får Arendal to forskjellige typer tilskudd. Det ene er et vertskommunetilskudd, som utbetales fra Utlendingsdirektoratet for ekstrakostander kommunen har ved at det er asylmottak i kommunen. Ved inngangen til oktober hadde Arendal fått tildelt 4,051 millioner kroner i slikt tilskudd. Det inkluderer tilskudd for 17 plasser for enslige mindreårige asylsøkere i privat omsorg.
Den andre typen kalles integreringstilskudd, og skal gå til dekning av merkostnader i forbindelse med asylsøkere i statlige mottak i kommunen for personer som har fått innvilget asyl og skal bosettes. Disse pengene kommer fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (Imdi). Ifølge oversikten har Arendal kommune ved starten av oktober mottatt i overkant av 66 millioner kroner i integreringstilskudd. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) står hovedsakelig for kostnadene knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Nordli skriver at kommunen i tillegg får tilbake penger etter søknad fra fylkesmannen for å gi grunnskoleopplæring til barn i asylmottak, samt refusjon fra UDI til barnehageplasser. I midten av juni søkte kommunen om refusjon fra fylkesmannen for rett i underkant av ti millioner kroner i opplæringsutgifter ved fem skoleinstitusjoner i første halvår i år.
–Midlene utbetales høsten 2016 og enheten forskutterer derfor store deler av tilbudet som gis. Det er en utfordring at det tilsettes lærere, fagarbeidere og tospråklige assistenter hvor arbeidsavtalene ikke opphører i det øyeblikket barna blir bosatt, bemerker Nordli.
Slik er skolepengene brukt
Mot slutten av året vil vertskommunetilskuddet reduseres siden mottaket for enslige mindreårige asylsøkere på Hove nå er avviklet og Blødekjær mottak avvikles i slutten av november. Pengene som er kommet fra UDI til nå har fra juni fordelt seg på til lønn til kommunens inkluderingskoordinator, 150.000 kroner til enhet for innovasjon og kompetanse og 100.000 kroner til stiftelsen «Med hjerte for Arendal» til fordeling mellom organisasjoner som har jobbet med flyktninger siden i fjor høst på frivillig basis.
Kommunen har, som tidligere nevnt, «lagt ut» for undervisningstilbudet ved skolene og får pengene tilbake fra Fylkesmannen. Moltemyr skole opprettet et ettermiddagstilbud i januar for å få dekket opp behovet for undervisning, i snitt lå tallet på 20 til 25 elever, som fikk 12,5 timer undervisning i uken. De som er igjen går nå i det ordinære tilbudet på skolen som har status som mottaksskole. Skolen måtte også tilsette en psykiatrisk sykepleier i en 60 prosent stilling, i tillegg til å omdisponere lokalene for skolefritidsordningen til mottak for å øke kapasiteten. Stinta skole melder om at pengene de har fått brukes målrettet mot gruppen flyktninger og asylsøkere. Det er lagt opp til undervisning for elever med noe skolegang og elever helt uten skolegang, mens ressursene til tospråklige lærere og assistenter er økt. I tillegg har skolen kjøpt inn undervisningsmateriell til målgruppen. Ved Arendal Voksenopplæring måtte det utvides kraftig i bemanningen ettersom skolen fikk oppgaven med grunnskoletilbudet for enslige mindreårige asylsøkere i Arendal og Tvedestrand. 49 personer fra Hove og Arendal statlige mottak i tillegg til 37 personer fra Tvedestrand mottak har fått opplæring. Hvordan Stuenes skole, som fikk status som midlertidig mottaksskole tidligere i år har brukt pengene den har lagt ut, kommer ikke frem i ordførerens svar til opposisjonslederen.
Slik er integreringstilskuddet brukt
Dette tilskuddet utbetales ved bosetting av personer som har fått innvilget asyl med flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag, personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og overføringsflyktninger. Det utbetales også tilskudd ved familiegjenforening for disse gruppene. Ifølge ordføreren går ca. 15 millioner kroner til etablering, integrering og sosialhjelp. Det omhandler møbler, utstyr til bolig, klær, transport, helse- og tannhelseutgifter, tolk, fritidsaktiviteter, livsopphold og boutgifter frem til introduksjonsprogrammet starter. Av denne potten går det også midler til de som er inne i 5-årsperioden og fortsatt venter på avklaring, men som ikke er i tiltak, går på skole eller i jobb etter introkurset og der stønaden ikke dekker livsopphold og boligkostnader. Av den samlede summen knyttes 34 millioner kroner til introprogrammet, der alle som deltar har rett på stønad. I starten av oktober var 240 personer i Arendal på introduksjonsprogrammet. Disse får også dekket ferieprogram, samt klær og utstyr til praksis. Ved fravær reduseres stønaden, det samme skjer når en person går ut i lønnet jobb. Gjennom Nav Arendal skaffes boliger til de som skal bosettes i kommunen. Her går det penger til såkalt tomgangsleie, strøm, vedlikehold, klargjøring, skader, oppgjør og andre utgifter kommunen står ansvarlig for. Fra Nav går det også økonomiske overføringer til helsestasjonen, biblioteket, voksenopplæringen og oppvekstenheten. Resten går til lønn, sosiale kostnader og andre driftskostnader for ansatte i arbeid med introduksjonsprogrammet og bosetting.
Enslige mindreårige
Gjennom Bufdir får kommunen dekket 80 prosent av driftsutgifter i bofellesskap for barn med barnevernvedtak. Kommunen bruker midler fra tilskuddet til enslige mindreårige asylsøkere til å dekke en egenandel på 17.100 kroner i måneden for hvert barn i bofellesskap. I tillegg trekkes kommunen for bidragsforskudd og barnetrygdinntekter via Nav, som skal gå til å dekke deler av barnas underhold. Hvor stort refusjonsgrunnlaget fra Bufdir vil bli for perioden januar til utgangen av juli, var ikke klart da ordføreren svarte på Kyllands spørsmål. De siste 20 prosentene dekker Arendal kommune inn gjennom integreringstilskuddet. Den samlede summen tilskudd på rett i overkant av 1,2 millioner kroner til enslige mindreårige asylsøkere går til å dekke livsopphold, etablering, klær, utstyr, mat, turer, fritidsaktiviteter og tilgang til voksne personer døgnet rundt, samt dekking av driftsutgifter til uteteam, livsopphold og boligkostander til dem som bor i egne leiligheter i byen, svarer ordføreren.
- FLYKTNINGTILSKUDD ARENDAL 2016
- Hittil i år:
UDI: 4,05 millioner kroner
IMDI: 66 millioner kroner
BUFDIR: Ikke beregnet
Kilde: Arendal kommune
- MERUTGIFTER SKOLETILBUD:
- Birkenlund skole: 206.900 kroner
Moltemyr skole: 1.570.384 kroner
Stinta skole: 2.308.280 kroner
Stuenes skole: 1.737.960 kroner
Arendal voksenopplæring: 3.326.952 kroner
Totalsum: 9.150.476 kronerKilde: Arendal kommune