Høyres Benedikte Nilsen etterlyser informasjon til innbyggerne i Arendal om hva de skal gjøre i krisesituasjoner.
I arbeidet med kommunens planstrategi stilte flere politikere i kommuneplantuvalget spørsmål om beredskapsplaner. Hyppigheten av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) var ett av temaene. Høyres Roar Gundersen sa han synes slike analyser gjøres for sjelden med tanke på den urolige verdenssituasjonen for tiden. Ifølge planstrategien for kommunen skal det gjøres en overordnet ROS-analyse i 2016 og den neste er satt opp til en gjennomgang i 2019.
Tar det på alvor
I planstrategien for perioden 2015 til 2019 som utvalget anbefaler bystyret å vedta, med enkelte endringer, går kommunen gjennom alt fra arealplaner, planer for helse- og levekår, pedagogiske planer, interkommunale planer, næringsplaner, samferdselsplaner og krise- og beredskapsplaner. Kommunalsjef Geir Skjæveland kunne berolige politikerne om at arbeidet med beredskap tas på høyeste alvor og at det er strenge krav til kommunene.
–ROS-analyser kan ikke være venstrehåndsarbeid lenger. Det er et stort område, men vi prøver å ta det skikkelig alvorlig, sa Skjæveland.
Han la til at det egentlig er ganske vanskelig å ha beredskap og planer for alt som kan skje.
–Slike hendelser pleier å komme på områder du ikke har tenkt på før, sa kommunalsjefen.
Skjæveland sa at han mener kommunen har gode planer for en situasjon med eksempelvis skoleskyting og opplyste politikerne om at det akkurat er gjennomført en øvelse med en slik tenkt situasjon på en av de videregående skolene i Arendal.
Les også: Når alarmen går
Sjøberedskap
Pensjonstpartiets Knut Tveiten ga uttrykk for at han er urolig for om det finnes beredskapsplaner for uventende hendelser på sjøen. Han minnet om da passasjerskipet «Scandinavian Star» brant våren 1990, ble det slept inn til en liten svensk by som han mener fikk store og vanskelige oppgaver å ta hånd om. Skipet ble slept inn til havn i Lysekil kommune på den svenske vestkysten. Tveiten sa at det ikke er utenkelig at hendelser også kan oppstå i sjø utenfor Arendal kommune.
Ønsker informasjon
Høyres Benedikte Nilsen stilte spørsmål om informasjon til innbyggerne om det skulle oppstå en krisesituasjon. Hun trakk frem at kart over møteplasser tidligere var vanlig informasjon gitt ut gjennom telefonkatalogen, men at slikt ikke finnes lenger.
–Vi har 44.000 innbyggere i Arendal. Hva skal naboen gjøre om det skjer noe? Hvor er min møteplass om det skjer noe? Før var det kart over for eksempel bomberom i telefonkatalogen, sa Nilsen.
Hun trakk frem en situasjon der strømnettet bryter sammen og at det gjerne er det som ryker først. Da blir innbyggerne stående der kanskje uten mulighet til å få digital informasjon om hvordan de skal forholde seg.
–Hvorfor kan vi ikke organisere for de 44.000 med informasjon om møteplasser på lapper som kan henges i sikringsskapet. Det kan sendes ut med strømregningen eller kommunale fakturaer, foreslo hun.
–Vi vet ikke hvor vi skal møte. Vi har store planer, men det hjelper ikke med når noe skjer, sa Nilsen.
Kommunalsjefen svarte at det vil være svært uvanlig at strømnettet i Arendal vil falle ut over hele kommunen samtidig og at det derfor vil være mulig for innbyggere å orientere seg, men noterte seg ønsket om møteplassinformasjon.
Lite tilgjengelig
Neste år skal formannskapet etter planen ta for seg en gjennomgang av planene for kriseledelse i kommunen, det samme skal planen for informasjonsberedskap. Det er også på trappene en ny plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen for atomberedskap skal etter planen gjennomgås i 2018 samtidig som den overordnede beredskapsplanen skal revideres. På kommunens nettsted finnes det lite informasjon om hva som ligger i de ulike beredskapsplanene. Et søk på atomberedskap gir ingen treff, søk etter tilfluktsrom gir få treff og lite informasjon. Kommunen har imidlertid en generell informasjonsside om beredskap i krisesituasjoner og hvem som kan kontaktes.
Les også: Når alarmen går
Lurt å tenke beredskap
Arendals Tidende skrev i vår en artikkel som tar for seg beredskap, sikkerhet og tilfluktsrom der Sivilforsvaret spiller en vesentlig rolle. Sivilforsvarsinspektør Jon Dørmenen i Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt sa da at om Arendal sentrum utsettes for eksempelvis et flyangrep ville han ha vært en helt annen plass.
–Spredning er et godt prinsipp. Risikoen for stor skade er mindre hvis det er få samlet, i alle fall hvis de er ubeskyttet, sa Dørmenen.
Han mener det slett ikke er en dum tanke at innbyggerne orienterer seg om hvordan man skal ta vare på egen sikkerhet i hverdagen. Ikke bare i en krigssituasjon, men også i en situasjon med eksempelvis bortfall over tid av elektrisitet, vannforsyning, telekommunikasjon eller andre ting vi i dag tar for gitt, og hvordan innbyggerne forholder seg til det. Å ha litt ekstra mat, vann og en reserve varmekilde på lager til en uforutsett situasjon mener han er både klokt og smart.
–Det er lurt å ha tenkt tanken «hva hvis», er Dørmenens råd.