Refugees Welcome to Aust-Agder, Kirkens bymisjon i Aust-Agder og Telemark og Blomstrende Sørland får til sammen 867 000 kroner til integreringsarbeid.

Pengene som kommer fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal gå med til tiltak for integrering av beboere i asylmottak i fylket.

Tre tiltak
Den frivillige aksjonsgruppa Refugees Welcome to Aust-Agder får 281 000 kroner. Kirkens bymisjon i Aust-Agder og Telemark får 250 000 kroner. Og grimstadbaserte Blomstrende sørland får 336 377 kroner. Foreningen jobber for integrering ved å gi flyktninger tilgang til hvert sitt lite stykke jord der de kan dyrke det de ønsker.

Elefanten på bordet
Refugees Welcome to Aust-Agder søkte om støtte til prosjektet Refugees 2016. Leder Trude Bollmann Pedersen forteller at pengene skal fordeles til fem underprosjekt.
–  Det er en turgruppe i samarbeid med Turistforeningen, Redningsselskapet og Morillprosjektet Ingar Kana på Eydehavn har satt i gang. Så skal vi ha alle i som bor i desentraliserte mottak med på Aust-Agder museet. Vi har et informasjonsprogram som skal i gang hvor vi skal lage brosjyrer og filmer som lærer om sosiale koder og andre ting som tidligere innvandrere og flyktninger mener er viktig å lære bort. Der blir det skikkelig elefanten på bordet og vi håper det er noe som kan distribueres til resten av landet etter hvert, forteller Pedersen.

I tillegg skal gruppa starte opp norskopplæring, leksehjelp og sosiale kvelder og etablere sin egen nettside.

Bærebjelke
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) deler ut midlene til de frivillige organisasjonene.
– Frivilligheten kan spille en viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og beboere i asylmottak. Med tiltakene vi støtter her vil ventetiden i asylmottak utnyttes godt og flyktningene forberedes til bosetting i kommunene, sier Morten Tjessem, seksjonsleder i IMDi.

På landsbasis har Stortinget bevilget 29,5 millioner kroner til ordninger som skal sørge for integrering  i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner. Av 173 organisasjoner som søkte om midler for til sammen 77,8 millioner har 103 fått støtte.

I byer over hele verden drar spillet «Pokemon Go» sofagriser ut på gatene. Bli med to av spillerne i Arendal sentrum på pokemonjakt.

I pokemonverden kaller har seg bare «Bartefaen». Etter en rask middag hjemme på hytta i Arendal har han tatt turen ned til sentrum sammen med en kompis, læregutt og pokemonjeger. Helt anonymt har han sagt seg villig til å dele noen av sine beste stalltips med pokemonjegere i Arendal.

Lifehack
– Dette er på en måte den viktigste lifehacken hvis du skal spille Pokemon i Arendal, forteller pokemonjegeren mens han står midt på Kanalplassen i sentrum. Før pokemonjakten starter for alvor vil han ta oss med på en runde til forskjellige pokemonbutikker eller «pokestops». Her kan spillere fylle opp lageret med pokeballer som de trenger for å fange pokemons.

– Det finnes dedikerte internettforum der folk bruker dag etter dag og time etter time på å forske på hvordan man skal kunne maksimere spillet. De har funnet ut at etter at man har vært på et pokestop må man gi det fem minutter cooldown-tid. Det vil si at man må vente fem minutter før man kan gå på pokestopet igjen, forteller bartejegeren.

Etter mange spilløkter i sentrum har han funnet ut at ved å spasere i raskt tempo fra Kanalplassen, ut på Tyholmen, videre langs bryggekanten rundt Teaterparken og til via Statens hus tilbake til Kanalplassen maksimerer man hvert minutt.
– På den måten kan man fylle den virtuelle ryggsekken med utstyr på mest mulig effektivt vis, forteller pokemonjegeren med et smil som gjør en dårlig jobb i å skjule stoltheten han føler ved å vise frem det han kaller «ruta».
– Jeg har snakket litt med resten av pokemongutta i byen, og dette er den beste «ruta», legger han til.

Trening
Etter at ryggsekken er fylt opp bærer turen videre mot Trefoldighetskirka. For det blotte øyet viser plassen foran kirka bare våt asfalt, men i den virtuelle pokemonverden er dette et «Pokegym». Et slags treningsstudio hvor pokemonjegere kan bevege seg opp mot høyere nivåer ved sende sine pokemons i såkalte «battles».

– Hvilket lag er dere på? Spør den anonyme pokemonjegeren et par andre gutter som har funnet frem til pokegymen.
– Rødt, svarer de.
– Konge, skal vi ta over denne gymmen her?

Guttene nikker samtykkende før de blir stående med nesene ned i mobilskjermene i noen få intense minutter.

Eksklusivt
Med Arendals nærhet til sjø byr byen på tilgang til mange maritime pokemons. En figur mange nok husker fra da serien ble sendt på TV er «Squirtle». «Bartefaen» Tar opp mobilen sin og går mot Strømsbuveien. Ved hjelp av nettsiden «Pokevision» har han funnet ut at den skilpaddelignende pokemonen gjemmer seg der.

Et par pokeballer går med til å fange den lille krabaten før bartejegeren sier seg fornøyd. Han oppdaterer seg på situasjonen i nærmiljøet via nettsiden «pokevision» før han bestemmer seg hvor neste pokemon skal hentes. Det er ikke tid til å hvile for en pokemonjeger som føler kallet.

Under Arendalsuka inviterer stiftelsen Tyrili som skal etablere rusboliger i Arendal sentrum til informasjonsmøte, stand og omvisning i det gamle KSH-bygget.

Gjennom møtet håper stiftelsen å rydde opp i misforståelser rundt deres behandlingstilbud og skape god kommunikasjon før de åpner 15 nye rusrehabiliteringsboliger i sentrum før påska 2017.

Kontroversielt
Det gamle KSH-bygget i Kittelsbukt har vært både butikk og kontorlokaler. At bygget nå transformeres til rusboliger i regi av Stiftelsen Tyrili har ikke skjedd uten kontrovers. Sentrale politifolk og politikere har vist stor skepsis til at rusavhengige skal gjennomføre deler av sin rehabilitering midt i Arendal sentrum. Skepsisen grunner både i nærhet til rus for de som er i rehabilitering og i nærhet til barn og unge som oppholder seg i sentrum.

Asbjørn Røed som ledet narkotikaavsnittet i Arendal var skeptisk:
– Jeg synes det høres litt rart ut at det skal være midt i sentrum, og det er ganske brutalt å plassere denne gruppen her. Det tror jeg kan bli en utfordring. Min bekymring er mest for de som skal bo der. Vi opplever at jo nærmere sentrum de bor, jo oftere får man besøk av likesinnede, men på en annen side har jo Tyrili ganske gode resultater, så jeg er ikke utelukkende negativ, men innrømmer at jeg er skeptisk, sa han til Arendals Tidende da avisa skrev om etableringa i fjor.

Bystyrepolitiker Rune Sævre fra Sosialistisk Venstreparti var blant de positive:
– Jeg kjenner godt de som jobber på Tyrilikollektivet og er positiv til tiltaket. Det er realistisk at integreringen skal skje så sentralt, og jeg mener det kan bli et godt tilbud. Vi har et svært belastet miljø her i Arendal, kanskje mer enn den vanlige mann i Arendal forstår, og det er jo et tankekors når Tyrili forteller at de har mange fra vår region i sin behandling. Vi må bidra også her i Arendal. Vi må ta et ansvar.

Vil snakke sammen
Nestleder i Tyrilistiftelsen Anders Dalsaune Jansen sier at skepsisen til tiltaket er en av grunnene til at de har tatt initiativ til møtet.
– Det er vertfall en god anledning til å svare på kritikken. Her kan vi selv svare på hva som er tanken bak etableringen. Hvordan vi tenker på at folk skal komme tilbake til hjemsted og kommune og tilbakeføring. Det er nok en del skepsis som jeg godt kan forstå, men som kanskje handler om antagelser om hvordan vi skal gjøre det.

Så langt har over 30 personer bekreftet at de vil delta på møtet som holdes på Barrique under Arendalsuka. Politikere, politi, kommuneansatte, representanter fra plan og bygg, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner er blant de inviterte, men nysgjerrige publikummere er også velkomne.

Vil vise
Byggingen av de 15 leilighetene er allerede i gang, og bygget skal være klart til å tas i bruk innen påska neste år. Under Arendalsuka vil Tyrilistiftelsen har egen stand i byen, og i tillegg til møtet inviterer de med på åpen visning på huset tirsdag og torsdag.
– Mange har hatt et  forhold til bygget gjennom mange år og kjenner det. Nå kan de komme inn og se hva som er der nå. Vi er midt i en byggeprosess så det er stort sett en byggeplass og et skjelett, men vi lager et visningssenter og vil fortelle hvordan vi ser for oss dette.

Skrinlegger alkoholservering
I januar i år meldte Agderposten at eier av bygget, Steinar Moe, ville søke om skjenkebevilling til en kulturcafé som skulle driftes i første etasje av bygget. Drifter skulle være Espen Knutsen som i dag driver Barrique. Nå forteller Jansen at de planene er skrinlagt og at Tyrilistiftelsen selv vil disponere lokalene.
– Hva vi skal bruke første etasje til er ikke helt sikkert enda, men vi har gode erfaringer med for eksempel klatreanlegg fra andre steder i landet. Det er vertfall ikke aktuelt med alkoholservering og vi har besluttet at vi skal leie hele bygget, sier nestlederen.

Riksarkivet har digitalisert sin samling av originale kommunevåpentegninger gjennom digitalarkivet. 

Tegningene tar utgangspunkt i kommuneinndelingen fra 1947 og her gjengir Arendals Tidende noen av illustrasjonene fra de fem gamle kommunene: Arendal, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Moland.

Vi viser både kommunevåpen, kommuneflagg og ordførersegl der det er tilgjengelig.

Alle bilder: Riksarkivet

Arendal kommune

Tromøy kommune

Hisøy kommune

Øyestad kommune

Moland kommune

Klikk deg gjennom alle bildene i bildegalleriet øverst i saken

Skomakerbua på Rykene ble oppført for 2000 kroner i 1938. 78 år senere skal den pusses opp og vises frem for alle som ønsker å lære om skomakerfaget og Rykenes egen skomaker Ånon Kleivane.

Sola skinner over Jernbaneveien på Rykene imens Marit Øiestad rusler opp mot låven på Gamle Øiestad gård. Inne på låveloftet står kassevis av skomakerutstyr lagret, og utenfor står den gamle skomakerboden. For tiden har den verken teglstegn på taket eller vinduer. For Primus Motor i renoveringsarbeidet Marit Øiestad er langt fra ferdig. I august håper hun imidlertid å kunne ønske velkommen til åpningsfest for boden som skal gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å lære om gammelt håndverk.

Samlingspunkt
Ånon Kleivane var godt kjent som skomaker på Rykene. Helt fra 1938 og så lenge helsa holdt drev han skomakerboden sin i Rykene sentrum. Etter at helsa ble dårlig og det ble færre skoreparasjoner var boden fortsatt et samlingspunkt for mange.  Et naturlig sluttpunkt ble satt da Kleivane døde i 1998, og i 1999 skulle boden fjernes. Det var da Marit fikk spørsmål om hun kunne tenke seg å ta vare på boden som var fullt utstyrt med fungerende skomakerutstyr av den gamle skolen.
– Spørsmålet var om den skulle rives eller rehabiliteres. Slekta til Kleivane visste at jeg var gla i gamle ting og jeg fikk overta boden hvis jeg kunne finne en plass til den på Rykene. Jeg var lærer på skolen så jeg tenkte den kunne stå der, forteller Marit.

På Rykene skole sto også boden, og mange elever fikk lære om skomakerfaget og historie gjennom den. Nylig ble det imidlertid utført hærverk på bua og to av tre vinduer ble knust.
– Det er broren min som har gården her og da sa han jeg kunne flytte den hit. Nå skal vi gjøre en grundig og ordentlig jobb for å sette den i stand, også skal den åpnes for publikum, sier den lokalhistorieinteresserte dama.

Renovering
De game vinduene er lutet, pusset og malt. De har også fått nye glass og er snart klare til å settes tilbake i skomakerboden. Marit har tatt vindusjobben og styrer hele renovasjonsprosjektet. Hun vil ikke trå feil og fjerne den historiske verdien i bua, og har derfor alliert seg med Aust-Agder Museum og Arkiv når det kommer til hvordan jobben skal gjøres. I samarbeid med sin mann og datter har også Marit hentet inn mye gratis og kraftig rabattert hjelp fra krefter i nærmiljøet. Nye takstein, nytt fundament og flyttingen av boden er blant det folk og bedrifter har hjulpet til med. At viljen til å hjelpe henger sammen med rollen skomaker Kleivane pleide å spille i lokalmiljøet på Rykene er Marit ikke i tvil om.

Møysomt
Inne i boden er en del av utstyret fjernet på grunn av renovasjonen, men det store verktøyet står på sin faste plass. Symaskin til tykt lær, lærkutter, slipelær, pussemaskin og reparasjonsbenk fyller nesten opp det lille lokalet.
– Du kjenner det lukter skomaker her. Alt utstyret er her og det virker. Og Kleivane var en nøysom mann, det ser man på alt utstyret som står her, sier Øiestad og peker på en godt brukt skomakerbenk med et påmontert stativ som Kleivane brukte til å sette stokken i for å understreke poenget sitt.
Til reparasjonsbenken hører også en stol som selv har gjennomgått et par reparasjoner. Bena er spent sammen med et stykke lær og ryggplata ser ut til å ha startet sin historie med en annen funksjon før den ble stolrygg.

Tidsvitner
Resten av utstyret er ryddet inn på loftet i låven på Gamle Øiestad gård for at det ikke skal bli ødelagt under renoveringen. Innholdet i esken forteller at lite er blitt kastet gjennom årenes løp. Nyheter om krig og Nitriden på Eydehamn preger gamle aviser fra Tiden, Vestlandske Tidende og Agderposten. En regning fra norsk maskinkompani i Oslo datert 1942 viser at krigen allerede hadde tvunget frem mangel på en del varer. Og stort og smått av skomakerutstyr er på plass.
– Denne liker jeg ekstra godt, sier Marit og holder frem en knøttliten skomakerlest som umulig kan passe sko for barn over tre år.
Gamle støvler, vintersko, ski og skistaver ligger også trygt plassert i eskene.
– Jeg husker godt at vi gikk opp til Kleivane for å fikse bindingene på skiene eller hvis bambusstavene gikk i stykker, mimrer Marit.

Når skomakerboden åpner dørene for publikum i høst vil sikkert flere av gjestene fra Rykene kjenne minnene strømme på, for andre kan et besøk gi en påminnelse om hvordan skikkelig håndverk ble utført før «bruk og kast-samfunnet» inntok Norge.

Sylvia Jacobsen fra Arendal kurser organisasjoner i hvordan de kan ivareta frivillige på en bedre måte, under Arendalsuka foredrar hun lokalt.

Kjenn dine frivillige, legg en plan, bryt ned barrierer for samarbeid og la de unge slippe til. Det er arendalsdama Sylvia Jacobsen sine stalltips til organisasjoner i Arendal som ønsker seg flere frivillige og som vil få mer ut av frivilligheten.

Store og små
Arbeidsinnsatsen som legges ned av frivillige i lag, foreninger og oganisasjoner i Norge tilsvarer omtrent 138 800 årsverk. For idrettslag, korps, lokale scener, festivaler og hjelpeorganisasjoner er frivilligheten helt uunnværlig. Mange opplever stor oppslutning fra lokale ildsjeler som gjerne legger ned gratis arbeidstimer og har et stort frivilligkorps å holde styr på, andre sliter med å få tak i nok frivillige til å dekke over oppgavene de trenger hjelp til. Uansett hvilken situasjon organisasjonen er i mener Jacobsen det er viktig at lokale ledere setter seg inn i hvordan de best kan styre sine frivillige slik at de blir motivert til å gjøre en god jobb videre.

Hjemme best
Jacobsen har bakgrunn fra arbeid med frivillige gjennom arbeid i Redd Barna og TV-aksjonen. I dag er hun ansatt i det danske selskapet Ingefair som kurser organisasjoner i ledelse av frivillige. I 2013 etablerte det danske selskapet seg i Norge og Jacobsen som jobber fra Arendal er den eneste norske ansatte. Det betyr reising over hele landet for å holde kurs. 19. august, under Arendalsuka, får hun mulighet til å jobbe med organisasjoner i hjembyen sin. På Munkehaugen kultursenter skal hun og en av hennes danske kolleger holde tre miniforedrag som de har kalt «To-og-møter».

Under et av foredragene blir det presentasjon av den helt nye boka Jacobsen har vært med å forfatte som ansatt i Ingefair, «Slik leder du frivillige i ulike situasjoner».
– Det er en veldig praktisk bok, nesten en håndbok. Jeg mener at alle som jobber med frivillige burde sette seg inn i dette så de kan få mer ut av det, forteller hun.

Møtene er åpne for alle og Jacobsen ønsker velkommen:
– Det er en topp arena å dele erfaringer og gode tips, enten man er stor eller liten.

Økonomisk
Basen for det arbeidet frivilligorganisatoren gjør til daglig er enkelt:
– Ulønnede skal bli motivert på en annen måte enn andre, forteller Jacobsen og utdyper:
– Rekruttering av frivillige krever mye ressurser, og man har kanskje ikke tid og ressurser til å planlegge på en skikkelig måte. Da faller gjerne frivilliggruppa gjennom og da mister man i realiteten noe man har brukt mye krefter på å bygge opp.

Hun mener en av de store fallgruvene for organisasjoner og bedrifter som benytter seg av frivillig arbeid oppstår når lederne ikke forstår hvor stor ressurs frivillige er, både innen arbeidskraft og økonomi.
– Mange sier nok at de ser verdien av det frivillige, men gjør de virkelig det? Jeg har lyst til å bruke et eksempel fra Skral festival hvor jeg nettopp har jobbet med frivillige og hvor de gjør en god jobb. Det er masse frivillige der og noen av dem jobber i baren. Dersom de frivillige som jobber i baren trives på jobb blir det god stemning som smitter over på kundene. Og når det er god stemning i baren selger man mer. Der ser du at det er god økonomi i å ta vare på de frivillige også.

Enda mer lokalt, i Arendal, peker hun på at støtte til kultur og sport hvor frivillige oftest er involvert, stadig kuttes når kommunens budsjett skal gå i hop.
– Hvis ikke ledelsen ser omfanget av arbeidet de frivillige gjør er det vanskelig å få samarbeid i andre ledd. Jeg ser i Arendal at det første som skjer er at de skjærer ned på frivillige. Hele ledelsen i Arendal kommune skulle gjerne fått kommet på et kurs hos meg, smiler hun.

HER ER JACOBSENS STALLTIPS TIL LAG OG FORENINGER I ARENDAL:

– Kjenn dine frivillige! Husk på bursdagen deres og vit hva som motiverer dem.
– Legg en plan for hvordan du skal bruke ressursen frivillige på en best mulig måte
– Ikke se på andre lag, foreninger og organisasjoner som konkurrenter om kreftene, men jobb sammen
– Slipp til ungdommen!

Flinkisarendal
På tross av kommunale kutt, mener Jacobsen det gjøres mye riktig når det kommer til frivillighet i Arendal. Hun berømmer koordineringen organisasjonen Med hjerte for Arendal gjør gjennom å binde frivilligorganisasjoner, engasjerte sjeler, lag og foreninger sammen.
– Det har skapt et forum hvor det er fokus på å bryte ned barrierer mellom forskjellige aktører. Jeg er opptatt av at når det gjelder frivillige er vi ikke konkurrenter, og der er Arendal langt fremme.

Jaocbsen trekker knapt pusten før hun fortsetter med å snakke om Arendalsuka, hun mener det danner en viktig base for lokale organisasjoner til tross for at den politiske festivalen tiltrekker seg folk fra hele landet.
– Arendalsuka er kjempebra. Der kan man knytte kontakter og det er en perfekt arena for det. Det er masse frivillige, organisasjoner, næringslivstopper som sitter på mye penger og kan investere, sier hun.

– Husk bursdagen!
Noen ting mener likevel Sylvia lokale aktører kan bli bedre på. Hun mener det er viktig å vite hva som gjør at de frivillige trives med arbeidet og blir motivert, i tillegg til at man må se hver enkelt.
– I mine kurs snakker vi mye om å kjenne sine frivillige og ivareta dem på en god måte. Man må se hver enkelt og det tar tid å bli godt nok kjent til det. Et enkelt eksempel er at man huske på bursdagen til de frivillige, også skal man vite hva som motiverer dem. Jeg vil gjerne gi et eksempel fra Canal Street som har holdt på i mange år. De har klart å skape det fundamentet en fellesskapsfølelse er for de frivillige. Folk føler seg så velkommen at folk som er nye i byen gjerne melder seg på for å bli kjent.

Slipp inn ungdom
Arendals tidende har ved flere tilfeller skrevet om ungdom som slipper til med lederverv i lokale lag og foreninger, sist i mai da avisen skrev om hvordan Aust-Agder idrettskrets satser på unge kvinner. Marthe B. Fossestøl(22) ble valgt til ny nestleder i Aust-Agder idrettskrets. 28 år gamle Idunn T. Christensen er leder i Arendal idrettsråd. Sylvia Jacobsen klapper i hendene sammen med mange andre når hun leser disse nyhetssakene, men hun har et ankepunkt.
– Skal det ikke være en selvfølge at de unge slippes til? Det bør vel ikke skje så sjelden at det blir en nyhetssak.

Hun mener særlig idrettslag i Arendal bør være flinke til å slippe til de unge i ledervervene og ikke kun som frivillige eller i sentrale stillinger uten ansvar for prioriteringer eller økonomi.
– Idrettslag disponerer masse penger, og det kan være skummelt å la unge driftige folk prøve seg, men de kan faktisk bruke penger mer fornuftig om med nytenkende løsninger om de bare slippes til. Ofte er det de samme som blir valgt inn gang etter gang og det kan hindre unge i å stille til valg. De vil kanskje, men tør ikke prøve. Når man har gjort samme jobb i mange år blir man fort gående i samme tralt og det blir liksom et kaffeslaberas hver gang. Det kan skape frustrasjon, misnøye og konflikter i organisasjonen. Det er lettere sagt enn gjort, men det finnes kurs for det også, smiler den arendalsbaserte kursholderen.

Selskapet Aviation Flight Training  Academy ønsker å starte flyopplæring og vurderer ruteflygninger fra Gullknapp flyplass.

I slutten av august  får Gullknapp flyplass trolig godkjenning som teknisk operativ flyplass. Deretter kan flyplassen være i drift fra mars neste år. Det ønsker det norskeide selskapet Aviation Flight Training  Academy å dra nytte av.

Opplæring
Flyopplæringsselskapet utdanner piloter, driver med kursing og oppdatering av sertifikater. Selskapet er i dag basert i Latvia og har i tillegg virksomhet i Finland, Østerrike, Spania og Norge.  Torsdag forrige uke var Per Sture Ottesen fra selskapet på besøk på flyplassen i Froland og var svært positiv til å starte virksomhet på flyplassen etter en mulig åpningsdato i mars.
– Det vi ser på Gullknapp er at den kan være veldig nyttig for oss. Flyskoler er lite populære på store flyplasser og elevene er heller ikke tjent med mye trafikk. I den grad man har behov for trening med mye trafikk oppsøker man heller det, sa Ottesen etter et møte med flyplassjef Jan Morten Myklebust.

Opplæringen til å bli kommersiell pilot går over 15 måneder og innebærer 120 timers opplæring. Både flyvetrening og klasseromstrening vil eventuelt foregå på Gullknapp.

Nyttig
For flyplassen i Froland er det positivt å dra til seg virksomhet så snart som mulig etter at den kan åpnes for kommersielt bruk.
– I en oppstartsfase er all aktivitet positivt for oss, og en flyskole vil medføre aktivitet. Vi vil også snakke om taxi, charter og mindre ruter etter hvert, sa Myklebust.

Oslorute
Som et første trinn i den kommersielle historien til Gullknapp flyplass har ruter til Bergen og Stavanger lenge vært skissert. Etter nedgangen i oljenæringen har etablering av disse rutene blitt satt noe på vent. Under møtet torsdag diskuterte Myklebust og Ottesen imidlertid mulighetene for å samarbeide om å klare å etablere ruteflygninger til Oslo i tillegg til et mulig tilbud til lokalt næringsliv. For til tross for at det kanskje høres råflott ut for en bedrift å leie sitt eget fly til hovedstaden tror Ottesen det kan være kostnadsbesparende for enkelte.
– Vi kan ta Arendal Bergen som et eksempel. Det tar omtrent en time å fly, noe som koster omtrent 15.000 kroner. Hvis ti stykk da flyr tur retur snakker man om 750 kroner per billett. Å fly business fra Kjevik koster gjerne det dobbelte, mente Ottesen.

Finansiering
Dersom flyplassens godkjenninger nå kommer som forventet vil flyplassjef Myklebust bruke deler av høsten og våren på å få nødvendig samarbeid med flyoperatør på plass. Da venter også en frierrunde til Arendal og Froland kommuner i tillegg til Aust-Agder fylkeskommune og næringslivet.
– Vi forventer å sette opp en rute med en flyoperatør, men det er risikofullt. Når vi gjør det må det ligge en garanti i bunn, da må vi ha dialog med både Arendal kommune, Froland kommune, Aust-Agder fylkeskommune og næringslivet, avsluttet Myklebust.

Ved årsskiftet var det drøyt 20 000 personer fra Arendal som var sysselsatte. I dag kan vi plassere dem alle i 17 ulike næringer. Forskjellene mellom kjønnene er som ventet ganske store.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer detaljerte tabeller over hvilke bransjer folk fra Arendal jobber i om dagen. 20 023 personer fra Arendal er – i mer eller mindre grad – i lønnet arbeid. Fordelt på kjønn teller vi 10 292 sysselsatte menn, og 9 731 kvinner.

Bedre kvalitet

– I fjor ble rapporteringen til NAV samordnet med rapportering til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen, forteller SSB på sine nettsider.
A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstaker­forhold enn tidligere.
– Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommune­nivå fordelt på alder og næring, forteller SSB.
Den nyeste tabellen viser at det er 2 587 704 personer i Norge som er sysselsatte. En liten overvekt av menn er det; 1 362 757 – mot kvinneantallet på 1 224 947.

Største bransje i Arendal
Alt i alt er det bransjen «Helse- og sosialtjenester» som er størst blant innbyggere i Arendal kommune. Det er ingen overraskelse. Så mange som 4   906 personer herfra jobber innen dette fagfeltet. Hvor de jobber betyr ingenting, da statistikken er ført etter bostedsadresse.

Bransjen «Varehandel, reparasjon av motorvogner» er nummer to i Arendal, med 2 880 personer inkludert. Som navnet tilsier, så er det her både butikk­medarbeidere og folk på bilverkstedet.

I bransjen «Industri» finner vi 1 816 fra Arendal, og herunder er produksjon av alt mulig – fra klær og trykksaker, via biler, til møbler og duppedingser.

Fordelt på kjønn i Arendal er det naturlig nok store forskjeller.

Blant mennene er det nesten dødt løp mellom «varehandel og reparasjoner av motorvogner» og «Bygge- og anleggsvirksomhet», med om lag 1 500 i hver gruppe.

Blant kvinnene kommer «Helse- og sosialtjenester» suverent på topp, med 3 905 av de 9 731 kvinnelige sysselsatte fra Arendal. Der er fire av ti arendalitter av kvinnelige kjønn. Varehandel er nummer to med 1 364 kvinner.

Én av fem i helse
I hele Norge er det bransjen «Helse- og sosialtjenester» som er klart størst, med 20,6 prosent av alle sysselsatte i Norge. «Varehandel, reparasjon av motorvogner» følger med 13,5 prosent – og «Industri» som nummer tre med 8,3 prosent.

Fordelt på kjønn ser vi at «Bygge- og anleggsvirksomhet» er størst blant menn i Norge, med 14 prosent. Hos kvinnene er «Helse- og sosialtjenester» klart størst med over 35 prosent.Statistikken til SSB inkluderer 17 ulike næringsgrupper.

I dag kan vi presentere en komplett oversikt over hvor mange fra Arendal som jobber i hver av disse, fordelt på kjønn.

NAV Aust-Agder bidrar med egne miniforedrag og møter mellom arbeidssøkere og arbeidsledige under Arendalsuka. 

I tillegg til å ha stand i politisk gate arrangerer NAV i Arendal i år egne foredrag og debatter på kontorets kantine fra tirsdag 16. august til fredag 19. august.

NAV talks
Miniforedragene og debattene har NAV valgt å kalle NAV-talks, og de vil handle om alt fra integrering og arbeidsmarked til arbeidet NAV gjør med tilrettelegging for mennesker med funksjonshemminger.
– Arendalsuka er en nasjonal arena for politikk og samfunnsspørsmål. På hovedprogrammet i år er to sentrale tema, arbeidsliv og integrering, som er noen av våre kjerneoppgaver. Det naturlig at vi bidrar til å fylle ut bildet, sier direktør Hilde Høynes.

Jobbsjans
På standen NAV vil ha i den politiske festivalens standgate skal NAVs egne medarbeidere være på plass for å svare på spørsmål om jobbmuligheter, rekruttering og selvbetjeningsløsningene NAV tilbyr sine brukere.

I løpet av uka kan arbeidssøkere også møte arbeidsgivere personlig. Hver dag arrangeres jobbsjansen, med arbeidsgivere som promoterer ledige jobber i sine bedrifter, forteller NAV i en pressemelding de har sendt ut i forkant av Arendalsuka.

En ny undersøkelse publisert av forsikringsselskapet gjensidige viser at hele 38 prosent i Aust-Agder har opplevd å få mobilen ødelagt av vann og fukt.

I en pressemelding opplyser Gjensidige at de i ferieukene får flere hundre skademeldinger om ødelagte telefoner hver dag.

På skåla
Toalettuhell er blant de vanlige forklaringene.
– Typiske forklaringer i skademeldingene om sommeren er at mobilen falt i bakken, ble gjenglemt eller mistet i vannet. Mange glemmer den også på flyet, biltaket eller får den stjålet på ferie i inn- og utland. Utrolig nok er det også mange som mister mobilen sin i do, også i ferien, skriver forsikringsselskapet.

Tyveri
I undersøkelsen som er utført av Ipsos svarer nesten like mange, 38 prosent, at de har opplevd å få mobilen ødelagt av å miste den i bakken. Kun tolv prosent melder om at telefonen er stjålet, men selskapet advarer likevel mot lommetyver i ferietiden.
– Vi er til tider litt godtroende. En åpen jakkelomme eller veske er en lett utfordring for en utspekulert tyv. Pass spesielt godt på mobilen når du er ute på byen, bussen, restaurant eller andre steder med mange mennesker. Det er heller ingen hemmelighet at mange mister eller blir frastjålet mobilen når de er «ute på byen» og er påvirket av alkohol, melder Gjensidige.

NHOs teknologiorganisasjon Abelia utfordret lederne av Unge Høyre og Kristelig folkepartis ungdom på å snekre sammen en bedre norsktime under foredrag i Telenors telt under Arendalsuka i ettermiddag. 

Kristian Tonning Riise fra Unge Høyre mente økt fokus på å lære å lære er viktig når informasjon blir stadig lettere tilgjengelig. Han brukte som eksempel at elevene kan lære hvordan man endrer en setning ved å stokke om på ord, istedenfor å kun lære hvilke ordgrupper de forskjellige ordene tilhører. 

Ida Lindtveit fra Krfu snakket om å lære ferdigheter som å snakke og skrive. Hun valgte å fokusere sin fiktive norsktime mot innvandrere til Norge. Hun mener disse aller best kan lære norsk helt uten lærebøker og ved å plassere dem rundt omkring i forskjellige arbeidsplasser hvor de kan lære gjennom samhandling med kolleger og kunder. 

I kveld klokken 18.00 kan du se lederne for alle ungdomspartiene med moderparti representert på Stortinget i Arendal kulturhus. 

Norges plass i en usikker verden var tema i en av debattene som sparket Arendalsuka 2016 i gang for alvor.

Brexit, kuppforsøk i Tyrkia, terror, Russlands annektering av Krim-halvøya og det kommende valget i USA ble trukket frem som et bakteppe av Øystein Djupedal, leder for programkomiteen i Arendalsuka. Han ønsket velkommen til den første store debatten i årets utgave av det ukeslange, politiske arrangementet.

Feig utenriksminister
Et av de store temaene i debatten var forholdet til Russland. Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt var ikke snauere enn å mene at utenriksminister Børge Brende fra Høyre mangler mot, og sa han burde ta mer til orde for dialog med eksempelvis Russland, i stedet for at regjeringens utsending er en fiskeriminister fra Fremskrittspartiet, som heller bidrar til å legge lokk på dialogen.
– Det stunder åpenbart mot valg. Det å være forsiktig i utenriks- og sikkerhetspolitikk tar jeg som et kompliment, svarte Brende.
Han sa det er en stor fordel å være forsiktig og tilbakeholden utenrikspolitisk nettopp nå i en tid med politikere med løsere tøyler i andre land i verden.

Dialoglinjen
Huitfeldt fikk noe støtte fra generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité på at dialog er vesentlig for å ha et godt naboskap med landet i øst, som strekker seg gjennom elleve tidssoner.
– Vi må være realistiske. Samlet tror jeg avskrekking og dialog er den beste måten å møte Russland på i dag, sa hun.
Cecilie Hellestveit, seniorforsker i International law and policy institute, sa at Norges problem er å være en liten nasjon i verden der nå kanskje store nasjoner skal spille om ordenen, som har vart siden den kalde krigens slutt på 1990-tallet.

Flest kvinner
–Dette er den første utenrikspolitiske debatten jeg har vært i med et flertall av kvinner, sa leder av utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, Arbeiderpartiet, til applaus fra salen.
Utenriksminister Børge Brende fra Høyre, leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt, Arbeiderpartiet, generalsekretær Hilde Frafjord Johnsen i Kristelig Folkeparti, Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Cecilie Hellestveit, seniorforsker i International law and policy institute og forskningssjef Asle Toje i Det norske nobelinstitutt deltok i debatten om Norges plass en tid med stor usikkerhet i verdenspolitikken. Hvor går utviklingen, hvilke veivalg har landet og hva er mulighetene, var viktige ledetråder for debatten, som ble ledet av sjefredaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

Stor interesse
Arendal kultur-og rådhus var ikke helt fylt til randen av de omtrent 700 plassene i Store Torungen. Rundt 500 mennesker fikk servert utenriks- og sikkerhetspolitikk i salen mandag ettermiddag, med bakgrunn i at utenriksministeren holder på med en stortingsmelding om Norges utenrikspolitiske veivalg. Den skal, ifølge Brende, også debatteres etter Arendalsuka og frem mot den presenteres neste vår. – Vi tror denne debatten vil kunne gi viktige innspill, lokket Arendalsuka i sin invitasjon.

Flertallet i kommuneplanutvalget gir O.G. Ottersland AS anledning til å legge planene om å bygge ut Harebakken senter frem for politisk behandling.

Kommuneplanutvalget i Arendal hørte på rådmannen og gikk inn for forslaget om å godkjenne et justert planprogram for utbygging av senteret, og samtidig advare om at en reguleringsplan som strider strider mot rekkefølgebestemmelser i den regionale planen for senterstruktur og handel, vil bli avvist.

Justering
Planprogrammet, som skal legge grunnlag for en reguleringsplan, ble behandlet og sendt på høring i fjor høst. Da ble det satt krav til blant annet at det måtte holdes folkemøte.
–Jeg kan ikke se at det har vært holdt noe folkemøte, og planprogrammet er i strid med det forrige vedtaket vi gjorde, sa Sosialistisk Venstrepartis Einar Krafft Myhren.
Også Cathrine Høyesen Hall fra Venstre og Senterpartiets Milly Olimstad Grundesen uttrykte skepsis til utbyggingsplanene.

–Gi muligheten
Torbjørn Nilsen fra Fremskrittspartiet og Roar Gundersen fra Høyre stilte spørsmål ved konsekvensene av å avvise planprogrammet og om ikke utbygger bør få mulighet til å legge frem et reguleringsforslag som ikke strider mot planen for senterstruktur og handel. Nilsen mente at det bør være mulig å få til en plan som ikke strider mot nasjonale føringer og støttet å legge saken ut på høring. Vanja Grut, Arbeiderpartiet, mente det er like greit å stoppe saken nå fremfor at det skal brukes offentlige midler på at folkevalgte skal avvise saken enda en gang senere, om et kommende planforslag er i strid med bestemmelsene. Myhren fremmet forslag om avvise planprogrammet fordi tidligere krav ikke er fulgt opp, men det falt med fem mot fire stemmer.
Rådmannens forslag ble dermed vedtatt mot Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Et tilleggsforslag fra Høyre om at kravene om folkemøte fra forrige vedtak må følges opp, ble enstemmig vedtatt.

Knutepunkt
Benedikte Nilsen fra Høyre, som flere ganger har ligget i konflikt med sentereier Ole G. Ottersland, mener sentereieren bør få muligheten til å legge frem en spennende plan i et område som langt på vei er blitt et knutepunkt i Arendal.
–Alle mennesker har vel rett til å levere et forslag til en plan? Men den må vel da passe perfekt inn i vår og da må vi ha et samarbeid og det skjer vel ikke, sa hun.
Ole Glenn Tverrmyr fra Kristelig Folkeparti mente også at det er greit å la selskapet levere et forslag til reguleringsplan, men understreket at han er skeptisk for konsekvensene for sentrum i Arendal.

En etasje til
Ottersland-selskapet har ønske om å bygge på 4.000 kvadratmeter over den sørøstre delen av kjøpesenteret, tilbaketrukket fra fasaden mot boligene som ligger på Tamburodden. Senteret inneholder i dag 60 butikker og har parkering til 700 kjøretøy. Eierselskapet ønsker å bygge på for å kunne huse kontorer og tjenesteyting og noe storhandel.
I den nye runden onsdag var det et revidert planprogram som ble behandlet, der selskapet har flyttet noe på plasseringen av påbygget på taket.

Først veiløsning
Rådmannen viser til regional plan for senterstruktur og handel, som slår fast at det ikke tillates utbygginger i området før fremtidig trafikkavvikling er løst for både gjennomgangstrafikk på E18 og lokaltrafikk. Denne planen har både bystyret i Arendal og fylkestinget i Aust-Agder sluttet seg til. Selv ikke om det gjøres en konsekvensanalyse som skulle vise at økt handel ikke påvirker handlemønsteret regionalt og lokalt, kan rådmannen anbefale å legge ut reguleringsplanforslag på høring.

Arendalsukas nyskaping med eget opplegg for barn og unge samlet mange på Torvet.

Den offisielle åpningen av den første Arendalsuka for barn og unge tirsdag var det partileder for det politiske partiet Venstre, Trine Skei Grande, som foretok. Partilederen gjentok flere ganger at arrangementet for barn og ungdom er det aller viktigste under hele Arendalsuka.
–Skal vi klare å ha demokrati som skal fungere i fremtiden må barn og unge vite hvordan de skal påvirke demokratiet, sa Grande.
Da hadde flere barn og unge med utenlandsk bakgrunn først fremført diktet «Det er draumen» av Olav H. Hauge på blant annet ti måneder gammel norsk, etiopisk og polsk, så tårene trillet på programansvarlig for barn og unges Arendalsuke, Helene Fladmark.

Ble grillet
Partilederen ble intervjuet av to av Aftenposten Juniors journalister, for anledningen arendalsbarn og måtte pent svare for seg. Hun ble blant annet stilt spørsmål om hun er redd for den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump, om hva liberalisme er, og ble svar skyldig da hun ble grillet på hvilket tema hun synes er mest kjedelig å snakke om.
–Det tør jeg ikke si, for da står det noen på en stand der borte og blir lei seg, forsøkte hun seg.
–Du må svare, parerte de unge revolverjournalistene.
Etter å ha stotret seg gjennom en tankerekke kom hun frem til at hun måtte få tenke litt på det, og dermed var det hele glemt og intervjuet dreide over på hva katten hennes heter og hvorfor den ikke er med til Arendal.

Drømmeverksted
I et samarbeid mellom organisasjonene og foreningene Med Hjerte For Arendal, Kirkens Bymisjon, Refugees Welcome to Aust- Agder, Ungdom møter ungdom og mottaket for enslige mindreårige asylsøkere, EMA Hove var det duket for barn og ungdom å vise frem sine drømmer på Torvet i et eget drømmeverksted. Her kunne de både tirsdag og torsdag tegne og skrive om det de har på hjertet med løfte fra arrangørene om at sammen vil det bli arbeidet for å gjøre flere drømmer virkelige.

–Det som kommer inn tar jeg bilder av, skriver om og tar med i det videre arbeidet med kommunedelplanen for tidlig innsats, forteller Lisbeth Iversen i Hjerte for Arendal.
Benedikte Nilsen, leder av mottaket for mindreårige asylsøkere på Hove, var også på plass under åpningen. Hun fortalte at guttene hun har ansvar for, skal være med på integrering selv om mottaket legges ned fra oktober.
–Dette er starten på reisen deres og vi jobber for at guttene skal være samfunnsborgere, sier Nilsen.
Hun forteller at mottaket som i fjor huset 40 enslige mindreårige gutter nå teller 20 personer og at mange har flyttet. Det synes hun er veldig leit, men gleder seg over at UDI har gitt klarsignal at Arendal får være pilotprosjekt der de mindreårige selv kan velge om de vil bli i kommuen eller flyttes andre steder.

Etter halvannet år med forberedelser starter Gatejuristen opp tilbud i Arendal.

Tirsdag under Arendalsuka åpnet ordfører Robert Cornels Nordli offisielt Gatejusristens tilbud i Arendal. En gang i måneden skal organisasjonen gi gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer, tilbudet har fått navnet Satelitt. Gatejuristen organiseres gjennom Kirkens bysmisjon og gir nå gratis rettshjelp til mennesker i 14 byer over hele Norge.

Tre frivillige
I avdelingen i Arendal skal advokat Lars F. Hvalgård-Bakke  fra Hald og Co. jobbe frivillig sammen med to studenter. Hvalgård-Bakke fortalte at hans firma har vært på utkikk etter en mulighet for å kunne hjelpe til i et system som fungerer.
– Vi ønsker å gi rettshjelp til de som har behov for det, men det er vanskelig å finne en ordning som fungerer. Det er grunnen til at vi har valgt å hjelpe til her, sa han til Arendals Tidende under den offisielle åpningen.

Mirell Kirchner er jusstudent og skal bistå Hvalgård-Bakke i det frivillige arbeidet, hun har også jobbet frem mot å få etablert en egen avdeling av Gatejuristen i Arendal i halvannet år. Med seg på laget ønsker de to frivillige i tillegg en ekstra jusstudent.

Variert
Frem til nå har Gatejuristen hjulpet til i 2500 saker hvert år, og totalt er 150 frivillige jurister, advokater og jusstudenter sysselsatt der. Tilbudet skal hjelpe der mennesker ikke har fått den økonomiske bistanden de har krav på, eller på andre måter ikke har fått oppfylt sine rettigheter.

Dobbelt tilbud
I første omgang skal Satellitt, tilby hjelp en gang i måneden, men tilbudet kan bli utvidet dersom det er behov for det. Hjelpen skal tilbys på Kafe Katedral under Trefoldighetskirken og på T5-senteret.

– Å møte opp på et kontor til en bestemt tid kan være vanskelig dersom man er rusmisbruker. Så vi prøver å være der disse menneskene er. Vi vil være både på Kafe Katedral og på T5-senteret sånn at det blir tilbud både til de som ruser seg, og de som har ruset seg, fortalte Ole Botnen Eide som er fungerende leder for Gatejuristen i Kristiansand.

– En glede
Ordfører Robert Cornels Nordli var på plass for å klippe den røde snora under åpningen.
– Jeg er veldig gla for å kunne åpne opp et sånt tilbud som dette. Vi vet at mennesker som har eller har hatt rusproblemer har nytte av det. Vi er opptatt av at de skal få hjelp til å løse sine hverdagsutfordringer, og nå kan disse menneskene få hjelp på et mye tidligere stadium. Ikke minst kan de få de rettighetene de har krav på, sa han.

Human-Etisk forbund inviterte fire forskjellige mennesker til å snakke om kjærlighet i Kulturstua i sentrum under Arendalsuka.

Filosof Morten Fastvold ledet samatalen mellom Kjell Haltorp som er grunnlegger av menigheten Sørlandskirken, Amina Bitar som er bystyrerepresentant for Sosialistisk Venstreparti i Arendal og muslim, Åsta Ledaal som er sogneprest fra Trefoldighetskirken og Hans Christian Nes som er livssynsrådiver i Human-Etisk forbund. De fire paneldeltakerne ble utfordret på å fortelle hva kjærlighet er for dem.

Handling
Sogneprest Åsta Ledaal åpnet med å fortelle at hun mener all kjærlighet har utspring i Gud.
– Så tenker jeg også at kjærlighet ikke bare en fine ord. Det er handling og det synes jeg Jesus viser på en fortreffelig måte, sa hun og la til at hun er veldig stor fan av Jesus.
Deretter leste Ledaal opp Paulus’ korinterbrev om kjærlighet hvor blant annet sitatet om tro, håp og kjærlighet er hentet fra.
« Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.», leste Ledaal.
Dette ble også trukket frem av Kjell Haltorp.

Ledaaal fortsatte med å fortelle at hun mente kjærlighet handler om å se noen og bli sett.
– Det handler om å se andre mennesker, å komme hjem og se at gulvene er blitt støvsugd og moppet, det synes jeg er kjærlighet, sa hun.

Alt
Amina Bitar trakk frem at kjærlighet i koranen omfatter absolutt alt og alle.
– Vi har en plikt til å elske alle mennesker på jorden. Ingen en perfekt, men det er målet, sa hun.

Bitar trakk også frem at for muslimer er det slik at den som ikke gir kjærlighet og tilgivelse, heller ikke kan motta det.

Medmenneskelighet
Hans Christian Nes fra Human-Etisk forbund pekte på at kjærlighet er helt sentralt for alle mennesker.
– Vi kan forestille oss om det er mulig å leve uten kjærlighet, og det sier vel noe om det medmenneskelige i dette, sa han.

Nes trakk frem det han kalte et nøkternt humanistisk utgangspunkt, og pekte på at alle mennesker har en eksistensiell ensomhet, og at kjærlighet er en mulighet for oss mennesker til å oppleve fellesskap.

Variert
Utover i samtalen diskuterte panelet hvordan verset de to kristelige representantene trakk frem nesten definerer kjærligheten som en person og hva det gjør med synet på kjærlighet, hvor mye man skal tåle i kjærlighetens navn, om kjærligheten forsvinner når to parter skiller seg, om idealene om kjærlighet er for vanskelige å leve opp til og om det egentlig er riktig å leve etter den gylne regel som sier at man skal gjøre mot andre slik man vil at de skal gjøre mot deg.

Anbudskonkurransen om bygging av ny barne- og ungdomsskole på Tromøy er i gang. Fristen for å gi tilbud til kommunen går ut i november i år.

I begynnelsen av forrige måned ble invitasjonen til å levere tilbud på bygging av den nye 1-10 skolen lagt ut i den norske, offisielle databasen for offentlige innkjøp Doffin og i EU-systemet Ted. Ifølge grovanslaget fra Arendal Eiendomsforetak KF er prislappen på skolebyggingen, inkludert grunnarbeid og opparbeiding av ny vei, på 296 millioner kroner. Innen 24. november i år må aktuelle entreprenører, som vil være med i konkurransen ha levert sine pristilbud og løsningforslag for det nye skolebygget på Tromøy. Arendals Tidende skrev i oktober i fjor om at eiendomsforetakets styre har vedtatt at skoleprosjektet skal gjennomføres med nye retningslinjer, som skal forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Les også: Strammer reglene for å unngå dumping

710 personer
Den nye skolen, som erstatter dagens Roligheden skole, skal ha grendehusfunksjon og flerbrukshall og skal dimensjoneres til å huse 630 elever og 80 ansatte. I anbudskonkurransen legges det opp til at tilbydere skal levere tilbud som totalentreprise for skole med uteanlegg, i tillegg til å komme med en prislapp på hva det vil koste å rive den eksisterende ungdomsskolen.

To års byggetid
Ifølge opplysningene publisert på doffin.no er det planlagt byggestart på Roligheden i slutten av mars neste år. Da skal etter planen grunnarbeidene og opparbeiding av samferdselsanlegg nærme seg slutten. To år senere, 27.mars 2019, opplyses det i anbudsgrunnlaget, er det planlagt at nye Roligheden skole skal stå ferdig til bruk. Det skal være det mest økonomisk fordelaktige tilbudet vurdert mot kriterier og krav i konkurransegrunnlaget, som avgjør hvilken entreprenør som vinner kontrakten.

Entreprenørselskapet Bertelsen & Garpestad AS har fått oppdraget med å lage samferdselsanlegg og råtomt til den nye skolen på Roligheden på Tromøy.

I konkurranse med fire andre entreprenørselskaper var det Egersund-firmaet, som ifølge Arendal Eiendom KF, leverte det beste tilbudet og har fått kontrakten på samferdselsanlegg og råtomt til den nye 1-10 skolen ved Tromøyhallen verdt 39,9 millioner kroner. Avtalen mellom det kommunale eiendomsforetaket og entreprenøren ble inngått i juli etter en anbudskonkurranse. Ifølge Arendal Eiendom KF var et grovt anslag på kostnaden til ny vei og grovplanering på 47,2 millioner kroner, mens hele skoleprosjektet grovt er beregnet til å koste 296 millioner kroner. Det er 36 millioner kroner mer enn det bystyret har bevilget til bygging av den nye skolen.

Les også: Vedtok Roligheden-bygging

Dette skal gjøres
Ifølge eiendomsforetaket skal det bygges en adkomstvei med to kjørefelt på 850 meter til den nye skolen fra Færvik bo- og omsorgssenter med en stigning på fem prosent. Det skal anlegges gang- og sykkelvei i forbindelse med veien, samt bussløsning og bringe- og henteområde langs den nye veien. Bak Tromøyhallen skal det bygges 60 parkeringsplasser, der ti av dem er tilpasset for elbil. Veibelysning og fjellsikring skal på plass, vann, avløp og elforsyning og overvannssystem skal anlegges. Fjellhøyden sør for idrettshallen skal sprenges ned til 53,5 meter over havet og dermed gis det plass til et skoleanlegg på en universelt utformet tomt på 20.000 kvadratmeter.

Les også: De har undervist over 800 elever på Roligheden skole

–Starter i september
Ifølge eiendomsforetaket er oppstarten av anleggsarbeidene i løpet av høsten 2016 og planen er at denne delen av skoleutbyggingen skal være ferdig innen juni neste år. Sannsynligvis kommer gravemaskinene til å rulle inn i området i neste måned. Fortsatt gjenstår noen formaliteter for entreprenørselskapet, som også er ansvarlig søker i totalentreprisen for grunnarbeidene.
– Det betyr igjen en de formaliteter/søknader som skal behandles og på plass før vi kan sette spaden i jorda. Eksakt oppstartdato er derfor noe usikkert per dags dato, men antas medio september, opplyser prosjektleder Bjørn Ivar Nedrejord i Bertelsen & Garpestad til Arendals Tidende.

Plast i havet fikk stor oppmerksomhet av både klima- og miljøministeren og de grønne vaktbikkjene på Stortinget.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen, Rasmus Hanson fra Miljøpartiet De Grønne og Iselin Nybø fra Venstre var blant deltakerne da Grid-Arendal og organisasjonen Hold Norge Rent inviterte til foredrag og debatt om marin forsøpling under Arendalsuka onsdag. Mer spesifikt handlet mye av debatten om plastsøppel og hva som kan gjøres for å løse problemet som stadig er økende.
–Plast er viktig og nyttig, men utgjør et alvorlig miljøproblem, sa statsråd Helgesen i innledningen til debatten.

Bildekk verstingen
Statsråden viste til Miljødirektoratet som har avdekket at gummien i bildekk står for den største mengden mikroplastikkavfall i havet i Norge. Mikroplastikk er plastbiter som er maksimalt fem millimeter store og svært vanskelige å se, men som blant annet også havner i magesekken hos fisk og andre sjødyr. Direktoratet holder på med en utredning av hva slags tiltak som må til for å få ned mikroplastikkmengden.
–Vi har lært ting. Gummi fra bilhjul er den største kilden til mikroplastikk. Det visste ikke jeg fra før, sa Helgesen.
Når gummien legges igjen i veikanten tar regnvannet det med seg ut i havet, rundt 4.500 tonn. Ifølge Miljødirektoratet er den nest største kilden til utslipp av mikroplastikk vedlikehold og maling av skip og fritidsbåter der 650 tonn havner i sjøen.

Hudpleieprodukter
Et annet problemområde som ble trukket frem er en type hudpleie- og kosmetiske produkter, som inneholder ørsmå plastbiter. Ved å bruke dem hjemme på badet er brukeren med på å forsøple havet. Heidi Savelli, fra FNs Miljøprogram fortalte tilhørerne om hva den verdensomspennende organisasjonen gjør for å få opp interessen og kunnskapen om marin forsøpling, om utdanningsprogrammer under utforming og ikke minst om en mobilapp som heter «Beat The Microbead», som kan brukes til å skanne kosmetiske produkter for å sjekke om de inneholder mikroplastikk. Tilhører Thomas Kiland-Langeland fra Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder stilte spørsmål om når et forbud mot mikroplast i hudpleieprodukter innføres i Norge. Helgesen hadde ikke et klart svar på det, men viste til Miljødirektoratet som ser på slike produkter som et betydelig problem. Statsråden hadde også et spontant forslag til produsentene om å finne en erstatning til innholdet i skrubbekremen.
–Det går an å bruke knuste aprikoskjerner i stedet for plast, kanskje? foreslo han.
Helgesen var tydelig på at problemet med mikroskopiske plastbiter i sum er så stort at det ikke skal mange internasjonale medieoppslag til før det kan bli stilt spørsmål ved kvaliteten på den viktige eksportvaren – norsk fisk.

Ga skryt
Statsråden ga skryt til mange i Norge for å være flinke i det daglig med å forhindre forsøpling, men poengterte at alle er ansvarlige for forurensning og må huske på at det faktisk er forbudet å forurense. Han trakk spesielt frem strandrydderne som holder på med en viktig oppgave. Han viste til at fiskerinæringen i Norge er en kilde til forsøpling gjennom eksempelvis tapt fiskeutstyr, men at næringen selv rammes av dette. Helgesen trakk frem at næringen er med i prøveprosjektet «Fishing for litter» i regi av Miljødirektoratet, et prosjekt fiskere angivelig står i kø for å være med på.

13,5 tonn avfall
Erlend Grimsrud fra Noregs Fiskarlag avdeling sør kunne fortelle statsråden at siden oppstarten i vår har rundt 20 båter fisket opp og levert inn 13,5 tonn avfall fra havet.

–Det er prosjekt som har vart i fem måneder. Jeg mener de 6.000 båtene vi har i landet har potensiale til å fiske 10.000 tonn per år, sa Grimsrud.
Fiskere som tidligere kastet avfallet tilbake i havet får gjennom prosjektet muligheten til å levere det inn til mottak i tildelte sekker der det blir håndtert på en bedre måte.
Grimsrud etterlyste forøvrig flere muligheter for fiskere til å levere inn avfall gratis, og at det er mangelen på dette som er flaskehalsen for norsk fiskerinæring. Han la til at fiskerinæringen er sitt ansvar bevisst og at hans forening vil legge opp til et arbeidsverksted for fiskerne på Skagerrakkysten med marin forsøpling på dagsorden.

–En statlig oppgave
Miljøpartiet De Grønnes talsmann, stortingsrepresentant Rasmus Hansson, sa det er en helt klar statlig oppgave å sørge for mottak av marin søppel som gjør det interessant for både båtturister, fiskere og andre næringer å drive opprydding i havet.
–Det er en statlig oppgave at vi får gode mottak som gjør det interessant å levere på land. Det er en kostnad, men Norge bør bare gjøre det. Det må komme og det vil gjøre det mer interessant å være strandrydder, sa han.
Han stilte spørsmål til statsråden om det, i den kommende nasjonale transportplanen der det legges opp til enda mer veier, vil bli gjort rede for mikroplastikkproblemet fra bilhjul.

–Vil vi få vite om mikroplastikk og havforurensing i NTP? spurte Hansson.
–Det vil ikke være unaturlig å problematisere dette spørsmålet, svarte klima- og miljøministeren.

Mener folk har våknet
Venstres Iselin Nybø ga uttrykk for at hun er svært fornøyd med at plastikkdebatten har endret seg i Norge på svært kort tid. Hun minnet om debatten som gikk da plastposeavgiften var på vei til å bli innført. Nybø mente at da var det aller mest interessante for mediene å prøve å få naglet en avgift på regjeringspartiet Fremskrittspartiet, og at den egentlige debatten ble borte. Hun sa avslutningsvis at debatten om marin forsøpling som nå i det senere har fått mer medieoppmerksomhet har gjort at debatten nå er inne på et riktigere spor.

Til helgen deltar Frode Fjelldal i NM i historisk bueskyting på Tingvatn i Vest-Agder.

Buene er hjemmesnekret, helst i barlind som er naturlig laminert tre. Alm, ask, hassel og lønn duger også. Buestrenga er laget av lin og pilene er alle utformet med hvert sitt formål.
– Denne har jeg laget for lengdeskyting, her har jeg laget alt selv, til og med fjøra, sier Frode og viser frem en pil som er lakkert i lilla og sølv.

Han legger noe unnskyldende til at fargene ikke er historisk riktige, men når man skal finne tilbake til sin egen pil blant dem som tilhører andre bueskyttere som skyter flere titalls piler er det greit med litt særpreg.

Vertslag
Vi befinner på Hove på Tromøy som er kjent for sin vikinghistorie. Nærmere bestemt handicapstranda hvor Agder vikinglag har ett av sine tre årlige vikingmarkeder i slutten av august. Vikingmarkedet er imidlertid ikke det eneste som foregår i vikinglauget om dagen. Til helgen braker det løs med NM i historisk bue ved Tingvatn fornminnepark.

Fakta om historisk bueskyting:

– Norge og England var blant landene hvor det ble brukt langbue. I østen og særlig hos osmanerne ble mindre buer kalt rytterbuer benyttet.
– Agder vikinglag ble startet opp i 2004 av Eli Solgaard og Gorm Helge Rudshinat Grønli
– Norsk langbuelag startet opp i 1999
– Langbueskyting deles opp i blinkskyting og lengdeskyting
– I blinkskyting er det langholdskyting med minst femti meter avstand, historisk runde med blink og bestemte avstander og jaktfelt hvor det skytes på dyrefigurer på forskjellige avstander.

Frode har vært aktiv i vikingmiljøet på Agder siden vikinglaget ble startet opp i 2004, og har holdt på med langbueskyting i flere år. Under vikingmarkedet på Hove er han ofte å finne på buebanen hvor han lærer unge og gamle om den typisk nordiske langbuen og historien som hører til.

Hjemmelaget
Historisk bueskyting skiller seg godt ut fra en del andre hobbyer på ett punkt: Nesten alt er hjemmelaget. Frode har laget buer til seg selv og til sønnen sin og prøvd og feilet for å se hva som fungerer. I endene er noen av buene styrket opp med bøffelhorn, heller ikke det helt tidsriktig dersom man skal være riktig pertentlig.
– De brukte jo det de hadde, så det var vel elg, hjort og okse det gikk i. Men moskus er greit å få tak i og greit å jobbe med, forteller Frode.

Tidsriktige vikingklær er det Frodes mor som syr, de brune skinnskoene er selvfølgelig også hjemmelaget og med seg har Frode også et skjold som han jobber med å få ferdig. Foran håndtaket er skjoldet styrket med jern, men på sidene har Frode brukt griseører av samme type man forer hunder med for å få det så tidsriktig som mulig. Når man skal gjenskape noe fra 1200 år tilbake i tid er man nødt til å være nokså kreativ i fremgangsmåten.

Tittelforsvar
Hvert år arrangeres NM hos forskjellige vikinglag rundt om i landet. I år er altså Agder vikinglag arrangør. I fjor tok Frode gull i lengdeskyting. Sønnen stakk av med gull i både skyting på blink og lengdeskyting. Om han forsvarer tittelen i år er Frode heller usikker på.
– Det var overraskende å vinne i fjor, jeg hadde nok ikke trodd det. Du vet aldri hva slags buer folk stiller opp med så vi får se hvordan det går.