«Fortet SMS» heter den arendalsutviklede appen, som i første omgang skal gjøre det lettere for unge flyktninger å bli integrert.

Allerede i juni ble prosjektet som skal gjøre det enklere for unge flyktninger å komme seg til og fra fritidsaktiviteter på en trygg måte presentert på et seminar i Arendal. Under Arendalsuka benyttet prosjektleder, idemaker og mottaker av Arendal kommunes frivillighetspris 2015, Rolf Josephsen, muligheten til å presentere mobilappen for et bredere publikum. Appen har nå blitt testet i flere runder og på nyåret skal den tas i bruk i Arendal.
–Det er hyggelig å kunne melde at det fungerer og at visjonen jeg hadde virker i praksis, sa initiativtageren til de fremmøtte i teatersalen på aktivitetshuset Kilden.

Ikke alene
Med seg på laget har han fått frivillighetsnettverket «Med hjerte for Arendal», Hisøy Idrettslag, Kirkens Bymisjon, Arendal Bokseklubb, Aust-Agder Idrettskrets, Rotary, Lions, Arendal Voksenopplæring og Arendal kommune. Finansiering av appen står blant annet Gjensidigestiftelsen og Extrastiftelsen for.
–Midt i integrering og inkludering oppstår det et behov for innovasjon, påpekte leder Lisbeth Iversen i Med hjertet for Arendal.
Josephsen gjorde et stort poeng av at for å skape den best mulige løsningen nytter det ikke å sitte alene, men at samarbeid på tvers er helt vesentlig for å lykkes. Ifølge Josephsen har også Norges idrettsforbund løftet blikket mot «Fortet SMS», ettersom det fra politisk hold har blitt poengtert at idretten i Norge er en av de viktigste integreringsarenaene.

Les også: Vil integrere flere med taxi-app

Tilstelninger ikke nok
Han mener det er vel og bra med fester og sammenkomster med innvandrere som presenterer seg for nærmiljøet, men at det er hverdagsintegreringen som er nøkkelen til suksess.
–Jeg tror nøkkelen til suksess er at de kommer ut der andre er. Fine tilstelninger er bra, men det holder ikke, sier han.
Josephsens tankegang er at det er enklere for folk å forholde seg til få enkeltpersoner når det skal integreres og inkluderes. Mobilapplikasjonen «Fortet SMS» fungerer slik at brukeren kan finne aktiviteter i nærheten og melde seg på. Samtidig kan brukeren melde transportbehov, der forhåndsgodkjente sjåfører fra Lions og Rotary får en kjøreliste og kan stå for kjøringen til og fra aktivitetene.
–Når ikke du har sertifikat og det ikke er et busstilbud kommer du deg ikke dit, poengterte Josephsen.

Les også: Integrering på Fortet

Svært positive
Svein Mork Dahl representerte Rotary under forhåndslanseringen og han både håper og tror medlemmene vil ta prosjektet godt imot.
–Jeg tror dette er en perfekt måte å få inkludert i hverdagen, sa han.
Hilde Mjøs ved Arendal voksenopplæring sa at en nøkkel for å nå flyktningungdom er at mødre og fedre får informasjon om prosjektet, hvordan det fungerer og at det er trygt. Hun understreket at å samarbeide om prosjektet er midt i målskiven for voksenopplæringen.
–Dette er et fantastisk, fantastisk prosjekt, skrøt Mjøs.
Karete Høiberg Johansen i Aust-Agder Idrettskrets sa at det er gøy at Josephsen vil satse på idrettsnorge og at hun har veldig lyst at å være med som brobygger. Hun sa at det er kjent at idretten sliter med frafall og at det er utstyrsjag og dyre turer hauset opp av pengesterke foreldre, som er noe av årsaken til det. Hun tror en slik app kan føre til vennskap og koble nettverk i tillegg til å løse en praktisk utfordring, og at det er med på å senke terskelen for å bli med på aktiviteter.
–Da får de lov til å gjøre dette på en uflau måte. Jeg ser et enormt potensiale, sa hun.
Arild Olsbu i Kirkens Bymisjon Arendal mente at å være med på prosjektet er midt i gata også for bymisjonen og ser for seg at mange nye ideer vil dukke opp. Han varslet blant annet om «bymisjonsdrosja», som et tilbud til eldre som trenger transport til både lege og frisør, er under utvikling og dro kobling til gateentreprenørprosjektet.
–Vi ser for oss at appen kan gi oss noen ideer. Bymisjonsdrosja vil bli en del av bybildet, og kanskje kan appen gi nye arbeidsplasser også, sa han.
Elisabeth Nærestad, koordinator for integrering i Arendal kommune sa at prosjektet er viktig for kommunen å støtte, om enn ikke med penger direkte. Det skal heller aldri ha vært et tema.
–Det er bare å juble og si ja takk. Vi kan være med på informasjonsspredningen, sa hun blant annet.
Nærestad mente at denne måten å drive integreringsarbeid på er det som skaper tilhørighet og fellesskap.

Les også: UKAS NAVN: Rolf Josephsen

Flere målgrupper
Fra salen ble det stilt spørsmål om appen kun er for flyktninger, og det ble pekt på at det finnes barn og unge som kanskje har lettere funksjonshemminger som også kan ha problemer med å komme seg til aktivteter. Josephsens svar til det er at et sted må en starte og at fokuset først og fremst var akutt å finne en løsning for integrering av flyktninger.
–Det er helt klart at det er en kjempestor gruppe andre som har et behov for dette, men vi må være tålmodige, svarte han.
Karete Johansen fra Aust-Agder Idrettskrets oppfordret til godt samarbeid mellom alle aktørene frem til neste års politiske festival for å da kunne gå enda høyere ut ved å legge frem resultater og erfaringer under Arendalsuka 2017.
Ifølge Josephsen er det lagt opp til en lansering i Arendal i 2017, deretter utvide til nabokommuner i 2018 og fra 2019 er målet at lag og foreninger over hele landet kan knytte seg til appen som skal sørge for hverdagsintegrering. Bakgrunnen for tidsaspektet er at det tar tid å organisere det sosiale nettverket, som faktisk må på plass bak teknologien, for at tjenesten kan bli en suksess.

Arendal viste seg fra sin beste side da næringsliv, frivillige organisasjoner og politiske partier inntok sentrum under Arendalsuka.

Arendals Tidende tok seg en tur ut i det yrende folkelivet for å høre hvordan de lokale politikerne og de forskjellige organisasjonene opplevde årets uke.

Thomas Sivertsen, Vitensenteret

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Å komme på Vitensenterets stand og lage store såpebobler.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Det er en god anledning til å få mennesker i samtale og snakke med mennesker som en ellers ikke snakker med. Arendalsuka åpner dører og gir muligheter til å være med å hjelpe andre og en god mulighet for mindre organisasjoner til å treffe mennesker.

Reidun Normann, Folkeuniversitet

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Vi får profilert oss og møte politikere som kan jobbe for at folk utdanner seg.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Å treffe mange som er opptatt av samfunnet og få vise seg frem.

Anne Lise Kobiesen, Arendal Revmatikerforening

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Alt som foregår og alt livet som tilføres byen – det livet som vi mangler resten av året, mer eller mindre. I tillegg får vi eksponert oss mer og hanket inn noen nye medlemmer.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Det er greit å stå på stand, vise oss frem og det har vært mange som lurer på ting angående revmatisme.

Monica Evensen, Aktiv på dagtid

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Jeg har stått mest på stand, men det å treffe nye potensielle kunder har vært veldig bra.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Det er interessant å få med seg og høre om det frivillige arbeidet, spesielt det om idrett, helse og folkehelse.

Sara Tarrero, Gro Anita Kåsa Poulsen, Kari Vik og Bjørg Hjerkin, Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)

– Hva er det beste med Arendalsuka?
Gro Anita: – All positiviteten. Alle som har kommet innom standen er så fornøyde og nysgjerrige.
Kari: – Mangfoldet som Arendalsuka viser er også en viktig del av det.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
Kari: – Det er en god anledning til å presentere arbeidet i en bredere kontekst enn vanlig. Vi brenner for barn og ungdoms psykiske helse, også de aller minste.
Gro Anita: – Vi synes det er viktig med åpenhet og informasjon i forhold til psykisk helse, derfor er det også viktig å være tilstede på Arendalsuka.

Sivert Wille Svane, Forsvarsalliansen i Arendal

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Det beste med Arendalsuka er at forskjellige organisasjoner og politiske partier kan møte allmennheten og muligheten til å se statsministre og stortingsrepresentanter på de forskjellige utstillernes stander. Det var en genistrek av Øystein Djupedal og kompani å sette dette i gang. Det er en total synliggjøring av demokrati.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Arendalsuka er en viktig arena for å vise og snakke med mennesker og se forskjellene i demokratiet. Jeg har tatt meg fri fra jobb for å stå på stand, så for oss er Arendalsuka viktig.

Kåre Haugaas, Senterpartiet

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Å bli satt på kartet i Norges-sammenheng. Arendalsuka snakkes om i hele Norge og det er en viktig møteplass.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Jeg får treffe mange mennesker med ulike oppfatninger.

Einar Halvorsen, Høyre

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– At man klarer å samle de politiske partiene, nærings- og organisasjonslivet i Norge på en arena.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
– Det betyr å lage liv. Menneskene, organisasjonene og aktivitetene, og samspillet mellom disse, betyr mest, og så er det så mange glade mennesker her.

Sverre Bjørnson Visdal og Nils Johansen Nilsen, Arbeiderpartiet

– Hva er det beste med Arendalsuka?
Sverre: – Friheten til å tale frihet, snakke og diskutere politikk, samt omgås med politikere fra resten av landet.
Nils: – At det er veldig lett tilgjengelig for næring, politikk og foreningslivet til å snakke sammen. Det er en stor smeltedigel for alt fra politikk til samfunn.

– Hva betyr Arendalsuka for deg?
Sverre: – Kort sagt betyr det politisk frihet. Det å snakke med andre politiske partier og organisasjoner for å finne felles løsninger. Det er stor kontrast mellom standene og avstanden er ikke så lang.
Nils: – Det er viktig for regionen at Arendal kapra denne rollen. Som beskjedne sørlendinger som alltid står sist i køen står vi nå først i køen.

Jon Lindset, Pensjonistpartiet

– Hva er det beste med Arendalsuka?
– Det er en flott møteplass for ideutvikling, og det ser man på alle arrangementene.

– Hva betyr Arendalsuka for deg
– Aktivitet! Jeg står på stand og er aktiv. Jeg er involvert i flere av standene her så det er nok å gjøre. Det er også hyggelig å møte mennesker som man ikke har møtt på lengre tider.

Miljøpartiets bystyrerepresentant Magrete Martens Breivik søker fritak for alle politiske verv.

Når bystyret i Arendal møtes 1. september skal de folkevalgte ta stilling til en permisjonssøknad fra Breivik, der hun av helsemessige årsaker ber om fritak fra alle politiske verv frem til utgangen av desember. Rådmannen mener bystyret kan gå inn for å gi fritaket, og påpeker at bystyrepresentanten har levert inn legeerklæring sammen med søknaden om fritak, som ble sendt inn på e-post 15. august i år.

Ledelsen avgjør
Ifølge reglementet for folkevalgte i Arendal kommune er det et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder i bystyret, som skal vurdere søknaden og deretter legge frem en innstilling for bystyret.

Les også: Ap-topp i strupen på Miljøpartiet

Ap-kritikk
I Arendals Tidende forleden rettet Arbeiderpartiets Nina Jentoft kraftig kritikk mot det hun mener er Miljøpartiets manglende helhetlige linje i miljøpolitikken og at partiet er i «lommen» til Fremskittspartiet på grunn av det valgtekniske samarbeidet etter lokalvalget i fjor høst, som sikret Miljøpartiet representasjon i flere politiske utvalg. Breivik svarte i samme avisutgave på utspillet og mente Arbeiderpartiet ikke er villige til dialog.

Les også: –Ikke villige til dialog

Breivik sier til Arendals Tidende at hun nå søker fritak fra politikken av private årsaker.
–Hvilken sammenheng har det med Ap-kritikken, om det er noen?
–Det vil jeg ikke kommentere, er bystyrerepresentantens korte svar.
Jentofts kritikk av Miljøpartiet ble også publisert på Arbeiderpartiets Facebook-side. Flere politikere i Arendal har i sosiale medier reagert kraftig på utspillene fra formannskapsmedlemmet og leder av kommuneplanutvalget i Arendal.
–Ærlig talt for noe vrøvl, Nina Jentoft. Du vet veldig godt at Miljøpartiet ikke har noe formelt samarbeid med FrP. Denne artikkel viser at Arbeiderpartiet er et helt håpløst parti. Jeg begynner å bli lei ufinheter spesielt på sosiale medier osv, skriver Pensjonistpartiets Knut Tveiten i en kommentar i forbindelse med artikkelen på Arendals Tidendes Facebook-side.

Rykker opp
Miljøpartiets vararepresentant, Kai Olav Fredriksen, forøvrig også Breiviks samboer vil rykke opp til fast bystyreplass ut året, dersom bystyret godkjenner Breiviks søknad om fritak. Fredriksen representerer Miljøpartiet i fylkestinget i Aust-Agder. I bystyret vil han også rykke rett inn i rollen som nestleder av bystyrets komité for kultur-, miljø- og næring. I øvrige utvalg vil varamedlemmer rykke opp. Det gjelder blant annet varamannsrekken til formannskapet og kommuneplanutvalget. I de øvrige utvalgene Breivik er vara til mener rådmannen det ikke er grunn til å velge nye varamedlemmer fordi permisjonstiden betegnes som kort.

Arendalspolitikeren Åshild Bruun-Gundersen melder seg på i kampen om stortingsplass for Aust-Agder Fremskrittsparti.

Bystyrerepresentanten i Arendal og fylkestingsrepresentanten for Fremskrittspartiet sier til Arendals Tidende at hun gjennom sommeren har kommet frem til å gå for førsteplassen på partiets liste til valget neste år. Den plassen er det i dag Ingebjørg Amanda Godskesen som har.

Yrkeskarriere først
Bruun-Gundersen forteller at hun mener det er viktig å ha en yrkeskarriere som ballast og mener tiden nå er inne til å gjøre spranget høyere opp i politikken.
–Nå har jeg jobbet ganske lenge og vært aktiv i lokalpolitikken og jeg ser at jeg har ambisjoner om å sikte litt høyere. Jeg ønsker å stille til Stortinget fordi jeg vil bidra til å løfte landsdelen og sørge for at vi har litt mer innflytelse inne på Stortinget, sier hun.

Avgjøres i desember
Ifølge Bruun-Gundersen har lokallagene i partiet frist til 1. september med å fremme forslag til kandidater. Deretter skal partiets nominasjonskomité jobbe frem sitt forslag til stortingsliste, som behandles av nominasjonsmøtet i desember.

Politiet i Arendal åpner den splitter nye politistasjonen på Stoa for publikum.

Det opplyser Agder politidistrikt på sine nettsider.

Førstkommende lørdag arrangeres åpen dag hos politiet. Første året åpen dag ble arrangert etter samme lest som brannvesenet i det ganske land har gjort i en årrekke, skjedde det i Kristiansand. I fjor var det Mandals-politiet som satte på sirenene for både store og små. I år er det politiet i Arendals tur til å åpne opp for publikum.
–Både voksne og barn har muligheten til å bli kjent med oss i politiet og hva vi jobber med, heter det i politiets program.

På med håndjern
I tre timer lørdag kan både små og store blålys-interesserte få med seg utstillingen av kjøretøy, politibiler, snøscooter, båt og motorsykler. Det skal arrangeres demo med politihunder, utrykning og pågripelse. I tillegg får publikum mulighet til en omvisning i arresten og på øvingsbanen for skyting.
–Eller hva med å prøve håndjern eller komme inn i en politibil? lokker lovens lange arm.

Etterforskning
Det legges også opp til en politisti, noe som kan tolkes som en alternativ natursti. Det vil også bli mulighet til å lære med om politiets undersøkelser på et åsted for en forbrytelse. Leder av forebyggende avdeling ved Arendal politistasjon, Torbjørn Trommestad ser frem til det han kaller en fest for hele familien.
– Vi synes det er veldig gøy at politiet nå får anledning til å invitere til fest. Politiets dag skal bli en fest og en opplevelse for hele familien. Vi har planlagt et kjempespennende program for både barn og voksne som vi tror de besøkende vil få stor glede av,  sier han i en melding på politiets nettside.

Med skøyteskole til barn mellom seks og tolv år vil Arendal skøiteklubb bygge opp skøytemiljøet til den standard anlegget på Myra fortjener. 

– Da jeg var ung dro vi til Skien to ganger i uka, og løp i helgene. Vi hadde et skikkelig godt miljø her, forteller Hedvig Bjelkevik.
Det er tirsdag ettermiddag og hun er på plass på skøytebanen på Myra sammen med leder i klubben Øystein Grødum. De to har begge vært aktive skøyteløpere i verdensklasse, nå ønsker de å bygge opp et miljø med rom for både fremtidens stjerner og barn som vil ha en variert og morsom utendørshobby.

– Stem!
Fra september går Arendal skøiteklubb i gang med skøyteskole for barn mellom seks og tolv år, hver torsdag. Til det trenger de støtte, og det er bakgrunnen for at klubben søkte om midler fra Los fondet. Nå er Arendals skøiteklubb valgt ut som en av fire finalister til Los fondets drømmefinale. Det betyr at klubben er garantert 50.000 kroner i støtte, men de kan få opp til 200.000 kroner til oppstarten av skøyteskolen.

Hvor mye skøyteklubben får avhenger av hvor mange som går inn på nettsidene til Los-fondet og stemmer dem frem. Tar de 1.plassen i drømmefinalen er 200.000 kroner deres, 2.plassen sikrer 150.000 kroner, 3.plassen gir 100.000 kroner og sisteplass er heller ikke dårlig med 50.000 kroner.
– Du må legge inn linken til avstemmingen i saken og minne folk på at de kan stemme hver eneste dag, smiler Grødum.
Som som sagt, så gjort.

Stem her: Les mer om klubben og avgi stemme (ekstern lenke)

Trenger drahjelp
Arendal skøiteklubb er den eneste lokale finalisten, men reisen er ikke lenger enn til Grimstad for å finne neste. Stine Sofie Senteret har søkt om støtte til å bygge en klatrevegg til voldsutsatte barn som fortjener muligheten til å nå til topps. Stine Sofie Senteret har foreløpig en svært solid ledelse med 52 prosent av stemmene, mens skøiteklubben ligger på 3. plass med 15 prosent.

De to jentene Tuva & Mia som vil lage plate har 13 prosent av stemmene, mens Øvrebø Ski som vil bygge skianlegg har 20 prosent av stemmene. Dermed er ikke en andreplass fryktelig langt unna, men klubben trenger hjelp til å holde fortet som nummer tre.

Vil gire opp
Skøyteskolen som starter opp 1. september er det Bjelkevik som skal være trener for, sammen med Merete Ramskjær. All trening skjer utendørs, og klubben håper på nye medlemmer fra hele kommunen.
– Med anlegget her oppe ligger det veldig til rette for å drive med skøyting. Det er en fin vinteridrett og vi trener ute hele året. Jeg har en del erfaring, og den har jeg veldig lyst til å gi videre. Sånn at barn i Arendal kan bli like gira på skøyting som jeg selv har vært, smiler Bjelkevik.

Flertallet i kommuneplanutvalget i Arendal sier ja til over 180 nye hytter på Tromøy.

Utvalget behandlet sist onsdag det endelige forslaget til reguleringsplan for et hyttefelt på inntil 184 hytter mellom Alve og Bjelland.

Ubesvart
Størstedelen av debatten handlet om å få utsatt saken for å få svar på enda flere spørsmål. Pensjonistpartiets Knut Tveiten ønsket utsettelse fordi verken havnesjefen eller en marinbiolog var på plass i utvalget for å svare på spørsmål om blant annet belastningen på Alvekilen.

–For Pensjonistpartiet er det viktig å bevare Alvekilen og bruken av Alvekilen er en av de viktigste bitene jeg vil ha belyst, sa han.
Fartsgrenser i kilen, mulighetene for å begrense jollekjøring, vannscooterbruk og kommunal kontroll av bruk og belastningen for Alvekilen, er spørsmål Tveiten mener ikke er svart på.
Kommunalsjef Geir Skjæveland sa fra sitt ståsted at det ryddige er at politikerne stiller spørsmålene og at administrasjonen skaffer svarene på forhånd.
–Det er litt pussig at disse spørsmålene ikke er stilt når dere har stilt 40 andre spørsmål, sukket han.
Tveiten fikk enstemmig gjennomslag for et forslag om å få en sak til behandling som tar for seg begrensning av motorferdsel på sjø i Arendal, et generelt vannscooterforbud i Alvekilen, fartsbegrensning på maks fire knop i Alvekilen og mulighetene til å forby båter som kjører det han kaller «rundbanerace» i kilen.

En løs kanon
Også Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk Venstreparti ønsket utsettelse. Hans argumenter for å vente er i påvente av fylkesmannens avklaring av grenser og habilitetsspørsmål som er reist i forbindelse med Raet Nasjonalpark og fordi Naturvernforbundet har kritisert kommunen for treg tilgang til saksdokumenter for å kunne komme med en uttalelse.  Forslagene om utsettelse ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mens Pensjonistpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet stemte for utsettelse for enda mer vurdering av sakskomplekset. Om Tveiten hadde fått flertall for utsettelse varslet han likevel at er usikker på hva han vil stemme i bystyret.
–Jeg kan komme til å stemme annerledes i bystyret. Jeg er en løs kanon, sa Tveiten.

Les også: Ønsker naturreservat i Alvekilen

–Nok er nok
Venstres Cathrine Høyesen Hall mente på sin side at å kalle inn havnesjefen og en ekstern marinbiolog for å svare på spørsmål i bystyret om saken er en uheldig måte å drive saksbehandling på. Høyres Benedikte Nilsen påpekte at saken har versert i åtte år og vært 16 måneder ute på høring og sa at det er spesielt ikke å ha fått svar på alle spørsmål på denne tiden. Kommuneplanutvalgets leder Nina Jentoft beskrev et omfattende sakskompleks, og mente at en ekstern fagmann burde vurdere hele det samlede materialet for å se om det er godt nok. Blant annet ga hun uttrykk for at hun er usikker på om rådene om at rødlistede sopparter kan flyttes er gode råd eller om det er kriseløsninger.
–Enigheten om å bygge noen hytter er ganske stor, men det er de naturmessige konsekvensene, som denne soppen, som er sakens vanskelige punkt, sa Jentoft.
I en vurdering fra NIVA av forsker Tor Erik Brandrud gjort på telefon med kommuneadministrasjonen heter det at rødlistede sopparter på stubber og stokker kan flyttes og at: «det viktigste er naturtypen, altså skogen, at miljøet, inkludert dødved i området blir tatt vare på».
Hall fra Venstre påpekte at det helt sikkert kan bestilles rapporter fra et utall uavhengige forskere der det kommer ulike meninger fra ulike ståsteder.
–Jeg tror ikke vi oppnår så mye med å kontakte enda en objektiv forsker. Nok er nok, er det noe som heter. Vi må kunne akseptere det som foreligger, er hennes konklusjon.

Les også: Svært bekymret for Alvekilen

Justert plan
Reguleringsplanen bystyret nå får til behandling handler om utbygging av inntil 184 hytter i en kombinasjon av selveier- og utleiehytter på Alveberget.

Utleieandel
Mens Arbeiderpartiet foreslo at 60 av hyttene skal forbeholdes utleie, foreslo Venstre etter samråd med samarbeidspartiet Kristelig Folkeparti og opposisjonspartiene Høyre og Fremskrittspartiet at totalt 25 hytter i feltet skal ha utleiekrav på seg og at ti av disse skal være ferdig når seksti prosent av utbyggingen av fritidsboliger er ferdig. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo å ta ut adkomstbrygge, småbåtanlegg, forby mudring, ta ut kjerreveien og redusere antallet hytter, men samtlige forslag falt. Bystyret får utbyggingen til behandling i møtet som holdes 1. september.

Lise Bjørnson Schulz og Tom Benkestok Schulz fra Arendal var med da 120 barn fikk et nytt hjem i et av verdens fattigste land.

Det er 13. august og sola steker over byen Ngabu i Malawi. Sammen med Odd Fellow-medlemmer fra hele landet er Lise og Tom til stede for å være med å åpne den fjerde SOS-barnebyen i Malawi. Odd Fellow Norge har finansiert barnebyen, og de to medlemmene fra Arendal forteller at åpningen gjorde sterkt inntrykk.

– Vi fikk oppleve på nært holdt det vi har lest og sett bilder av, sier Tom.

Lise trekker ifølge en pressemelding fra SOS-barnebyer frem kontrasten mellom den gjennomgående fattigdommen og de blide, varme menneskene de møtte.

– Omsorgsløse barn er i en håpløs situasjon, uansett hvor i verden de er, sier Lise. For å bryte håpløsheten trenger de omsorg, trygge rammer, næringsrik mat, klær og utdannelse, sier hun.

Mangler oversikt
I Malawi lever svært mange barn uten tilstrekkelig omsorg, og mange er avhengige av veldedig hjelp. SOS-barnebyer kunngjorde i juni en rapport som avdekker at ingen har oversikt over hvor mange barn som er uten foreldreomsorg på verdensbasis.

– Det mangler tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og sørge for beskyttelse og omsorg til barn som er alene. Tall fra Malawi i 2013 viser at kun to prosent av barnepopulasjonen har fødselsattest, noe som gjør arbeidet for å bedre barnas situasjon ekstra vanskelig, skriver organisasjonen i pressemeldingen. 

Tørke og flom
Malawi regnes som et av verdens fattigste og minst utviklede land, og Chikwawa-distriktet sør i landet hvor Ngabu ligger, er et av de fattigste distriktene i Malawi. Over halvparten av landets befolkning på 17 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen, og 90 prosent av befolkningen lever av å dyrke jorda. De siste to årene har Malawi blitt rammet av både ekstrem tørke og store flommer, og befolkningen opplever nå den største matmangelen i landets historie.
– Den nye barnebyen vil bidra til utvikling av lokalsamfunnet i Ngabu. Den er også en viktig realisering av Odd Fellow Ordenens budord om å oppdra de foreldreløse og hjelpe de trengende, skriver SOS-barnebyer i pressemeldingen.

– Nå er det viktig å formidle alle de inntrykkene vi har fått i Malawi, slik at flere forstår at det nytter å gjøre noe. For eksempel gjennom SOS-fadderskap. Man kan ikke hjelpe alle, men noen, sier Tom fra Arendal.

Uvurderlig betydning
Barnebyen i Ngabu består av 15 familiehus med kapasitet for 120 barn, barnehage for 90 barn og grunnskole for 320 barn. Både lekeområdet og vannpumpen i barnebyen er tilgjengelig for alle i lokalmiljøet. SOS-barnebyer har også etablert et familieprogram i Ngabu gjennom Norad.
– Vi er svært takknemlige for støtten fra Odd Fellow Ordenen. Den løfter barn ut av fattigdom og gir dem en trygg oppvekst i en familie. Det legger et godt grunnlag for videre utvikling, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern.

I helgen kan du melde deg på trafikalt grunnkurs, prøvekjøre bil, kjøpe bil, finansiere bilen og forsikre den i Sør Amfi.

Lørdag og søndag arrangeres bilmessa i Arendal for 20. gang, og ti modeller som aldri før har vært vist i Norge skal stilles ut.

Full pakke
– Du kan prøvekjøre bilen, kjøpe den, foliere den, forsikre den og nesten ta førerkortet. Faktisk kan vi registrere den der og da også. Så jeg kan love deg at hvis du peker på en bil og sier at den skal du ha med en gang, så skal du få lov å kjøre av sted med den på søndag, sier Rune Jacobsen.
Han sitter på et innglasset kontor hos RSA i Arendal sammen med to av de fem som er med å arrangere den årlige bilmessa, Dag Rekdal fra Aust Agder bilbransjeforening og Johan Fredrik Grønli fra Toyota i Arendal. I tillegg er Dagfinn Nodeland fra Arendal Auto og Fredrik Krabbe Knutsen fra Gromstad med som arrangører.

Den årlige bilmessa har vokst i omfang etter at den ble flyttet inn i Sør Amfi på Myra for tre år siden. Det merker også arrangørene, som forteller at de i dag selger flere biler enn da messa ble arrangert i Pollen i sentrum.
– Vi har solgt mere biler innendørs i Sør Amfi enn da vi hadde messa utendørs i Pollen. Vi gjør dette for å presentere oss, men det er også en skikkelig salgsmesse. Og for kunden er det jo en kjempefordel at de kan får alt på ett sted, sier Grønli.

Samarbeidende konkurrenter
De fem forhandlerne forventer å ta imot opp til 7000 besøkende og vil vise frem 200 biler på Sør Amfi i helgen. I tillegg har de 100 biler utstilt utenfor, slik at interesserte kan prøvekjøre potensielle kjøp. Til tross for at de fem aktørene til vanlig er krasse konkurrenter samles hele bransjen om det årlige arrangementet. Og selv om det kan være en noe krevende logistikkoppgave å få 200 biler inn i Sør Amfi, er stemningen god.
– Det er en utrolig hyggelig gjeng selv om vi er tøffe konkurrenter i hverdagen, smiler Rune.

Familiefest
Merkeforhandlerne i Arendal skal vise bilinteresserte hva de har å by på, men samtidig håper arrangørene på oppmøte fra de som ikke er like bilinteresserte. Det blir flere aktiviteter for barn og ungdom, og alt er gratis. Arendal fotball kommer med radar så du kan sjekke hvor hardt du skyter, det blir rallymesterskap i X-box med seter, ratt og stor skjerm, en veteranbrannbil kommer for barna og Harald Dose med band skal sørge for rockeshow i RSAs avdeling.
– Jeg har sagt jeg skal ha trøkk og gitarsolo, det er jeg gla i, gliser Rune.

Neste uke skal arbeid mot overdoser gjennomsyre kommunens arbeid med rusmisbrukere.

Narkoforebygging, rehabilitering, helserelaterte spørsmål, rådgivning og arbeid mot overdoser er alle sentrale tema i Arendal kommunes arbeid mot rus. Neste uke skal imidlertid et problem overskygge alle andre. Før Arendal kommunes nye overdoseteam settes i aksjon 1. oktober skal en hel uke vies problemstillingen.

Topp ni
Arendal kommune er en av ni pilotkommuner i en nasjonal overdosestrategi gjennomført av helsedirektoratet. Oslo, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Asker, Porsgrunn, Arendal, Stavanger og Trondheim er med i prosjektet fordi alle disse kommunene hadde flere enn fem overdosedødsfall i 2011. Hvor mange som tar overdoser i Arendal årlig, eller hvor mange som misbruker dop i Arendal finnes ikke tall på, men deltakelsen i pilotprosjektet indikerer at Arendal er i det øvre sjiktet sammenlignet med byer i resten av landet.

Prosjektlederen for overdosestrategi i kommunen heter Berit Bulien Jørgensen. Hun har tatt initiativ til å opprette overdoseteamet som igangsettes 1. oktober, og har oversikt over hvordan problemet med overdosedødsfall arter seg i Arendal. Jørgensen forteller at man i Arendal regner med at det siden 2011 har vært mellom to og fem overdosedødsfall årlig, det baserer hun på tall fra dødsmeldingene i samarbeid med kommuneoverlegen.

Dette er overdosestatistikken i Arendal:

2011 – 5 overdosedødsfall i Arendal
2012 – 5 overdosedødsfall i Arendal
2013 – 3 overdosedødsfall i Arendal
2014 – 2 overdosedødsfall i Arendal
2015 – 3 overdosedødsfall i Arendal
Tallene er hentet fra dødsmeldinger i samarbeid med kommuneoverlegen.

Oppfølgning
Flere ganger tidligere har den verdens overdosedag vært markert i Arendal 31. august. Som en del av arbeidet mot overdoser er de ni pilotkommunene oppfordret til å utvide markeringen til en hel uke. Om en knapp måned får feltsykepleier Tordis Landvik, Kari Tønnevold som leder Blå Kors på Torbjørnsbu og Terje Reinertsen fra miljøarbeidertjenesten utvidet sine stillingsbeskrivelser. Samtidig som de fortsetter sitt daglige virke, skal Arendal kommunes overdoseteam sørge for at de som har overlevd en overdose får skikkelig oppfølgning.
– De skal jobbe i sine stillinger som vanlig, men dersom det skjer noe innenfor vanlig arbeidstid kan de rykke ut. Hvis det skjer utenom deres arbeidstider kan de følge opp problemet dagen etterpå. De som har tatt overdoser får gjerne oppfølging, men de får ikke nødvendigvis snakket om akkurat overdosen. Overdoseteamet skal sørge for at selve overdosen følges opp. De skal snakke om akkurat det som skjedde og hvordan en gjentagelse kan hindres.

Overdosekort
Hele uka skal fokus være på at overdoser kan forebygges. I tillegg til flere enkeltarrangement skal det gjennomsyre Arendal kommunes møte med rusmisbrukere.
– Miljøarbeidertjenesten skal ha fokus på dette i samtaler med brukere hele uka. De skal ha med seg et overdosekort som er et av de viktigste verktøyene vi har, forteller Jørgensen og finner frem et oransje kort på størrelse med et bankkort.
På den ene siden står nummeret til ambulansen, 113, oppført med følgeteksten: «Overdose? Ring ambulanse og følg veiledning». På den andre siden står en rekke punkter om hvordan overdose kan oppstå og hvordan man skal reagere dersom noen i nærheten tar en overdose.

Kurs og gudstjeneste
De aller fleste arrangementene finner sted på selve overdosedagen, 31. august. Klokken 14.00 blir det markering på Blå Kors bosenter Torbjørnsbu med appeller fra blant andre varaordfører Terje Eikin og musikk fra Hans Inge Fagervik. To timer senere blir det solidaritetsgudstjeneste i Trefoldighetskirken.

Både Arendal videregående skole og Sam Eyde videregående skole skal ha markeringer i lunsj-friminuttet der representanter fra politiets forebyggende enhet, skoleledelse, helsesøster og rådgivere skal være til stede.

Til torsdag arrangeres også et kameratredningskurs på T5-senteret. Her er både rusmisbrukere og kommunalt ansatte invitert, og tema blir hvordan man skal reagere dersom noen i nærheten står i fare for å ta en overdose eller tar en overdose. Om kvelden arrangerer pårørendeforbundet Landsforbundet mot stoffmisbruk dialogkveld med fokus på overdose.  Hele fredagen er dedikert en fagdag for ansatte innen rusfeltet.

Her er overdosekortets veiledning:

O – Overdose kan forebygges
V – Ved 3-8 dager uten heroin er toleransen nær null
E – En reduserer risiko ved å dele opp i flere doser
R – Røyking er tryggere enn sprøyte
D – Det gir økt risiko å blande ulike rusmidler
O – Overdose? Ring 113. Følg veiledning
S – Se om du kan vekke og holde personen våken
E – Er personen bevisstløs + puster ikke normalt? 30 hjertekompresjoner og to innblåsinger

Arbeiderpartiets Anniken Solfjeld Pedersen er glad oppmerksomheten Arendal øst har fått gjennom prosjektet «Vekst i øst», men rister samstemt på hodet med Flosta-foreldre over busstilbudet.

–Det er noe som er riv, ruskende galt her ute. Først var det halleluja med vekst i øst og da Kitron flyttet tilbake, men så blir busstilbudet mye verre, sier formannskapsmedlemmet og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Anniken Solfjeld Pedersen.
I et debattinnlegg trør hun pedalen i bunn og kritiserer busstilbudet Agder Kollektivtrafikk (AKT) har lagt opp til morgen og ettermiddag til og fra Kilsund. Hun forteller at busstilbud og kollektivmuligheter er noe av det potensielle tilflyttere vurderer når de skal bosette seg et sted. Ifølge politikeren er det flere som i dag jobber på Kitron, men som foreløpig leier bolig og ikke kjøper fordi de ikke helt tør stole på at bedriften blir værende på stedet.
–Buss og kollektiv er noe de ser på. Når busstidende ikke passer, hvor attraktivt blir det da å jobbe her? spør hun.
Pedersen peker på at fra i høst har også elever fra Strengereid Flosta skole som nærskole, de er avhengige av et busstilbud. Hun sier det gir uforutsigbarhet for innbyggerne hvis busstider må trikses og mikses på hvert år.

Les også: –Et veldig puslespill

Endret skoledagen
Flosta skole har endret timeplanen for å tilpasse seg busstilbudet. Før startet skoledagen halv ni på morgenen, mens det fra i høst er skolestart klokken åtte om morgenen. Det betyr at skoledagen for de minste er ferdig en halv time tidligere og at det heller ikke er noe SFO-tilbud på morgenkvisten før skolen starter. Beate Jørgensen er mor til barn i første- og tredjeklasse. Hun er bekymret over at datteren i tredje etter endt skoledag klokken 12.40 vil få opptil fire timer å være alene hjemme og vente på at mamma og pappa skal komme fra jobb.
–Vi har hatt lyst til å kutte ut SFO etter jul. Det koster jo nesten 3.000 kroner i måneden, men det vet jeg ikke om jeg tør, sier hun.
Jørgensen trekker også frem at når skoledagen starter tidligere, må barna tidligere opp om morgenen og at det å spise frokost så tidlig ikke alltid er like lett for de små.
Lokalpolitikeren gir full støtte til Jørgensen og mener det er de aller svakeste, de små barna, som lider under regimet det er lagt opp til nå.
–Skolen endret tidene på grunn av busstilbudet. Det er hårreisende, sier hun.
I debattinnlegget skriver Pedersen: «Noen jobber i Tvedestrand, andre i Arendal og noen faktisk som så langt som i Kristiansand. Da blir ventetiden lang for de små, når de kommer hjem fra skolen helt ute i Flosta. Det er nemlig ikke alle foreldre som har råd til SFO eller har mulighet for at noen kan se til barna, mens de er alene hjemme.»

Les innlegget: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Dårligere tilbud
Kristian Moheim er far til barn som går på Arendal International School på Hisøy. Endrede busstider på morgenen har ført til at barna får en svært lang start på dagen. En bussrute som passet ganske perfekt er flyttet slik at barna hans må ta bussen klokken 06.55 om morgenen fra Staubø. Bussen er fremme i Strømmen/His klokken 07.49, noe som betyr ca. 40 minutter venting før skolestart. I en skriftlig henvendelse til AKT spør Moheim om ikke prinsippet om korrespondanse er dårligere utnyttet ettersom det da er en buss mindre som korresponderer med linje 101 fra Eydehavn om morgenen. Ved retur hjem på ettermiddagen har busselskapet lagt opp til en times ventetid på korresponderende busslinje til Staubø fra Saltrød senter.
–Svaret jeg har fått er at de påstår at busstilbudet har blitt bedre totalt sett, sier han.
I en e-post foreslår Agder Kollektivtrafikk blant annet en løsning på ventetiden på ettermiddagen. Moheim mener forslaget er så dårlig at han ikke har tatt seg bryet med å svare på e-posten.

Heisatur på bussen
–Ved alle ruteendringer vil det dessverre passe dårligere for noen. I dette tilfellet for elever som går på Arendal International School og bor i Flosta. Her er det imidlertid en mulighet å fortsatt ta linje 101 kl. 14:29 fra His, videre med linje 150 kl. 14:50 fra Arendal til Tvedestrand, og derfra kl. 15:27 til Staubø (ank. ca 15:45), heter det i svaret Arendals Tidende har fått innsyn i.
Ifølge svaret fra selskapet er årsaken til at busstidene er endret at det før innebar lang reise- og ventetid for elever på Stuenes skole, som i mange tilfeller ankom skolen tre kvarter før skolestart.
–Jeg har hatt barn på Stuenes og da merket jeg ikke noe til det, kommenterer Moheim.
Ifølge Arbeiderpartipolitiker Pedersen og Flosta-mamma Jørgensen er det ikke bare elever på barneskoletrinnet som rammes av det de mener er et dårligere busstilbud. Elever som skal ta buss til Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Holt fra Kilsund om morgenen må først ta buss til Saltrød, vente på bytte til Arendal og deretter kjøre buss tilbake fra Arendal til Holt for ikke å komme for sent. Det er en bussreise på rundt 1,5 timer.

Inn på eiersiden
Anniken Solfjeld Pedersen sier at en av årsakene til at hun valgte å gå inn i lokalpolitikken er nettopp å jobbe for gode løsninger når innbyggerne rammes urettferdig. Hun lufter ideen om Arendal kommune bør komme inn på eiersiden i Agder Kollektivtrafikk AS for å kunne påvirke busstilbudet gjennom å ha en hånd på rattet gjennom å sitte styret.
–Arendal har ingen eierandel, men kanskje det vil hjelpe, sier hun.
I første omgang vil hun ta saken med seg til bystyrets oppvekstkomité og mulig også løfte eierspørsmålet inn for formannskapet. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner eier hver i underkant av 40 prosent av aksjene, mens Kristiansand kommune er tredje største eier i AKT og sitter på i overkant av 20 prosent av aksjene.

Vurderer tiltak
Agder Kollektivtrafikks produksjonssjef Kristin Løining Kjeldsen beklager i en e-post til Arendals Tidende at ruteendringer kan passe dårligere for noen. Hun sier at endringer ble gjort for å løse lang reise- og ventetid for elever på Stuenes skole og for elever på videregående skoler, som tidligere har hatt lang ventetid på dager med tidlig skoleslutt. Kjeldsen mener endringene generelt har ført til bedre forbindelse mellom Flosta og Arendal for folk flest, og at det nå går å reise kollektivt til Arendal og jobbe fra åtte til fire også når det er skolefri. Hun viser også til at det er tatt høyde for at det går an å ta buss fra Arendal til bedriften Kitron i Kilsund. For de to-tre elevene som går på Arendal International School fra Flosta har AKT en mulig løsning i sikte.
–Det vil bli vurdert å sette inn tiltak for disse, buss eller taxi. sier hun.
Kjeldsen understreker at akkurat dette må vurderes nærmere, både om tiltak skal gjøres og i tilfelle på hvilken måte.

Skolesjef Roar Aaserud i Arendal kommune synes det er helt greit at ugunstige skoletider går på rundgang for å tilfredsstille busselskapet.

Arendals Tidende erfarer at enkelte skoler etter tur må tilpasse undervisningstiden etter hvordan bussene går. Det bekrefter skolesjefen og mener det er helt greit. Det begrunner han med at det er et stort puslespill for busselskapet å legge opp rutetider.
–Jeg har registrert at Flosta skole har flyttet tiden for å få det til å gå opp. Det kunne ha vært flyttet både den ene og andre veien, men der ble det flyttet tidligere, sier han og henviser til rektor ved skolen.

Stort trykk
–Er det riktig at skoler i Arendal bytter på å starte for eksempel klokka 08 for å tilfredsstille AKT?
–Ja, det er det. Det må jo gå i hop. Det er et veldig puslespill for AKT for å få det til å gå i hop, sier Aaserud.
Han sier det er svært mye skyss som skal på plass mellom klokken åtte og halv ni om morgenen, både til videregående skole og grunnskole. Det samme gjelder på ettermiddagstid.
–Det er et voldsomt trøkk, og det er greit at ugunstige tider går litt på rundgang, sier han.

Les også: Krever bedre busstilbud til Flosta

–Startet på Stuenes
Rektor Casper Schoombie ved Flosta skole forteller at bakgrunnen for hele saken startet i elevrådet på Stuenes skole, der elevene vedtok å sende et brev til fylkeskommunen for å få til endringer i skysstilbudet.
–De syntes det var veldig urimelig at de kom så tidlig til Saltrød og måtte vente 40 minutter før skoletid og 30 minutter etter. Fylket tok dette på alvor og gikk til AKT for å finne løsninger, sier rektor.
I møte mellom skolene på Nesheim, Flosta og Stuenes, AKT og fylkeskommunen kom rektor ved Flosta til at en part måtte se seg villig til å justere for å ta elevene på alvor. Han mener det er viktig å ta foreldre som mener det er en utfordring med endringene på alvor, samtidig som en skal prøve å ivareta barn og unges innspill på samme vis.
–Vi var en veldig viktig løsningsbrikke i den nye ordningen nå, men om det forringer tjenestetilbudet må vi ta dette på nytt, sier Schoombie.
Han sier at om skolestart klokken 08 hadde gitt et dårligere skoletilbud ville han aldri ha gått med på det.
–Vi har også fått positive tilbakemeldinger som at det er mer i takt med hvordan foreldrene jobber. Jeg er redd det kan dele seg i to deler, og at særlig de med de minste barna er negative. Jeg har litt vanskelig med å kjøpe argumentet helt rått at den halvtimen har så mye å si, sier rektor.

Les også: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Et prøveprosjekt
Han legger til at ved Flosta skole sees endringene på som et forsøk, som skal evaueleres med FAU, skolen og samarbeidsaktører lokalt. Rektoren hadde gjerne sett at fylket hadde satt inn mer ressurser, som en ekstra buss, men sier det er et mer legitimt krav etter først å ha prøvd en løsning.
–Jeg er veldig påpasselig med at det ikke skal forringe kvaliteten ved Flosta skole, men gjør det det er det mitt mandat å gjøre noe med det, sier han.
Rektoren legger til at en sideeffekt ved at skolebussene også kommer tidligere til skolen er at elevene slipper å vente, noe som kan medføre mobbing og knuffing.
–Når det regner, blåser, snør og elevene vil hjem og det går lang tid mellom skoleslutt og avgang er en kilde til konflikt. Jeg tror det har en positiv effekt at bussen er her etter ti minutter, sier rektor.
I tillegg fører det til at lærerne ikke trenger å bruke så mye tid på å passe på elevene, men heller kan bruke sin arbeidstid mer effektivt på direkte fagrelaterte oppgaver.

Ikke rabatt
Flosta-mamma Beate Jørgensen, som opplever at barna hennes må tidligere på skolen og tidligere hjem, har vurdert å slutte å bruke skolefritidsordningen til jul for det eldste barnet fordi det er kostbart å bruke. Hun sier til Arendals Tidende at hun ikke er sikker på om hun tør det fordi barnet da må være hjemme alene inntil fire timer før foreldrene kommer hjem. Skolesjefen har ikke tenkt tanken på å gi rabatter på SFO til tross for at skoletiden er flyttet til mer ugunstige tidspunkter.
–Det har jeg ikke tenkt på før du sier det nå. Vi har også halv sats for SFO for deltid. Det har bystyret bestemt. Det har ikke kommet noe innspill om at vi skal endre betalingsreglene og vedtektene, sier han.

Arendal kommune setter bremsene på for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Det mener Arbeiderpartiets Gjermund Orrego Bjørndahl er å svikte barna som er lovet å få bo i Arendal om de vil.

I en melding til bystyret kommer det frem at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har gitt kommunen varsel om at det i år og neste år ikke er like stort behov for bosetting av flyktninger, som først anslått. For å forhindre opphopning av ledig kapasitet ber direktoratet Arendal kommune om å utsette videre oppbygging av tiltak inntil videre. Ifølge meldingen skal utfordringen fremover først og fremst gjelde bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år.

–Svikter dem
Leder av oppvekstkomitéen i bystyret, Gjermund Orrego Bjørndahl, Arbeiderpartiet mener rådmannen med sin beslutning svikter de enslige mindreårige, som snart har bodd i Arendal i ett år og at avgjørelsen er i strid med bystyrets tidligere vedtak om å bosette 35 enslige mindreårige asylsøkere i år. Han mener også det bryter mot avtaler med Utlendingsdirektoratet.
–Det er i strid med tidligere avtale med Imdi om at de ungdommene som bor i mottak i Arendal og ønsker Arendal som bosettingskommune skal få dette, skriver Bjørndahl i et brev til Arendals Tidende.

Les også: –Det viktigste arrangementet i hele Arendalsuka

Uansvarlig og uetisk
Oppvekstlederen viser til at mange sitter på Hove og venter på å få et sted å bo i Arendal.
–Dette sier rådmannen at de ikke vil få. Dette er uansvarlig og direkte uetisk. Disse ungdommene har nå bodd i Arendal i snart et år, påpeker han.
Han mener rådmannen med sin avgjørelse rykker barna fra venner, nettverk og verger (Bjørndahl er selv verge for to enslige mindreårige asylsøkere journ.anm.).
–Ungdommene som trenger forutsigbarhet og støtte må nok en gang etablere seg på nytt, et annet sted i Norge, skriver han.

Større behov i 2017
Ifølge skrivet til kommunen har regiondirektør i Imdi Sør, Ingrid Sætre, i en SMS opplyst om at det er mange enslige mindreårige som i dag sitter i asylmottak, men alt for få som har fått opphold i forhold til hvor stor mottakskapasiteten i landets kommuner er. For landet som helhet er behovet å få bosatt 2.500 neste år, mens det er nedjustert til 1.800 for inneværende år.
–Det store behovet neste år handler ikke om ankomster i år, men saksbehandling av de som er i mottak, heter det i meldingen.

Les også: Integrerer enslige mindreårige på sommerleir

Ikke faktabasert
Bjørndahl langer ut mot saksbehandlingen og mener rådmannens beslutning må få følger og stoppes av bystyret.
–Meldingen fra rådmannen bygger ikke på fakta og har ingen underliggende dokumentasjon annet enn en sms fra en ansatt i Imdi. Sjelden har jeg sett slik useriøs saksbehandling. Dette handler om mennesker, sårbare mennesker, skriver han.
Han mener meldingen må vekk fra sakskartet til bystyremøtet og at ordføreren må gi beskjed til administrasjonen at bosettingen skal holde frem med oppstart av  åtte nye plasser i oktober.

Utsetter tiltak
Beskjeden fra Imdi har fått rådmannen i Arendal til å avgjøre at kommunen utsetter nye tiltak og at tallet på bosettinger av ungdommer i i år går ned med sju-åtte personer fra 35 til 27 eller 28. Bystyret har tidligere vedtatt at kommunen har anledning til å bosette 35 enslige mindreårige flyktninger i år. Rådmannen holder likevel døren åpen for at tiltak kan settes i gang dersom Imdi og Utlendingsdirektoratet har behov for nyetablerte plasser i 2017.

Av nærmere tre tusen parkeringsbøter og tilleggsavgifter fra januar til august i år, er det et fåtall som har klaget på den gule lappen.

I perioden fra 1. januar til 15. august har parkeringssjef Turid Kindt Pedersen og hennes mannskap utstedt til sammen 2.980 parkeringsgebyrer og tilleggsavgifter på kjøretøy i Arendal kommune. Antallet klager på de sure kostnadene er imidlertid ikke mange. Parkeringsavdelingen har fått inn til sammen 109 klager i tidsrommet, noe som utgjør i underkant av fire prosent.
–Klageprosenten er ikke så stor. Det mener jeg viser at trafikkbetjentene gjør en god jobb og at de fleste derfor innser at ileggelsen er godt begrunnet, sier Pedersen.

Parkeringsgebyrer og tilleggsavgifter fra januar til august

Utstedt:
Parkeringsgebyr: 1283
Tilleggsavgift: 1697

Antall klager:
Parkeringsgebyr: 70
Tilleggsavgift: 39

Avslåtte klager:
Parkeringsgebyr: 41
Tilleggsavgift: 51

Antall medhold:
Parkeringsgebyr: 12
Tilleggsavgift: 16

Kilde: Arendal kommune

Avviser mange
Ifølge tall fra parkeringsavdelingen har til sammen 51 klager på parkeringsgebyr og tilleggsavgifter blitt avvist, mens 28 som har klaget på ileggelsen har fått omgjort gebyret. Av de 109 klagene på gebyrer og tilleggsavgifter som har kommet inn i perioden har rundt 25 prosent fått medhold og fått gebyret omgjort.

Fikk ikke medhold
Arendals Tidende skrev i juli i år om 87-åringen Finn Schwaland på His, som i tidsknipe til legetime i Kolbjørnsvik med vilje feilparkerte, og ble bøtelagt. Han klaget på boten, men selv etter to klagerunder fikk han ikke gehør for sine argumenter. På den aktuelle parkeringsplassen i Kolbjørnsvik er det fritt fram for parkering, noe Schwaland mener fører til at fastboende på øya beslaglegger parkeringsplassene og at besøkende til legesenteret får problemer med å få parkert. Ifølge gebyrtallene fra parkeringsavdelingen er det utstedt 17 parkeringsgebyr i Kolbjørnsvik fra januar til midten av august, og Schwalands klage er den eneste som er kommet inn.  I klagen hans på det første avslaget påpeker Schwaland at han ikke har fått et godt svar på det han spør om.

Les også: Mener øyboere okkuperer parkering

–Kommunalt problem
–Kommunen har et stort problem, for dette er ikke et pasientproblem, skriver han og stiller spørsmål ved om parkeringssjefen har gjort noe for å forbedre parkeringen for pasienter til legen.
Han lurer på hvorfor det ikke er satt opp parkeringsautomater i Kolbjørnsvik. Parkeringssjef Turid Kindt Pedersen svarer fra kommunens side at Kolbjørnsvik ikke er planlagt og utformet for å ivareta interesser og behov det er for parkering i 2016. Hun påpeker at avgiftsparkering er et politisk spørsmål, som har vært til diskusjon tidligere og at det da ikke ble vedtatt parkeringsavgift. Det er i dag ni parkeringsplasser med to timers parkeringstid, samt to plasser reservert forflytningshemmede i tilknytning til lege-, fysioterapeut- og psykologtilbud i Skrivergården. Hun viser også til at det er flere områder i Kolbjørnsvik som kan benyttes av pasienter og andre uten begrenset parkeringstid. Pedersen viser også til at det ikke er et eneste legekontor i Arendal som har reservert parkering på offentlig grunn.

Les også: Skriver aldri ut bøter med et smil

Jobber med løsning
Ifølge Pedersens svar er det Statens Vegvesen som har ansvar for skiltingen på stedet og holdningen hos myndigheten er at gamle boområder ikke skal «oversvømmes» med trafikkskilt. Hun skriver at parkeringsavdelingen har lagt frem flere forslag til endringer og er i stadige drøftinger med Statens Vegvesen uten at det har ført til bedre løsninger enn i dag.
–Arbeidet vil fortsette. Vi ønsker å komme fram til en løsning hvor vi kan merke opp flere parkeringsplasser, svarer Pedersen.
Hun viser også til at det kommunale havneforetaket, Arendal Havn KF, har kjøpt et areal nede ved havna i Kolbjørnsvik og at det er mulig situasjonen for parkering vil bli bedre når parkeringsplasser har blitt opparbeidet på dette.

Fremskrittspartiet i Arendal tar skjeen i hånden for mer bakt potet.

I et skriftlig spørsmål til ordføreren spør bystyrerepresentant Edward Terjesen fra Fremskrittspartiet om ordføreren kan gjøre noe med tilbudet av nattmat Arendal sentrum.

Han ønsker seg at næringsdrivende skal få tillatelse til å selge kioskvarer, bakte poteter og lignende på Kanalplassen, Sam Eydes plass og Poppes plass. I dag skal det ikke være noen som får det.

Les også: Åpner for reklamefinansierte toaletter

Styrke næringslivet
–Er det ikke på tide at dette igjen blir en sak for bystyret? Flere ønsker å etablere seg spesielt i helgene. Dette vil kunne gi et styrket nærings grunnlag for flere av restaurantene og kaféene i sentrum, skriver Terjesen i interpellasjonen til bystyret.
Han mener at så lenge regelverket Mattilsynet etterleves og det garanteres for opprydning etter stengetid, bør det være mulig å åpne for begrenset tillatelse.

Færre slagsmål
Terjesen viser til at politiet ikke skal ha noen bemerkinger til salg på denne måten. Han mener også et bedre tilbud av bakt potet og andre varer vil ha en positiv effekt til folk som er i byen, sultne midt på natten.
–Når alle utestedene stenger samtidig vil en kunne unngå en del av den knuffingen som da oppstår, mener bystyrerepresentanten.

Torsdag svarer ordfører Robert C. Nordli på den hete poteten.

Fylkesmann Stein A. Ytterdahl legger fredag frem sine anbefalinger om kommunereform i Agder.

Anbefalingene skal gå videre til kommunal- og moderniseringsdepartementet før endelige vedtak om eventuelle kommunesammenslåinger treffes.

Folkets røst
I Arendal ble et representativt utvalg av befolkningen spurt om hva de mente om at kommunen skulle slå seg sammen med Tvedestrand, Gjerstad og Risør i en innbyggerundersøkelse i våres. Av 1200 arendalitter sa 27 prosent at de ikke hadde noen mening, 45 prosent var imot og 28 prosent var for sammenslåing.

Da bystyrepolitikerne skulle gi et endelig svar i juni ble dommen at de satte spørsmålet på pause etter at potensielle kommunepartnere hadde sagt nei. Politikerne sendte signaler om at de fortsatt ville være åpen for dialog om sammenslåing.

Kun ett «ja»
På hele Agder er det kun to kommuner som har blitt enige om å slå seg sammen, nemlig Lyngdal og Audnedal.

Mandag, Marnardal, Kristiansand, Vennesla, Farsund, Songdalen, Evje- og Hornnes, Gjerstad, Arendal og Birkenes er åpne for dialog eller har sagt ja til sammenslåing, men mangler partnere å slå seg sammen med.

Sirdal, Åseral, Kvinesdal, Flekkefjord, Hægebostad, Lindesnes, Søgne, Iveland, Lillesand, Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårdshei og Risør har vedtatt at de sier nei til sammenslåinger.

Først på planen
Når fylkesmannens vurdering av hvordan kommunereformprosessen på Agder bør gå videre legges frem på Strand Hotell på Fevik til fredag vil aller først en helhetlig plan som fylkesmannens kontor har valgt å kalle «Fylkesmannens ideelle løsning: Vårt forslag til ny langsiktig kommunestruktur på Agder utfra mål og kriterier for reformen» presenteres. Deretter skal det foretas en regionvis drøfting hvor Østre Agder står først på agendaen.

Kun to fagarbeidere er til stede på Solhaug bo- og omsorgssenter om natten.

At det ikke er sykepleier tilstede på nattestid får bystyrerepresentant Ingrid Skårmo fra Fremskrittspartiet til å reagere så sterkt at hun stiller skriftlig spørsmål til ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet om hva han vil gjøre med det. Skårmo er representert i helse- og omsorgskomitéen i bystyret.

Stort ansvar
Ifølge Skårmos interpellasjon er det bare to faglærte ansatte som er på vakt hver natt og har  ansvar for 48 personers velbefinnende, i tillegg til at de har brannansvar for for hele bo- og omsorgsenteret som består av 48 rom og 28 leiligheter.
–Disse to skal da ha ansvar for 48 personer, mange mer eller mindre demente, hevder bystyrerepresentanten.
Hun mener situasjonen med at det ikke er sykepleiere på jobb hele døgnet skaper utfordringer når beboerne er dårlige og kanskje også ligger for døden. Skårmo mener Solhaug bo- og omsorgsenter nå er mer et sykehjem enn et aldershjem, slik det opprinnelig var. Hjemmet er også det første livsgledesykehjemmet på Sørlandet, som i tre år på rad har fått statusen bekreftet.

Bra for de friske
Skårmo forteller til ordføreren at hun før Arendalsuka var innom de fleste sykehjem i Arendal for å se hvordan det sto til. Hun gikk derfra igjen med et godt inntrykk av et høyt aktivitetsnivå for de som klarer seg bra på egenhånd.
–Det er jo slik at mange i dag er demente, ofte sengeliggende. For disse var dessverre lite tilbud, skriver representanten.

Hun hadde gjerne sett økt bruk av fysioterapi fordi hun mener det vil gjøre hverdagen til dem som ikke kommer seg rundt, mer behagelig og kanskje også føre til mindre pleiebehov. Skårmo mener politikerne må jobbe videre med å få på plass enda flere fysioterapihjemler i kommunen.

Torsdag svarer ordføreren på representantens spørsmål i bystyret.

–Politikere må kunne skille sak og person, mener Høyres Robert Myhren og Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus.

De to reagerer sterkt på flere tilfeller av det de mener er regelrett mobbing i det politiske Arendal. I en interpellasjon ber de to ordføreren redegjøre for å endre utviklingen med økende personsjikane i debatt og i innlegg i sosiale medier. Myhren og Lyngvi-Østerhus peker på at kommunen har nulltoleranse for mobbing og at enheter som skole og barnehager jobber aktiv med temaet etter krav fra bystyret.
–Det er derfor med stor skuffelse at vi nå opplever en økt personsjikane i debattform og innlegg på sosiale medier, skriver Høyre-politikerne i henvendelsen til ordfører Robert C. Nordli.

Angrep samboerforhold
De to viser til et innlegg på Arendal Arbeiderpartis offisielle profilside på Facebook ble brukt til å angripe Miljøpartiet De Grønnes Magrete Martens Breivik og Kai Olav Fredriksens samboerforhold. I forbindelse med et debattinnlegg om Miljøpartiets politikk skrevet av kommuneplanutvalgets leder og formannskapsmedlem, Nina Jentoft, tidligere denne måneden, ble det fremsatt personangrep med Arendal Arbeiderparti som avsender. Ifølge Høyre-representantene skal en politiker ha skrevet om en annen arendalspolitiker at vedkommende «mangler ikke bare politisk teft, men også sosiale antenner – og må ha store problemer med seg selv.»

Rollemodeller
Myhren og Lyngvi-Østerhus trekker frem folkevalgte som rollemodeller, eiere og ansvarlige for barns oppvekstrammer og mener utviklingen er uakseptabel.
–Politikere i Arendal må kunne skille sak og person. Vi kan ikke akseptere en debattform som har store elementer av mobbing, skriver politikerne.
De ber nå ordføreren svare på hva han vil gjøre for å endre utviklingen.

Ba om mobbeslutt
I oktober 2014 holdt daværende leder av Ungdommens bystyre (UB), Anders Hervik, en orientering om arbeidet i de unges bystyre for de folkevalgte i Arendal. Da bystyrerepresentant Ingrid Skårmo fra Fremskrittspartiet skrøt av ungdommenes struktur og at de hadde orden i sakene, spurte hun om hva som er hemmeligheten bak det.
Da kom UB-lederen med et kort og kontant svar til politikerne, med mange undertoner.
– Ja, dere må slutte å mobbe hverandre, sa Anders Hervik.

Verdens overdosedag ble markert med appeller, musikk og lansering av ny overdosefilm på Blå Kors Bosenter Torbjørnsbu, onsdag ettermiddag.

Etter et initiativ fra Frelsesarmeen har 31. august blitt etablert som Verdens overdosedag – International Overdose Awareness day, for å minnes de døde og for å forebygge nye dødsfall. Dagen ble første gang markert i Australia i 2001. Nå markeres dagen verden over, og i 24 byer i Norge.

Minnes sin døde bror
På markeringen av overdosedagen møtte også rusmisbrukere opp for å hedre dem som har mistet livet av overdose. Liv Heidi og Ragner er forlovet og kunne fortelle at de har mistet mange venner gjennom åra. På spørsmål om hva overdosedagen betyr for dem var de begge enige om at det er fint, og at det er bra å få opplyst temaet.
– Jeg har rusa meg siden jeg var rundt 17 år, først på alkohol og så ble det narkotika etter hvert. Broren min døde av overdose for fire år siden, da gikk jeg rett i kjelleren og rusa meg enda mer. To uker senere døde søsteren min, men det var ikke rusrelatert.  Jeg har også selv hatt to overdoser ved et uhell, det var veldig skummelt og jeg ble redd, men det er dessverre alt for fort glemt igjen, og jeg ruser meg fortsatt, fortalte han.

– Jeg er rusfri
Også Liv Heidi har opplevd å ta overdose, ikke på narkotika men på alkohol. På fjorårets markering for Verdens overdosedag fortalte hun til Arendals Tidende at hun hadde vært nykter i én måned etter overdose der hun havnet i koma. Hun valgte da livet fremfor rusen og søkte hjelp. På spørsmål om hvordan det hatt gått kunne hun fortelle at hun nå er rusfri.
– Jeg ruser meg ikke lenger, og det er en god følelse, fortalte hun stolt.
Både Ragner og Liv Heidi er bekymret for utviklingen i Arendal. De ser at det blir mer og mer rus, og at misbrukerne blir yngre og yngre.
– Arendal har blitt helt forferdelig og det blir bare verre og verre. Unger helt ned i 12- 13-årsalderen ruser seg på narkotika, og de eldre rekrutterer dem for å selge for seg, fortalte Liv Heidi.
– Jeg jager de rett hjem når de kommer til meg, jeg mener at foreldrene burde passe mye bedre på, supplerte Ragnar bestemt.

Markering
I Arendal ble overdosedagen markert med en solidaritetsgudstjeneste i Trefoldighetskirken der hundrevis av tomme sko fylte midtgangen, og en markering på Blå Kors Bosenter på Torbjørsbu, der mange av Arendals tyngre rusmisbrukere bor. Også på de videregående skolene har dagen blitt markert sammen med representanter fra helsesøstre, politiet og forebyggende tjenester i kommunen for å belyse problematikken og for å hedre de som har mistet livet gjennom overdose.

Forebygging
På bosenteret var flere av kommunens medarbeidere, politikere og helsepersonell samlet for markere dagen. Prosjektleder for overdosestrategi i Arendal kommune, Berit Bulien Jørgensen, ønsket velkommen og påpekte viktigheten av å jobbe for å forebygge overdoser. Hun fortalte også at Arendal nå får sitt eget overdoseteam bestående av ansatte i kommunen som skal følge opp personer som har opplevd overdoser. Hun lanserte også en helt ny overdoseforebyggende film, produsert av overdosestrategiprosjektet, finansiert av Aust-Agder fylkeskommune.
– Dette er en film som skal være tilgjengelig for lavterskeltilbud over hele landet. I filmen forteller to personer med brukererfaring hvordan man kan forebygge overdoser. Deretter sier flere ulike personer, fra ambulansepersonell til Thorvald Stoltenberg, at «vi har ingen å miste», sa hun.

Se filmen her: Vi har ingen å miste

– Vi er på sporet
Artist Hans Inge Fagervik opptrådte med en liten minikonsert før leder for helse- og omsorgskomiteen i Arendal, Atle Svendal, holdt en appell. Han sa blant annet at Arendal er valgt ut til å være en av satsningskommunene i Norge, nettopp fordi den har så mange overdoser i forhold til innbyggertallet.
– Derfor er det så bra at vi vi nå satser på forebygging, og med overdoseteamet som blant annet skal bestå av Berit Bulien Jørgensen, virksomhetsleder ved Blå Kors Bosenter Kari Tønnevold, miljøarbeidertjenesten og feltsykepleien ser vi fram til et lovende samarbeid, sa han.
Han oppfordret samtidig folk til å ta kontakt og utfordre både ham og de andre politikerne om gode tips til forebyggende arbeid.
– Vi i kommunen vil stimulere våre medarbeidere til å gjøre en innsats, og vi må samarbeide. Vi er på sporet men det er fortsatt mye som må bli gjort. Dette er en viktig sak, og vi skal være med å få i gang handlingsplanen, sa han.

Pårørende
Hanne Ljøstad fra Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) snakket om hvordan det er å være pårørende til en rusmisbruker. Hun har gjennom 20 år opparbeidet seg mye erfaring både som pårørende og faglig innen rusfeltet.
– På disse 20 åra har det ikke blitt så mye bedre som pårørende, vi går hver dag og venter på den telefonen som skal fortelle at ungen din er død, og vi blir fortsatt ikke tatt alvorlig nok innenfor hjelpeapparatet, sa hun.
Hun beskrev videre hvordan det å ha en rusmisbruker i familien kan føles som å leve i en krigssone med redsel, angst, sorg og ikke minst skam.
– Våre barn blir uglesett, og vi som pårørende blir også uglesett og sett på som dårlige foreldre, masete og plagsomme, men også vi trenger en form for aksept og respekt, påpekte hun.

Brukerorganisasjon
Sist ut med appell var Jan Ivar Ekeberg fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, der han representerte brukersiden. Han har egenerfaring som rusmisbruker, og kunne fortelle at etter å ha hørt på appellen til Hanne Ljøstad kunne han kjenne seg igjen både som bruker og pårørende.
– Jeg har selv hatt flere overdoser, men har vært heldig og kommet meg igjennom dem. I dag bruker jeg mine erfaringer til å hjelpe andre, og det er viktig og ikke glemme at mange faktisk kommer seg ut av rusen, og at alle er flotte mennesker. Det er ikke sånn at når man er liten så bestemmer man seg for å bli narkoman når du blir stor – jeg skulle bli fotballspiller, sa han.
Fakta fra helsedirektoratet: 

• Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge.
• I 2014 ble det registrert 266 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge.
• Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa.
• Fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.
• Overdosedødsfall vurderes som et alvorlig folkehelseproblem.
• Menn utgjør hovedvekten med om lag 76 prosent.
• Siden 2002 har andelen dødsfall i gruppen over 44 år økt, og andelen i gruppen under 35 år er redusert både for menn og kvinner. Andelen i aldersgruppa 35 til 44 år har vært stabil.
• Gjennomsnittsalder for kvinnene har imidlertid vært høyere ved død enn for menn.
• I 2014 var 60 prosent av kvinnene og 41 prosent av mennene over 45 år.
• Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: Overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser).
• Av 266 dødsfall i 2014 var 218 dødsfall overdoser, 33 selvmord og 15 hvor avhengighet var dødsårsak

Flertallet i bystyret sier ja til det over 180 hytter store prosjektet mellom Bjelland og Alve på Tromøy.

Mens mindretallspartiene i utbyggingssaken, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, kjempet med nebb og klør for blant annet å ta ut 46 bryggeplasser i Alvekilen, nedskalere prosjektet med 18 hytter til fordel for fri- og naturområder, ville flertallet i bystyret det annerledes.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet og Senterpartiet sørget for flertall med 21 mot 18 stemmer for detaljreguleringsplanen, som gir grønt lys til prosjekteierne om å kunne gå i gang. Da vedtaket torsdag ble fattet hadde arbeidet med planene pågått i åtte år og vært ute på høring i over halvannet år. Det ga Høyres Kristoffer Lyngvi-Østerhus grunn til å rose prosjekteierne.

Les også: Går inn for hytteplanen på Alveberget

Tålmodige
–Jeg er utrolig stolt over grunneiere som er så tålmodige. Takk skal dere ha, dette er et stort løft for Arendal og videre turistutvikling, sa han.
Lyngvi-Østerhus mente forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å kreve minst 60 hytter som utleieenheter ville kunne sette hele prosjektet i fare.

–Det er viktig å ikke legge premisser til grunn som gjør at prosjektet ikke er bærekraftig. Jeg har tro på at hyttene blir utleid selv uten å sette premisser.
I vedtaket heter det at prosjektet skal ha minst 25 utleiehytter, slik flertallet i kommuneplanutvalget gikk inn for da saken ble behandlet der. Også Kristelig Folkepartis Ole Glenn Tvermyr kom med ros til tiltakshaverne for gjennom hele prosessen å ha tilpasset seg kravene, som underveis ble satt av blant annet fylkesmannen. Han sa hyttefeltet ligger godt plassert med planene om Raet Nasjonalpark på trappene.
–Bedre beliggenhet med tanke på å enkelt komme seg ut til indrefileten av nasjonalparken finnes neppe, sa Tvermyr.

Gir ringvirkninger
Høyres Geir Fredrik Sissener utdypet at å kreve 25 hytter som utleiehytter binder 75 millioner kroner for tiltakshaverne, som skal betales tilbake over lang tid. Han sa at det er viktig å ikke lage regler om i hvilken rekkefølge ting i prosjektet skal skje, og rettet en pekefinger mot slike forslag fordi han mener slike bestemmelser først og fremst skal ivareta tredjeparter. Sissener trakk også frem at utbyggingen kan føre til arbeidsplasser i en kommune som har høy arbeidsledighet.
–En investering på 250 millioner kroner vil gi arbeidsplasser til Arendal, sa han.
Sissener viste til at kommunen har en ledighet på rundt 4,5 prosent og at prosjektet vil sette folk i arbeid.

–Snart bare kratt
Senterpartiets Milly Olimstad Grundesen forklarte at partiet støtter utbyggingen på grunn av at det gir næringsdrivende i landbruket lokalt flere bein å stå på.

–Det viktigste for oss er å tilby landbruksnæringen tilleggsnæringer, sa hun og viste til at det ikke er lett for bønder å flytte på seg.
Grundesen ga uttrykk for at det å være gründer i Arendal ikke er lett og viste til at reguleringssaken om Alveberget har tatt svært lang tid og forsøkt trenert flere ganger. Hun mener også at utviklingen av hytteområdet vil gjøre innbyggerne fornøyde med å få et mer tilgjengelig turområde.
–Jeg tror Arendals befolkning kommer til å glede seg stort. Nå er det bare kratt, og det er snart det eneste som er lov her i landet, sa hun.

Tvil for naturen
Representanter for Arbeiderpartiet forklarte at partiet ikke er imot selve utbyggingen på Alveberget, men ønsker et mindre omfang og spare Alvekilen for inngrep.
–Det eneste riktige er å la tvilen komme naturen til gode. Denne hytteplanen lar seg gjennomføre uten inngrepene i Alvekilen, sa Arbeiderparti-representant Vanja Grut.

I stedet for bryggeanlegg i kilen ønsker hun seg rutebåt til Tromlingene og bruk av kano og kajakk i stedet for båter i kilen og at det er mer skånsomt.
–Arbeiderpartiet er trygge på at vi har våre velgere med oss på en grønn linje. Å kunne rusle ut på svaberget fra hytta gjør at man ikke må ha båt, sa hun.
Høyres Geir Fredrik Sissener hevdet at Arbeiderpartiet aldri blir fornøyd, selv om utbyggerne har tilpasset seg krav. Han viste til at en planlagt badestrand ikke blir noe av, edelløvskog blir ivaretatt og at det ikke skal mudres i kilen.