Politikere i Arendal mener et lite presist vedtak sørget for at den ene boligblokken i Barbu ikke får næringsvirksomhet i første etasje.

Da vedtaket om bygging av boligblokkene i Barbu gikk gjennom så flere politikere for seg næringsaktivitet i første etasje i boligblokken nærmest røysa som skal bli til en offentlig park. I denne bygningen blir det i stedet boder og parkeringsarealer til leilighetene, ettersom ordlyden i vedtaket politikerne fattet bare sier at det ikke skal være bolig og at det ikke er presisert at det skal være næringsareal.

Stor politisk debatt
–Det skulle være regulert til næring, men det kommer boder der nå. Det var en ganske stor politisk diskusjon om hva det skulle være den gang, sa kommuneplanutvalgsleder Nina Jentoft (Ap) da det ble orientert i utvalget torsdag.
Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk Venstreparti stilte spørsmål ved om ikke boder og parkeringsplasser vil regnes som tilhørende bolig og dermed være boligformål, men senioringeniør i kommunens administrasjon, Jostein Aasbø sa at verken forslagsstiller, utbygger eller administrasjonen har tenkt noe annet enn at det skulle være parkering og boder.
–Generelt tillates det ikke boliger i første etasje. Siktemålet med det var at man ikke ville ha soveroms- og stuevinduer ut mot parken i første etasje, sa Aasbø.
Jentoft sier til Arendals Tidende at det i den politiske debatten ble løftet frem tanker om både kiosktilbud, restaurant og kafé i den aktuelle etasjen for å unngå en privatiserende virkning.

Næring i den andre
I den andre boligblokken lengst øst på området er det derimot slått fast at det skal være næringsarealer i første etasje, og ifølge Aasbø er det snakk om et par hundre kvadratmeter. Han forklarte at bygningsnormen Norsk Standard i definisjonen av boligformål skiller mellom hoveddel og tilleggsdel, der oppbevaringsrom, boder og kommunikasjonsdeler ikke regnes som hoveddelen og at det i en boligblokk ofte er i kombinasjon med parkering. Han mener det heller ikke finnes noen lovlig hjemmel kommunen kunne ha brukt til å nekte sportsboder i blokken det er bestemt at det ikke skal være bolig i første.

Må bli presise
Jentoft sa at politikerne må bli flinkere til å formulere presise vedtak.
–Jeg husker debatten godt og mener at politikerne ikke ville ha boder og parkering, men heller næring slik at det ikke skulle virke dødt. Jeg skjønner at det er for upresist å si at man ikke vil ha bolig, men jeg forventet ikke at det er boder og parkering som kommer dit. Jeg oppfattet det slik at intensjonen var å få aktivtitet, men registrerer at det får vi ikke til, sa Jentoft.
Roar Gundersen fra Høyre mente politikerne også må gå litt i seg selv i saken ettersom det kan se ut som at politikerne gikk seg vill i hva som ble vedtatt til slutt. Myhren (SV) rettet i tillegg pekefingeren mot kommunens administrasjon og ba den være på vakt mot formål som er så tilknyttet bolig når de politiske intensjonene har vært noe ganske annet.

Prislappen er blitt mer enn dobbelt av det som var planen, mener Pensjonistpartiets Knut Tveiten.

I Arendal kommune pågår et arbeid for å koble opp vannmålere i hver husstand. Bystyrerepresentant Knut Tveiten fra Pensjonistpartiet mener imidlertid at kostnaden er blitt høyere enn det politikerne ble forespeilet da bystyret gikk inn for å pålegge vannmålerinstallasjon.

Ba om plan
Han etterlyser en kostnadsplan rådmannen skulle ha lagt frem. Ifølge Tveiten ble prislappen estimert til 3.000 kroner i saksfremlegget, og Arbeiderpartiets Jarl Steinar Odinsen ba rådmannen i desember 2011 om å legge frem en plan for intstallasjonskostnader for husstandene.
–Har rådmannen kommet med en slik plan, eller kommer han med det? spør Tveiten i et skriftlig spørsmål til ordføreren i neste bystyremøte.

Kostnadstak
Tveiten skriver videre i sin interpellasjon at han husker debatten politikerne hadde da vannmålerspørsmålet kom opp. Han stiller spørsmål om hvor grensen for kostnader går, og at det ble sagt at kostnaden ikke skulle være spesielt høy på rundt 3.000-4.000 kroner.
–Nå er det umulig å få til med mindre enn 6 – 7000. Hvor høy installasjons kostnad skal vi pålegge? spør han.
Tveiten ber også ordføreren si noe om hvor høye kostnader som skal ligge til grunn for at innbyggere i Arendal kommune skal kunne søke fritak fra å installere vannmåler.

Da politiet flyttet fra politistasjonen i sentrum, ble barnevernvakten «glemt» igjen.  I kommunen er det bekymring for de ansattes sikkerhet.

I fjor innledet politiet i Arendal og kommunen et samarbeid om barnevernvakten, som skal kunne rykke ut på tider av døgnet barnevernkontoret i kommunen ikke har åpent. Tidligere i år flyttet politiet til nye lokaler på Stoa, men barnevernvakten ble ikke med på lasset. Det var Agderposten som først omtale flytteblemmen, etter at Høyre-politikerne Kristoffer Lyngvi-Østerhus og Benedikte Nilsen har sendt en interpellasjon til ordfører Robert C. Nordli (Ap) med spørsmål om hva i verden det var som gikk galt. I bystyremøtet i neste uke kommer svaret.

Tar ansvaret
Torsdag orienterte enhetsleder for levekår i Arendal kommune, Tora Halvorsen, om situasjonen og vedgikk at det slett ikke på noen måte var tenkt at barnevernvakten og politiet skal sitte på hver sin kant av byen. Hensikten med samlokalisering var jo nettopp at tjenestene har nytte av å jobbe tett sammen.
–Jeg tar det fulle og hele ansvar for at vi er der vi er, og vi kan helt sikkert finne en løsning, lovet hun.

For lite
Halvorsen orienterte om at barnevernvakten ble tema på et politirådsmøte nylig og innrømmet for helse- og omorgskomitéen at kommunikasjonen mellom kommunen og politiet ikke har fungert.
–Jeg må med hånda på hjertet si at dette er en sak vi ikke har kommunisert tydelig nok, sa hun.
Ifølge Halvorsen var det satt av et rom i den nye politistasjonen, men at det var langt fra godt nok. Til nød er det kanskje plass til to kontorplasser.
–Det var ti kvadratmeter til barnevernvakten. Det er så sterk sikkerhet på den nye politistasjonen at der kom en seg verken inn eller ut og det er heller ikke tilgang til verken toalett, vannkoker eller noe som helst, sa hun.

Politiet vil
Ifølge Halvorsen vil politiet gjerne ha barnevernvakten til stasjonen, men at det som tilbys ikke på noen måte er ok og hun fortalte at det også er behov for et sted å ta i mot barn i krise og møter med foreldre.
–Politiet er veldig tydelige på at de vil ha oss inn og det er pekt på muligheter som er lysere enn de som er beskrevet, sa hun.
Hun var også tydelig på at det ikke er en ønsket situasjon at barnevernvakten sitter igjen nær mutters alene på den gamle politistasjonen i sentrum.
–Det er noe med ansvaret for de ansattes sikkerhet og det er ikke greit, sa hun.
Halvorsen fortalte at det etter planen skal være befaring til uka, men sa at om det ender med ti kvadratmeter er det usikkert om hvordan barnevernvakttjenesten kan utøves fullgodt og påpekte at lokaliseringen bør være et sted der det også jobber andre på ubekvemme tider av døgnet.

Rundt 200 elever har i dag bidratt til å samle inn midler til årets TV-aksjon på Asdal skole. Elevene Anna Nora og Victoria har gått sammen om å fortelle om aksjonsdagen i avisa. 

Dette skriver elev Melinda Reiersen om aksjonsdagen: 

På Asdal skole 20. oktober, arrangerte skolen en innsamlingsdag til Røde Kors. Skolen pleier å ha en slik innsamlingsdag en gang i året. Det ble solgt kake, brus og lodd. Elever bidro med kake og premier til loddtrekningen, og foreldre og besteforeldre kom for å støtte saken. Skolekoret stilte opp med sang, og skolens DJ spilte musikk. Når elevene ble spurt om hva de synes om å ha en slik innsamlingsdag, svarte de fleste at de synes det er flott å kunne være med å støtte en så god sak. Skolen fikk samlet inn 11 308 kr.

Dette skriver eleven Nora Victoria Søby Arnesen om aksjonsdagen: Innsamling til tv-aksjonen på Asdal Skole

Torsdag morgen møttes omkring 200 forventnigsfulle ungdomskole elever fra Asdal skole med et mål i tankene. De håpet på å samle in et greit overskudd til røde kors sin tv-aksjon som hjelper mennesker i nød og lidelse som krig, sult og tørke.  Med de pengene som samles in denne dagen fikk de muligheten til å hjelpe et stort mangfold av  barn og voksne med å få et litt bedre liv.  På dette imponerende arrangementet ble det solgt kaker som elevene selv har bidratt med å bake, lapskaus og lodd.  Les mer om elevenes flotte opplevelser av å hjelpe og hvordan du selv kan hjelpe her.

Redde liv med pengene:

Pengene elevene har fått in går til gode formål. Bidraget kan gjøre hverdagen lettere for mennesker i sterk lidelse som blant annet krig, sult og tørke. I år går pengene røde kors har fått in gjennom årets tv-aksjon går til barn og unge i Syria, Libanon, Sør Sudan, Afghanistan, Myanmay, Somalia, El Salvador, Guatemala og Honduras. Et lite bidrag kan gjøre mer en folk flest tror. Grunnet den norske krones høye verdi, vil pengene som samles in gi mulighet til å skaffe flere livsnødvendige ressurser som kan skape en bedre oppvekst for barn og unge. Ressursene kan være for eksempel vann og mat eller medisinsk hjelp og redskaper. Klær og sko kan også være blant redskapene vi i rikere land kjemper for at mennesker i land som sliter, enten økonomisk eller i krig, skal få tilgang til. Mat, drikke, medisiner og klær tar vi nordmenn ofte for gitt, men en enorm prosent av verdens befolkning bare drømmer om tilgang på disse. Så små forskjeller kan forandre liv. Det er på bakgrunn av dette at Asdal elevene stilte ønsket å stille opp denne dagen.

Hvordan kan DU hjelpe?

Hvordan du ønsker å samle in penger er det mange som har ulike tanker om. Skoler arrangerer ofte lignende innsamlinger for å støtte ulike formål, og bare det å ta med familien og kjøpe en kake og noe kaffe kan være til god hjelp. Om du er mer interessert i å hjelpe kan du for eksempel bli bøssebærer. Om du er med i en idretsforening har du kanskje vært bøssebærer før, men det er også mange familier og privatpersoner som velger å hjelpe. For å bidra til denne pågående innsamlingen er det noen få kriterier.  Alle under 18 år må ha en myndig person med seg rundt. Du må registrere deg til røde kors som bøssebærer, men om flere skal gå sammen holder det at kun en registreres.

Bøssebæringen skal foregå søndag 23. oktober klokken 16:00-18:00. Røde kors håper på å få 100 000 til å bære slik at alle husstender skal få besøk. Gjør det lille ekstra, og redd liv.

Alle bildene er tatt av eleven Anna: 

Opposisjonsleder Anders Kylland fra Fremskrittspartiet med klar oppfordring til Tromøy øst om manglende gang- og sykkelvei.

Førstkommende tirsdag behandler fylkestinget i Aust-Agder fylkesvegplanen, som skal gjelde frem til 2021. Forslaget fra fylkesrådmannen får Frp-politikeren til å be tromøyfolk om å sette i gang å ringe høyt med alarmklokkene.

Kan komme penger
Bakgrunnen er at den manglende gang- og sykkelveien mellom Holtet ved Tybakken og Skudereis på fylkevei 409, som flere ganger er etterlyst politisk, samt flere trafikksikkerhetstiltak som bystyret i Arendal senest i år har vedtatt bør prioriteres, glimrer med sitt fravær i handlingsplanen for fylkesveinettet de tre neste årene. Først i 2021 og 2022 kan det komme på plass penger, 12 millioner kroner til den 900 meter lange gang- og sykkelveien som mangler på Tromøy, hvor det kjører rundt 4.500 kjøretøy i såkalt årsdøgntrafikk.
–Lokalbefolkningen på østre Tromøy må hjelpe oss i å trykke på denne saken, vise til at kommunen har gjort sine prioriteringer, som bør følges opp av fylkeskommunen og ikke ignoreres, sier han.
Kylland mener det er viktig å ha prosjekter inne i tilfelle det plutselig drysser ekstra penger fra regjeringen til trafikksikkerhetstiltak fordi en ferdigarbeidet reguleringsplan da raskt kan settes i verk.

Kun havnevei
–Fylkesrådmannens innstilling harmonerer dårlig med Arendal kommunes egne prioriteringer, bortsett fra ny vei til havna, sier Kylland.
I fylkesrådmannens forslag til vedtak foreslås det 40 millioner kroner til ny havnevei til Arendal Havn på Eydehavn fra neste år og frem til 2021, samt 65 millioner kroner til ny veiforbindelse mellom Tromøy og Krøgenes i samme periode. Fra 2019 foreslås det ti millioner kroner til oppgraderinger av strekningen Harebakken til Barbu, mens det neste år foreslås fortau på strekningen Vatnebu til Kilsund og i 2018 oppgraderinger av gang- og sykkelvei ved Natvig.

Utsatt
Kylland mener at havnevei ikke må gå på bekostning av andre prioriteringer kommunen har gjort, og han viser til at havneveien er kommet opp på dagsorden fordi fylkeskommunen selv har tatt initiativet etter årevis med politisk påtrykk fra Arendal. Han er skuffet over at alle de tiltakene som er prioritert av bystyret i Arendal er satt til side og utsatt og bruker tromøystrekningen som eksempel.
–Strekningen og utelatelsen av denne biten har en historie, det er et ønske fra fylkeskommunen at utbyggere i området skal være med å finansiere prosjektet. Vi vet at dette ligger langt fram i tid og ikke særlig realistisk og heller ikke en oppgave for utbyggere som senere vil veltes over på de som skal bygge hus her, sier han.
Kylland mener fylkeskommunen må ta ansvar og viser til at siden strekningen er en fylkesvei har ikke Arendal lov til å gi medfinansiering gjennom låneopptak.
–Det gir ikke loven adgang til. Vi er helt avhengig av fylkeskommunen, påpeker han.

Dårlig signal
Frp-politikeren sier at konsekvensen av utsettelsen til neste tiår er at innbyggere på østre Tromøy, med Sandnes skole som en av de største og sterkt voksende skoler i Arendal, ikke kan sykle til vest uten å måtte gjøre det på en sterkt trafikkert og farlig vei. Sandnes skole er en 1-7 skole, og elevene må til vestsiden av øya for å gå ungdomstrinnet.
– Ny Roligheden skole er under arbeid, det å ikke prioritere tiltaket er også dårlige signaler til den del av befolkningen som bor og bosetter seg på østre Tromøy, sier Kylland.
Han retter også kritikk mot fylkesordfører Tellef Inge Mørland (Ap), som han mener flere ganger har unnlatt problemstillingen når den er tatt opp med politisk ledelse i fylkeskommunen.
–Dessverre er praksisen alt for ofte at en lener seg på fylkesrådmannen, mener han.

–Hils hjem
Kylland er også bekymret for hvordan situasjonen vil bli dersom fylkestinget går inn for en sammenslåing med andre fylker fra 2020 og er redd trafikksikkerhetsprosjekter i Arendal da kan måtte vente ytterligere på tiltrengte tiltak og mener politikerne må tørre å være fremoverlente og prioritere annerledes. Han viser til at Frp ved Odd Gunnar Tveit i komitébehandlingen i fylket fremmet forslag om å ta inn den aktuelle veistrekningen i kommende planperiode.
–Han fikk dessverre ikke med seg flertallet, istedet så vi at det kom en rekke forslag som bar preg av å være «hils hjem forslag», sier Kylland.

–Uforsvarlig
FAU-leder ved Sandnes skole, Tone Irén Anvedsen viser til bystyrevedtaket i mai 2014 i forbindelse med ny skole på Roligheten om at bystyret ber ordføreren kontakte fylkeskommunen for å få fortgang i siste del av gang- og sykkelveien slik at elever fra øst kan sykle til ungdomsskolen og at det skal være et spesielt fokus på trafikksikkerhet ved etablering av ny skole på Tromøy.
–FAU Sandnes mener det er uforsvarlig at denne strekken fortsatt ikke prioriteres høyt. Det er over to år siden det ble vedtatt i bystyret at kommunen ved ordføreren, skulle ta tak i saken og få en fortgang eller tilbakemelding. Vi stiller oss undrende til at det er gått over to år, uten at denne saken har oppdatert status på noe vis, sier Anvedsen.
Hun oppfordrer kommunen til å gi tilbakemelding til begge foreldreutvalgene ved de to tromøyskolene på resultatet av kontakten mellom ordfører og fylkeskommunen i 2014.
–Vi stiller vår lit til at prosessen politikerne den gang startet, og som bystyret vedtok, skulle iverksettes, sier hun.
Hun viser til at det stadig er utbygging og tilflytting øst på Tromøy og at sannsynligheten er høy for at barn i små- og mellomtrinnet må benytte veistrekningen om få år.
vi skal oppfordre elevene til å gå eller sykle til skolen – under forutsetninger av at kommune og fylkeskommune ivaretar sikkerheten deres.
–Veistykket fungerer per i dag som skolevei for flere barn ved Roligheten skole, og ungdomskoleelever som kommer fra Sandnes skole, sier hun.

Men hvem er kjøperen?

Ifølge kommunikasjonsdirektør Tore Revå i Esso Norge er Esso-tomta på Trollnes solgt, og salget er godkjent internt i Esso.

Hvem som er kjøperen av tomta er foreløpig ikke klart. Arendal kommune er den eneste kjente interessenten. Kommunens eiendomsforetak la inn et bud på 250.000 kroner, men da høyeste bud var på over tre millioner var det lite trolig at de skulle få tomta. Øystein Sangvik som er daglig leder i eiendomsforetaket forteller at han ikke har fått videre informasjon om kjøpet.
– Jeg er ikke kjent med det og har heller ikke fått vite noe nytt, sier han til Arendals Tidende.

Politikerne i Arendal regulerte allerede for flere år siden tomta på Trollnes til landskapsvernområde. Det begrenser naturligvis hva den kan brukes til. I tillegg mener Esso, ifølge Agderposten, at det kan være fare for lekkasje av gifter som kan ha forurenset grunnen, derfor selges tomta med premiss om at den ikke skal brukes til bolig eller forsamlingsområde.

Formannskapet i Arendal vil ikke nøye seg med bare Aust- og Vest-Agder i en ny region.

Politikerne i formannskapet vedtok torsdag å be fylkestingene i de to agderfylkene forkaste avtalen om sammenslåing av de to fylkene, som er fremforhandlet av et forhandlingsutvalg. I stedet ønsker lokalpolitikerne i Arendal at fylkestingene ser seg om etter flere fylker å slå seg sammen med, fordi de mener Aust-Agder ikke kan stå alene når regionreformen gjennomføres.

Sørlandsregion
Et samstemt formannskap innstiller til bystyret å vedta en anbefaling om å etablere en sørlandsregion, der begge agderfylkene, Telemark og eventuelt Vestfold er med. 

Administrasjonsbyen
I vedtaket heter det videre: «Arendal bystyre ser positivt på at Arendal etableres som en fremtidig administrasjonsby for en fremtidig region. Arendal bystyre anbefaler at Arendal velges som administrasjonby bestående av både det statlige fylkesmannsembetet og ny regionadministrasjon. Dette vil være et aktivt og viktig tiltak for å videreutvikle den Østre delen av Agder og vil i en Agdermodell gi mer enn 300 nye og svært viktige arbeidsplasser. Arendal bystyre vil for øvrig uttale at dersom det likevel skulle bli vedtatt å etablere region Agder må forutsetningen være at regiondannelsen bidrar til å styrke landsdelen. Regional utvikling er en kjerneoppgave for fylkeskommunene, og vil også være det for en eventuell Region Agder. Lokalisering av regionadministrasjonen og administrasjonen for regionens ulike virksomheter er det sterkeste regionalpolitiske virkemiddel regionpolitikerne rår over. Østre Agder – regionen i Aust-Agder, Setesdal og deler av Vestre Vest – Agder må styrkes gjennom regiondannelsen, ikke svekkes. Arendal bystyre ser svært gjerne at Arendal «bygges opp som hovedsete for regional stat». Men bystyret vil sterkt understreke at fylkeskommunene i langt større grad er satt til å tenke regional utvikling enn de enkelte statsetatene. Det vil også være slik at det beste argument for å gjøre Arendal til hovedsete for regional stat, vil være at fylkesadministrasjonen legges til Arendal. Bystyret mener hovedbegrunnelsen for å ha et folkevalgt forvaltningsnivå mellom kommune og stat, er at regionalpolitisk viktige beslutninger kan tas av folkevalgte med nærhet til og kunnskap om det aktuelle fylke/ den aktuelle region. Tradisjonen i Norge har vært at den enkelte statsetat selv velger hvilken regionstruktur de skal ha. Vegvesenet, kystverket, kartverket, skatteetaten, NAV, Husbanken, BUF- etat, Arbeidstilsynet osv. opererer med helt ulike regionstørrelser. Arendal bystyre ser ingen tegn til at staten vil endre sin politikk i denne forbindelse, og rapporten fra forhandlingsutvalget som nå er lagt fram gir ingen holdepunkter for at oppbygging av Arendal som hovedsete for regional stat ligger innenfor rammen av det fylkestingene i Aust- og Vest- Agder kan beslutte. Heller ikke er det lagt fram noe som tyder på at regjeringen har gitt sin tilslutning til forhandlingsutvalgets ambisjon i denne sammenheng.»

Advarer
Tidligere Høyre-ordfører Einar Halvorsen i Arendal gikk torsdag ut gjennom NRK Sørlande med en klar beskjed til fylkestinget i Aust-Agder at han mener avtalen som er forhandlet frem mellom agderfylkene er dårligere enn den fylkestinget stemte imot etter folkeavstemningen om sammenslåing i 2011 og at den ikke bør vedtas. 

Organisasjonen Norsk Sentrumsutvikling er ikke knappe i rosen av Arendalsuka. I ytterste konsekvens kan slike arrangement gjøre verden til et bedre sted å leve, mener de.

Norsk sentrumsutvikling ble opprettet i 2011, og deler årlig ut en pris til noen som har utviklet seg innen sentrumsutvikling. Sentrumsselskapet Arendal by as er blant medlemmene i organisasjonen. Under årets konferanse ble prisen delt ut til Arendalsuka.

– Utmerkelsen er tildelt Arendalsuka for sitt arbeid med å gjøre byens sentrum – polis – til demokratiets viktigste arena, der politikken skapes og får utfolde seg på tidens torg, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Under Arendalsuka er det mye liv i byen, men resten av året går diskusjonen om sentrumsdød i Arendal hyppig og tiltak diskuteres og igangsettes stadig. Einar Kongsbakk som er direktør i organisasjonen forteller at aktiviteten resten av året ikke var grunnlag for utdelingen, men det faktum at Arendalsuka klarer å mobilisere mennesker ute i gatene hvert år.
– Det er et eksempel på å bruke tidens torg, byens sosiale rom som møteplass for mennesker. Arendalsuka er en aktivitet som eksemplifiserer noe flere burde følge etter. Å bruke sentrum og vitalisere sentrum. Før var det på Torget ting skjedde. Noe av dette har de brakt tilbake på en genial måte, sier han og legger til at han er glad for at møtene under Arendalsuka ikke kun blir gjemt bort på et konferanserom på et hotell.

Han håper byer rundt omkring i resten av landet vil ta Arendalsukas eksempel til etterfølgelse.

Bystyret har sagt ja til å utrede kanal i Arendal, men Høyre er ekstra utålmodige og vil ha vann under kjølen raskt.

I en interpellasjon til ordføreren ber Høyre-politikerne Benedikte Nilsen og Erik Johan Tellefsen Lindøe om at utredningen om kanaler i Arendal nå må starte.
–Kanalspørsmålet i Arendal har det vært arbeidet med i over 26 år. Nå har bystyret enstemmig sagt seg villig til å utrede spørsmålet. For at saken ikke skal bli liggende urørt de neste årene, bør det politiske arbeidet starte nå, skriver de to.

Finansiering
De to trekker frem at det er kommunen som er grunneier der et kanalløp eventuelt vil gå, og at det må avklares om kommunen ønsker kanalprosjektet. Vel å merke om det lar seg finansiere. Den økonomiske situasjonen i Arendal, tilsier at det er svært lite sannsynlig at kommunen på egenhånd blar opp for kanal. Politikerne ønsker imidlertid en bekreftelse på at prosjektet er ønsket for å kunne gå i gang med en jobb for å skaffe penger til kanal.

80 millioner kroner
Ifølge politikerne anslo Asplan Viak kanalkostnaden til å være vel 33 millioner kroner for ca. 20 år siden, i tillegg til 14 millioner kroner for tilstøtende arealer. I 2012 ble det gjort en ny kalkulasjon i regi av Kanalselskapet, og da var prislappen anslått til å ligge på mellom 70 og 80 millioner kroner. Nilsen og Tellefsen minner om at Kanalselskapets forprosjekt fra 1996 ligger ute på selskapets nettsider, og er et omfattende dokument bestilt av kommunen.
– Vi ønsker at meningene om utformingen av de enkelte deler av kanalforløpet skal bli inngående vurdert og tatt inn i den endelige planen, men kanalen mellom Kittelsbukt og Pollen er tegnet som den korteste veien med vannspeil mellom kirken og rådhuset. Slik at det foreliggende forprosjektet kan danne grunnlag for finansieringssøknader, skriver de.

Byplanprogrammet
Høyre-politikerne mener kanalspørsmålet er så stort at mye bør være avklart før prosjektet innarbeides inn i byplan 2023. De to mener et finansieringsutvalg bør nedsettes og bestå av representanter fra næringslivet, Kanalselskapet og folkevalgte, slik at det kan begynne å lete etter penger så fort det får politisk støtte. De to ber nå ordføreren svare på om han kan sørge for å opprette et slikt utvalg, som skal utrede de tekniske, økonomiske og finansielle sidene rundt kanal i Arendal sentrum. Politikerne ønsker videre at utvalget skal levere rapport så raskt som mulig til politisk behandling i bystyret.

Det er ventet at ordfører Robert C. Nordli (Ap) kommer med sitt svar i bystyremøtet torsdag.

«Gjøre byen ferdig»
Svaret han kommer med der vil trolig avgjøre om det blir god eller dårlig stemning på Langbryggen tirsdag 1. november. Da holder Kanalselskapet sitt årsmøte. Ifølge selskapets Facebook-gruppe skal det holdes et kort og effektivt årsmøte, før byplanlegger Elin Lunde i Arendal kommune holder et foredrag med temaet å «gjøre byen ferdig». Selskapet  ledes av Céline Thommesen. Ifølge kanalselskapets nettside er målet å få på plass kanalen til byjubileumet i 2023 og at det da ligger en 280 meter lang, to båtbredder bred og dyp nok til passasje mellom Pollen og Kittelsbukt.

Skyhøyt sykefravær er i ferd med å erstattes av bedre stemning, kollegial samling og en positiv tone.

Arbeiderpartiets Nina Jentoft sitter i styringsgruppen for evalueringen av barneverntjenesten.  Der sitter også Kristelig Folkepartis Ingebjørg Berstad Torp og Maiken Messel fra Høyre i tillegg til tillitsvalgt for ansatte og representant for vernetjenesten. Torsdag fortalte Jentoft helse- og omsorgskomitéen i bystyret torsdag at hun opplever at det er en stor endring i arbeidsmiljøet for barnevernet i Arendal.  Det har skjedd etter at bystyret i vinter tok grep og satte i gang et evaluerings- og utviklingsarbeid med ekstern hjelp fra konsulentselskapet Pwc for å styrke og utvikle barneverntjenesten, som i en periode har vært mer eller mindre skakkjørt. Arbeidsmiljøutfordringer, ustabil ledelsessituasjon, omorganisering og en rekke avvik fylkesmannen avdekket, har tæret på barneverntjenesten, ifølge rapporten fra Pwc.

En helt annen gjeng
–Vi har opplevd en stor endring hos ansatte i barnevernet og det er en helt annen gjeng vi møter. Det er bedre stemning, det er mer samling, positivitet og en holdning om at dette skal vi få til selv om det er tøffe tak, sa Jentoft.
Hun sa at målet bystyret har satt for barnevernet er å utvikle tjenesten til å bli en profesjonell organisasjon med høy kompetanse for barns beste. Jentoft trakk frem at styringsutvalget ser på rapporten fra Pwc som god og at den er et godt utgangspunkt å bygge videre på.
–Jeg opplever også at arbeidet Pwc har gjort er godt tatt imot i barneverntjenesten og at de har tillit der, sa hun.
Jentoft sa at den høyeste prioriteten fremover er å utvikle kulturen innad i tjenesten og at det bør bevilges 200.000 kroner for å få ekstern hjelp til en gjennomgang for å bygge opp fellesskapet og gi de ansatte en felles plattform for å få dem til å trekke i samme retning. Hun la også vekt på at det er viktig at barn og unges stemme tas aktivt inn i utviklingen av tjenesten i Arendal, og mener det er en god idé å knytte seg til stiftelsen Forandringsfabrikkens satsing «Mitt Liv», og gjøre anbefalingene her til en de av styringsdokumentene og praksis for den kommunale barneverntjenesten. Stiftelsen jobber med presentasjon om kunnskap og erfaringer fra barn og unge gjennom foredrag, rådgivning og kurs, og bruker barn og unge som i dag er i hjelpesystemene som førstehåndskilder fordi de eksempelvis har kunnskap om hvordan hjelpesystemer og skole fungerer.

Har begynt å virke
Ifølge helse- og levekårssjef Torill Skår var sykefraværet blant de ansatte i barneverntjenesten over 37 prosent i desember i fjor, mens fraværet nå er nede på 8,8 prosent.
–Et tegn på hvor vi er kommet er fravær. Nå er det på et veldig normalt nivå. Nå jobber vi sammen. Det er ikke et sikkert tegn, men et tegn om at ting er på stell, sa hun.
Leder av helse- og omsorgskomitéen, Atle Svendal (Ap) trakk frem at det gjennom arbeidet som er gjort til nå er oppnådd ganske mye.
–Allerede nå har vi fått en konstruktiv ånd over det og det er en omforent forståelse av hvor vi står. Det er knallbra, sa han.
Ingebjørg Berstad Torp (Krf)kom med rosende ord til Øyvind Henriksen, som har vært fungerende barnevernleder i Arendal siden mars, da den tidligere barnevernlederen Svenny Karlsson sa opp stillingen sin etter kort tid i jobben. Bakgrunnen for rosen var måten han redegjorde for politikerne.
–Du har fokus på barns beste også i møte med denne forsamlingen her. Det er jeg veldig glad for, sa hun.

Trenger mer plass
Barneverntjenesten har i dag tilhold i fjerde etasje i rådhuset i Arendal. Flere har rettet kritikk mot at en slik utsatt tjeneste holder til her og at det ikke har vært god nok skjerming, med tanke på at det er barn og familier i kriser som er brukere av tjenesten. Ifølge Skår er det gjort endringer i fjerdeetasjen, for å skjerme barnevernet noe og påpekte at det er synliggjort i saken at det er behov for større lokaler for å ivareta oppgavene. Benedikte Nilsen (H) er veldig opptatt av at barnevernet må få lokaler som er egnet.
–Jeg er litt spent på hva en har tenkt å gjøre med det. Det må ha en atmosfære, og det kan ikke bare være noen vanlige kontorlokaler, sa hun.

Mye jobb – lite penger
I rapporten fra konsulentselskapet pekes det på at barneverntjenesten i Arendal har flere barn for hvert årsverk enn sammenlignbare kommuner. Landsnittet er på 16,2 barn med undersøkelse eller tiltak for hver saksbehandler, mens det i fjor lå 20,4 saker på hver saksbehandler i kommunen. I 2013 var tallet på 25,3. Skulle Arendal ha ligget på gjennomsnittet ville det ha vært behov for 49 årsverk, ifølge rapporten.  På økonomisiden pekes det på at kommunen brukte tre prosent mindre at de totale netto driftsutgiftene på barnevern i fjor, noe som er under landsnittet og under sammenlignbare kommuner på 3,5 prosent. Om Arendal hadde hatt samme ressursbruk som sammenlignbare kommuner ville utgiftene til barnevernet vært 9,2 millioner kroner høyere enn i fjor og 15,8 millioner kroner høyere sett opp mot landsgjennomsnittet. Rapporten viser også at barnevernet i Arendal undersøker noe mer enn resten av landet og at andelen undersøkelsessaker har økt fra 4,7 prosent i 2014 til 5,2 prosent i fjor, mens landssnittet ligger på 4,8 prosent.

Rammer kvaliteten
Det pekes på at de ansatte ønsker å være faglig dyktige, men at rammebetingelsene hindrer dem. Sykefravær, kompetanseflukt i vår, mange nyansatte og uerfarne, kapasitetsproblemer, lite kunnskap om hverandres kompetanse, lite plass til faglig utvikling, kompliserte saker som krever spisskompetanse og veiledning og opplæring som ikke er satt i system er elementer som har vært med på å forringe tjenestetilbud. Pwc har også avdekket at manglende juridisk kompetanse og saksbehandlingsregler rammer kvaliteten i tjenesten og at det til tross for dette ikke trekkes inn juridisk kompetanse i det daglige arbeidet. Konsulentselskapet har avdekket at et er utfordringer i alle arbeidsprosessene i barneverntjenesten, helt fra meldingsnivået til fosterhjem og institusjon. Også samarbeidet mellom tjenesten og andre tjenester i kommunen kan bli bedre og i rapporten pekes det på at det skjer i alt for liten grad.
–Situasjonen i barnevernet er alvorlig og det koster å ikke ta grep, advarer Pwc-konsulentene i sin rapport.
Det trekkes frem at ansatte slutter, det blir vanskelig å rekruttere ledere og fosterforeldre, innkjøp av tjenester koster penger, meldinger kommer sent og sakene er allerede alvorlige, tiltak utenfor hjemmene får økte kostnader, tillitsmangel gir et lite effektivt barnevern og dårlig utnyttelse av fagkompetanse i tillegg til at kommunen kan risikere søksmål og erstatningskrav fra barn som ikke har fått den hjelpen de har krav på.

Anbefaler tiltak
En enstemmig helse- og omsorgskomité vedtok å anbefale bystyret om å vedta å bruke 200.000 kroner til å leie inn konsulent for å bistå med mål- og kulturutvikling i barnevernet, og at barn og unges stemme tas aktivt med i utviklingen. Det ble også vedtatt å innarbeide økt bemanning i budsjettet for neste år, utarbeidelse av retningslinjer for å følge opp barn og unge som opplever at de ikke har blitt ivaretatt og at tiltakene skal evalueres på vårparten i 2019. Innvandrerrådets innstilling om at barnevernet må ha flerkulturell kompetanse og aktivt må jobbe forebyggende mot minoritetsspråklige familier ble også tatt inn i vedtaket. Administrasjonsutvalgets innstilling om at komitéen skal holdes oppdatert i samtlige møter neste år ble også vedtatt. I tiltakspakken styringsgruppen foreslår på kort sikt, innen 2017, er å øke med tre stillinger og dermed kunne frigjøre fagledere helt, se på lønnsvirkemidler kan holde på ansatte, kompetansehevingstiltak og å sette av penger til teambygging. På lang sikt frem til 2028 å øke med ti stillinger og få på plass en egen tiltaksavdeling med egne ansatte.  Det legges også opp til at barnevernleder skal i gang med et utviklingsarbeid for å bedre kulturen både i barnevernet og med ledere og samarbeidspartnere.  De ansattes kompetanse skal kartlegges, det skal lages kompetanseplan og krav, kollegaveiledning skal på plass, kommunens juridiske kompetanse skal brukes mer og enklere saker skal bare håndteres av én saksbehandler, fremfor to. Hele tiltakspakken som bystyret skal ta stilling til torsdag, kan du lese på arendalstidende.no.

Se barnevernplanen: Styringsgruppens forslag til tiltak (google-dokument)

Arendalittene ga mer til TV-innsamlingen enn gjennomsnittet av befolkningen.

Det viser tallene fra NRK mandag morgen. Ifølge oversikten ga hver nordmann 42,15 kroner hver til innsamlingsaksjonen for Røde Kors, som skal gå til folk i krigsherjede områder i verden. For Arendals del ga den innsamlede summen et beløp på 48, 32 kroner for hver innbygger i kommunen. Totalt er det samlet inn rett i underkant av 220 millioner kroner i årets TV-aksjon, noe som er omtrent 30 millioner kroner mer enn innsamlingsbeløpet Regnskogfondet oppnådde i fjor.

Her kan du se hele fylkesoversikten.

10.plass
Av de 15 kommunene i Aust-Agder havnet Arendal på tiendeplass i giverglede, hårfint foran Lillesand som ligger 17 øre per innbygger bak arendalittene. Niendeplassen havner Vegårshei på. Fordelt på antall innbyggere ga befolkningen på heia 54,74 kroner per hode. Aller best i statistikken for fylket kommer Bykle kommune ut, med et snitt på 142,91 kroner for hver innbygger.

700 bøssebærere
I Arendal var over 700 mennesker i sving søndag med bøsser på tur for Røde Kors. Innsatsen til bøssebærerne og andre muligheter til å gi sørget for at arendalittene kom seg opp til 203.-plass av alle landets kommuner med sine bidrag.

Stadig flere arendalitter flytter fra hus og hage til lettstelte leiligheter. Lokalt merker Huseiernes Landsforbund i Aust-Agder en økning i antall konflikter.

Plenklipping, trappevask, snømåking, søppelhåndtering, dyrehold, dugnad, støy og uro. Det kan være typisk næring for konflikter mellom beboere i borettslag og sameier. I Arendal har det tradisjonelt vært vanlig å bo i enebolig og til nød i rekkehus. Det bildet er i ferd med å endre seg. Så stor endring at Huseiernes Landsforbund opplever en markant økning i henvendelser fra folk som bor i sameier og borettslag.

Kjøper mer enn leilighet
På Broneset på Tromøy er sameiet tre år gammelt og består av et førtitall boenheter. Ved siden av de allerede ferdige seksjonerte boligblokkene bygges det nye. Bare på øya alene er det flere vedtatte politiske planer om bygging av leiligheter og flere er allerede igangsatt, men over store deler av Arendal, tett knyttet til politikernes definisjoner av kollektivakser vil det i fremtiden bygges mange leiligheter. Arnt Severin Hansen er styreleder i det relativt unge sameiet ved Tromøybrua.
–Når en kjøper en seksjon i et sameie i et moderne bygg er seksjonene utstyrt med terrasser eller balkong. Bod og garasjeplass kjøpes i tillegg. Fellesareal er som regel trappeoppganger, plener, inngangsparti og garasjeanlegg, forklarer han.
Bruken av fellesområdene reguleres gjennom vedtekter og husordensregler, som er vedtatt i av styret. Styret velges blant sameierne i sameiermøtet, som er sameiets øverste organ. Styret i et sameie har en forvalterrolle på vegne av alle som eier en leilighet i sameiet.

Satte bort trappevasken
Han forteller at en av kildene til konflikt ble eliminert ganske raskt. Det handlet om vasking av trapper, noe som kan være grunn nok til at noen velger bort det å flytte inn i et sameie eller borettslag.
–Vi har valgt å leie proff hjelp som vasker trapper og korridorer, så vi har løst det problemet, smiler han.
Han forteller at det ikke har vært bare knirkefritt i sameiet, men at styret har klart å løse opp problemene som har meldt seg. Det har handlet om parkering, gjesteparking og hvordan søppelsorteringen håndteres.
–Dette er i utgangspunktet bagateller som kan utvikle seg til skikkelige drittsaker hvis de ikke tas tak i. En skal ha det litt i tankene hver og en som flytter inn. Det er jo et stort spenn i alder her fra 50 til over 90 år. De fleste kommer fra en enebolig og er vant til å gjøre som de vil, så det har fra tid til annen vært noen utfordringer med det, sier han.
Hansen forteller at renovatørene gjerne rapporterer inn til kommunens driftsavdeling om kritikkverdige forhold, og sier han i blant tar seg en prat med kommunen for å få tilbakemeldinger. Når det gjelder parkeringsregler mener han at et styre bør ha oversikt og kontroll på de kommunale bestemmelsene som er satt for de ulike boligområdene og at sameier og borettslag innretter seg etter det.

«Brones bibliotek»
I garasjen under sameiet har det dukket opp et helt eget bibliotek. Her kan beboerne sette fra seg utleste bøker og blader, og ta med seg nytt lesestoff. Et lite tiltak satt i gang av et par beboere, som er med på å skape et trivelig miljø. Hansen forteller at kurset med Huseiernes Landsforbund var svært nyttig å delta på.
–Det var et absolutt nødvendig kurs, som gikk mye på forvaltningsdelen, jussen og det å lede, sier han.
Styrelederen viser til at det er et stort ansvar en faktisk har ved å sitte i et styre, og at en må sørge for at lover, regler, vedtekter og husordensregler blir fulgt. En gang i måneden samles styret til møte. Som oftest er det små saker på sakslisten, noen ganger større og alltid tar styret opp sameiets økonomi. Ifølge Hansen er det å sitte i et sameie- eller borettslagsstyre for alle og enhver og at de som velger den type boform bør være innstilt på et styreverv.
–Flytter man inn i et sameie bør man være med og delta for å bestemme det bomiljøet en ønsker der, mener han.

Små kongedømmer
Distriktsleder Cecilie Kaastrup Thorbjørnsen i Huseiernes Landsforbund i Aust-Agder vil ikke tallfeste hvor mange konflikter hun har fått kjennskap til gjennom det siste året.
–Jeg har ikke lyst til å sette noe tall på det, men jeg har hatt veldig mange henvendelser, også fra store borettslag i Arendal, sier hun.
Thorbjørnsen forteller at konflikter mellom styrer i sameier og borettslag der det er kunnskapsmangel om lover og regler ofte er spire til krangel.
–I noen styrer sitter det maktpersoner, som styrer som i sitt eget lille kongedømme. Det kan være den eneste maktposisjonen de kan ha, og da kan det være vanskelig for andre å få innpass, mener hun.

Mange sameier bruker ikke verktøyene de faktisk har til å løse opp i slike ting

Mange på kurs
Forleden holdt landsforbundet kurs i det å bo i sameier og borettslag. Det var det andre kurset i år om temaet. 80 personer møtte frem på det første, mens 60 personer kom på oktoberkurset i Arendal.
–Dette er en av slagerne våre. Folk kjørte helt fra Lindesnes for å komme på kurset, sier hun og varsler nytt kurs når våren kommer.
Ifølge Thorbjørnsen var det flere på kurset sist som takket forbundslederen for å holde denne typen kurs, der lover, regler og rettigheter i sameier og borettslag blir grundig gjennomgått.
–Folk sier at det er nyttig og interessant. Folk vet ikke så mye om lover, regler og vedtekter. Mange sameier bruker ikke verktøyene de faktisk har til å løse opp i slike ting, sier hun.

Ville ikke betale
På kurset ble det gått gjennom flere eksempler på problematikk som kan oppstå. Thorbjørnsen forteller om en ung kvinne som bor i et sameie med fire leiligheter. Bygningen skulle males, men en andelshaver i første etasje ville ikke være med å spleise på liften, slik at huset kunne males helt til topps.
–Det koster penger å leie en lift og det mente han i første etasje mente han ikke trengte betale for. Bygningskroppen er felles i et sameie, taket også selv om man bor i kjelleren, forklarer hun.
Fellesområder der beboerne tar seg til rette og dugnadsproblematikk, er også typiske snubletråder for et godt bomiljø.
–Det er jo slagerne det. Alt mulig slik er kilde til konflikt. Dugnad, for eksempel, skal man ta betalt for om noen ikke møter og er det krav om lik innsats fra Olga (80) eller Per (40)?, spør Thorbjørnsen.
Hun er helt sikker på at denne typen konflikter ikke vil gå nedover. Snarere tvert om.
–I fremtiden er det flere som bor i leiligheter, det er kommet for å bli. Da er det viktig at alle beboere kjenner til regelverket, sier hun.

Tomta på Trollnes er solgt. Her er barnas syn på hva den burde brukes til.

Sjetteklassinger fra Birkenlund skole har inspisert den gamle Esso-tomta på Trollnes og dommen er klar. Her trengs en skikkelig opprydning og tilrettelegging for bading!
– Wow, det ser ut som en fangeleir, sier Nore.

Han kikker opp mot piggtrådgjerdet som rammer inn den gamle Esso-tomta på Trollnes.
Resten av sjetteklassingene er skjønt enige om at det trengs en skikkelig opprydning av tomta som har blitt brukt til lagring av petroleumsprodukter siden 1930-tallet.

Solgt
Politikerne i Arendal regulerte allerede for flere år siden tomta på Trollnes til landskapsvernområde. Det begrenser naturligvis hva den kan brukes til. I tillegg mener Esso det kan være fare for lekkasje av gifter som kan ha forurenset grunnen, derfor selges tomta med premiss om at den ikke skal brukes til bolig eller forsamlingsområde.

Kommuneplanutvalgsleder Nina Jentoft har tidligere uttalt til Arendals Tidende at kommunen la inn et bud på 250.000 kroner for å sikre seg tomta slik at den kunne brukes til rekreasjonsområde. Ifølge Agderposten var høyeste bud på over tre millioner kroner. Nå er tomta solgt, og salget er godkjent internt i Esso. Kommunikasjonsdirektør Tore Revå kan ikke fortelle Arendals Tidende hva som har vært tydeligst vektlagt i vurderingen av budene.

– Jeg har ikke hele oversikten over all vurdering som er gjort internt, men det var svært stor forskjell på budene, såpass kan jeg si, sier han.

Nå er altså tomta solgt, men med alle begrensningene som foreligger for eiendommen er det uklart hva den skal brukes til. Overdragelsen av tomta skjer i november.

Sandbunn og volley
Barna fra Birkelund skole ser stort potensiale i tomta, men mener den foreløpig er ganske ubrukelig.
– Jeg ble overraska da jeg kom hit, for det er gjerder og det står advarselskilt. Så jeg syns ikke det var sånn kjempefint med en gang, men det blir sikkert fint når det ikke er det gjerdet og ugress, sier Nore.
Han står sammen med et tyvetalls andre barn og tenker på hva som må gjøres med Trollnes-tomta for at den skal bli fin.
– Jeg tror det kunne blitt veldig fint her hvis vi bare fikk tatt bort gjerdene. Og kanskje ta bort litt av dette ugresset som er over alt, sier Anna.

Barnebruk
Geir Henning Waagsnes fra Friluftsrådet har tatt med en gjeng sjetteklassinger ned for å se på tomta, sånn at de kan fortelle hvordan de mener målene kan utnyttes best mulig.
– Min tanke er at fra byen og helt ned til Eydehavn er det nesten umulig for dere å bade i saltvann. Dere må kanskje til Hisøy på Stølsviga eller så må dere til Hove. Det er de fine flotte plassene. Derfor synes jeg det hadde vært kjempefint å få dette området her til bading, sier han, men legger til at de selv må se på området og gjøre sin egen vurdering.

Dersom området ender opp som friluftsområde håper Waagnes på at det kan brukes til utendørs naturfagstimer og gym.

Jahn Arild Christensen som leder velforeningen på Trollnes er også på plass for å fortelle barna om historien bak tomta.

Store forventninger
Hos barna som står og kikker på den omdiskuterte eiendommen går praten lett og idéene raver høyt. Her kan den nye eieren bare notere. En benk med mulighet for å lade mobilen, kiosk og volleyballbane blir raskt nevnt.
– Kanskje ta vekk ugress også få en brygge som man kan hoppe fra, eller stupebrett, sier Hanna.
– Og kanskje få en badeplass for de som ikke kan svømme enda, en grunne med sand, sier Martha.
– Og brygge til å fiske krabbe på, legger Hanna til.

Vemund på sin side er opptatt av at området skal bli tilgjengelig for alle.
– De burde kanskje ta vekk asfalten og i så fall asfaltere på nytt, for det er veldig sprekkete her. Også er det ikke sånn at handicappa kan kjøre her, for da kan de sette gresset fast i motoren på rullestolen, sier han.

Barna forteller at de vanligvis drar til Stølvsiga for å bade, men dit må de bli kjørt. Noen drar også til Mjåvann, men der er det både vannliljer og mygg. Nå håper de på muligheten for at tomtas nye eier skal ville tilrettelegge for bading og lek.
– Vi har heller lyst på et sted vi kan bade i sjøen, konkluderer Anna.

En 900 meter lang strekning gang- og sykkelvei mellom Holtet og Skudereis langs fv. 409 på Tromøy kan bli fremskyndet.

Det er klart etter at fylkestinget onsdag vedtok fylkesrådmannens forslag til handlingsplan for fylkesveiene i Aust-Agder, med flere endringer. Opposisjonsleder i bystyret i Arendal og fylkestingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Anders Kylland, oppfordret i Arendals  Tidende i forkant av behandlingen i fylkestinget tromøyfolk om å trykke på for å få inn den manglende gang- og sykkelveien i planen i perioden 2017-2021.

I forkant
Fylkestinget har ikke vedtatt å legge inn penger til strekningen før i 2021. Men vedtaket åpner i tekstform for at en gang- og sykkelvei kan være på plass før den tid. Kylland argumenterte i Arendals Tidende blant annet med at det er smart å legge inn veistrekningen i handlingsplanen og å gjøre reguleringsarbeidet klart i tilfelle det vil komme ekstra regjeringsmidler til trafikksikkerhetstiltak. Et veitiltak som ble tidfestet er imidlertid ny vei til Arendal Havn på Eydehavn, der fylkestinget vedtok at den skal realiseres så fort som praktisk mulig.

Les også: Ber tromøyfolk trykke på i veisak

Ikke tidfestet
Selv om det ikke var ordlyden fra Fremskrittspartiet som ble vedtatt i fylkestinget om strekningen, er politikeren glad for at den ikke ble skjøvet ut i til 2021.
– Jeg er godt fornøyd med at de fikk inn en åpning for å ta inn strekningen tidligere, vi skal følge dette videre opp i den årlige rulleringen, sier Kylland.
Han mener imidlertid at det i praksis ikke er vedtatt noe nøyaktig tidspunkt som viser at veistrekningen er fremskyndet i planen, men at det er en åpning for at det kan bli vurdert. Frp-politikeren har et håp om at tidfesting kan skje allerede neste år.
–Det er mye bedre enn å starte planarbeidet i 2021, og jeg har et godt håp om at vi skal få det inn i rulleringen allerede i 2017 eller 2018, sier han.

–Opposisjonen er luft
I vedtaket fra fylkestinget onsdag heter det at «Fylkestinget vil være positiv til å fremskynde sin del av prosjektet når prosjektet er fullfinansiert og rekkefølgekravene er oppfylt.» Kylland mener flertallspartiene i fylkestinget bare har omgjort Frp-forslaget til sitt eget og mener setningen om fullfinansiering og rekkefølgekrav er selvsagte ting som normalt ikke nevnes i overordnede planer på fylkesnivå. Han mener fylkestingets flertall ikke har fått med seg at det sitter opposisjonspartier i samme sal på Fløyheia.
–Flertallet i fylkestinget opptrer som om opposisjonen er et ikke eksisterende del av fylkestinget. Alle forslag som kommer fra opposisjonen i fylkestinget, enten det er fra Høyre, FrP eller Venstre blir først nedstemt eller forsøkt nedstemt før de ender opp som egne selvstendige forslag fra flertallet, sier han.

Utviklingsstudenten fra Japan har fått smaken på norske pannekaker, nå håper han en arendalsfamilie vil invitere ham til ett års husly og vaffelspising.

– Å, de var fine! Utbryter den 18 år gamle utvekslingsstudenten fra Japan når han får se et bilde av et vaffelhjerte.
Han har nettopp ramset opp hvilke norske retter han har smakt på etter at han kom til Norge, og nå håper han snart å kunne sette tennene i en norsk vaffel.
– De der er jeg nødt til å smake på. Jeg vil ha det, vær så snill! sier han.

Familie søkes
Kazuki kom til Norge 20. august og siden det har han gått på Arendal videregående skole avdeling Barbu. Han reiser gjennom utvekslingsselskapet AFS, men i hans tilfelle har ikke en vertsfamilie meldt seg til å ta han imot enda. Siden han ankom Arendal har han bodd hos en såkalt vekomstfamilie. Han trives godt og føler seg som hjemme, men det er ikke en permanent løsning.
– Jeg blir veldig takknemlig dersom en familie tar meg imot. Jeg er utrolig takknemlig for alt velkomstfamilien min har gjort for meg. Jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg ikke har noen krav til min nye familie. Jeg blir veldig glad hvem enn det ender opp med å være, og hvor enn de bor. Jeg gleder meg til å møte dem. sier Kazuki.

Kazuki skal bo i Arendal hele dette skoleåret og håper han kan finne en familie som ønsker å ha ham boende frem til neste sommer.

Fjellrykter
18 åringen som er fra Fukoa sør i Japan valgte å dra til Norge etter at hele ni personer han kjente hadde vært her og skrytt av landet. Han er aller mest fascinert av de nordnorske fjellene og nordlyset, men han synes Arendal også er vakkert.
– Akkurat nå er det veldig grått her, men hele september var veldig fin. Jeg gleder meg til å oppleve snø og vinter, sier han.

Kazuki er glad i å ta bilder og å trene forskjellige idretter. I tillegg har han lyst til å oppleve mest mulig norsk kultur og se mest mulig av Norge.
– Jeg kunne godt tenke meg å bo hos en familie som liker å lage norsk mat og som liker å reise, forteller han.

Så langt trives Kazuki godt i Arendal. Han går i andre klasse på Arendal videregående avdeling Barbu og har allerede fått venner. Så langt snakker han ikke noe særlig norsk, men han håper å lære mer etter hvert.
– Hva kan du si på norsk?
– Jeg heter Kazuki.
– Hvordan er det å følge med i timene på skolen når du ikke kan snakke noe særlig norsk?
– Det er litt kjedelig, men lærerne snakker både norsk og engelsk. De er veldig snille og tålmodige med meg siden jeg kommer fra utlandet. Jeg skjønner noe, men ikke sammenhengen.

God sushi
Som en ekte japaner har Kazuki naturligvis allerede testet ut byens sushifasiliteter. Og selv om smaken ikke var helt som hjemme er han godt fornøyd. Fisken fikk han i det minste ikke til å kjenne på noen hjekmlengsel.
– Jeg har vært på HH Sushi rett her nede, det var godt, men jeg lengter ikke hjem, smiler han.

Norges første Antimobbefestival som ble arrangert på Hove i august endte med beskyldninger om underslag mot initiativtaker og arrangør Anina Lauritsen. Nå er saken henlagt hos politiet.

I tiden fra 12. august og fram til nå har Lauritsen levd i en evig boble av frykt og skam. Nå kan hun endelig se fremover etter at politiet tirsdag denne uka henla saken. Samme dag skrev Lauritsen på Facebook at nå var saken endelig over og at saken omsider er henlagt.

Utdrag fra facebookstatusen til Lauritsen:
«Kjære alle sammen, i dag er det 25. oktober 2016. Til dere som har støttet meg, fulgt meg og trodd på meg, er dere evig takknemlig. I dag kl. 11.16 fik jeg beskjeden at jeg er frifunnet på alle punkter, brevet blir sendt fra jurist i dag».

– Et rent helvete
Lauritsen har selv erfaring med mobbing og ønsket å gi noe tilbake til foreningen Stopp mobbingen som hadde bistått henne gjennom flere år. Da hun tok initiativ til å arrangere det som skulle være Norges første antimobbefestival var det naturlig for henne å inkludere foreningen som en del av arrangementet. Om det skulle bli overskudd skulle dette går til Stopp mobbingen. Samarbeidet endte imidlertid opp i gjensidig anmeldelse av hverandre. Foreningens leder, Tore Sveum, anklaget Laurtisen for underslag, og sendte et krav til Lauritsen på 180 000 kroner, som han mente hun hadde underslått. Lauritsen gikk senere til motanmeldelse mot Sveum for det hun mener har vært ren trakassering, denne saken er fortsatt under etterforskning ifølge Lauritsen.
– Han la ut mitt fulle navn på sosiale medier som førte til ren hets og forhåndsdømming før saken var avklart hos politiet. Han mente at jeg hadde forhåndsolgt billetter til en verdi av 225 000 kroner, og at jeg hadde utelatt å betale kreditorer. Billettene hadde jeg tatt ut til forhåndssalg, og de ble levert inn da de ikke ble solgt. De fleste kreditorene har også fått sine oppgjør som jeg har betalt med mine egne penger. Jeg har ikke gjort noe galt, og måten Sveum har håndtert dette på har gjort livet mitt til et rent helvete, forteller Laurtisen til Arendals Tidende.

Les også: Norges første antimobbefestival

Fikk trusler
Saken blusset opp i media, og både Agderposten, NRK Sørlandet og lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad har omtalt saken. Lauritsen avviste påstandene om underslag og valgte og ikke kommentere saken videre i offentlighet, men skaffet seg heller advokat. Hun anskaffet seg også i denne perioden hemmelig telefonnummer etter flere trusler og beskyldninger fra folk som allerede hadde forhåndsdømt henne.
– Nå kan jeg endelig senke skuldrene, og jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake, sier Laurtisen.

Bekrefter henleggelse
Politiet ved Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor bekrefter at saken mot Lauritsen er henlagt.
– Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling, sier vakthavende Tore Larsen ved lensmannskontoret i en kommentar til Arendals Tidende.
På spørsmål om anmeldelsen om trakassering fra Lauritsen mot Tore Sveum svarer han at denne saken fortsatt er åpen.
– Her er det ikke tatt noen avgjørelse ennå, og det kan være mange grunner til det som jeg ikke kan kommentere her, sier han.

Ungdommens Bystyre (UB) i Arendal mener ungdomstilbudet på Kilden er fylt med subkulturer og slett ikke er for alle.

De voksne bystyrepolitikerne holdt på å renne over av spørsmål etter at den nyvalgte ledelsen i bystyret for ungdom i Arendal fortalte at de ønsker en ny type ungdomsklubb. Leder Jesper Larsen fortalte de folkevalgte at mange unge i Arendal føler seg stemplet om de går på klubben på Kilden og at det er subkulturer der, som ikke passer for alle.

Lite konsentrert
Kulturminister Lea Kroglund i UB utdypet at hun tror grunnen til at Kilden har fått et slikt stempel hos mange unge i Arendal er at det er et tilbud der veldig ofte og ikke mulig å få folk til å samle seg på samme tid. De unges talerør inn til de folkevalgte ønsker seg også et klubbtilbud én til to ganger i måneden, med kiosk, vakthold, muligheter for dans, musikk og naturligvis billig inngang.
–Kommunen skal ikke tjene noe på det, det skal bare være gøy for ungdom, sa hun.
Et nytt klubbtilbud vil være en av oppgavene ungdommene i UB for 2016 til 2017 skal jobbe videre med.

Kriminalitet
Høyres Benedikte Nilsen stilte UB-lederen spørsmål om han mener det er nok voksne på Kilden og om hva Kilden bør være fylt med og om kanskje både skolepsykolog og helsesøstertilbud, som UB ønsker kan være lokalisert på stedet for å trekke ungdommer dit.
–Det kan være kriminalitet på Kilden. Å få vekk de som kan være påvirket av rus kan få folk til å gå dit, sa Larsen.
Han sa at han ikke hadde oversikt over hvor mange voksne som jobber på Kilden, men at det er viktig med folk som passer på uten at det skal være overvåkning.

Dop og emo
Jelena Høegh-Omdal fra Arbeiderpartiet fortalte UB-ledelsen at hun ikke er mye eldre enn UB-medlemmene og at hun kjenner til Kilden-problematikken.
–Jeg kjenner godt til Kilden selv og jeg kan gjette at grunnen til at mange ikke går der er at de som driver med dop, emoene og mennesker som er langt over 20 år som går der og at det ikke er streng nok kontroll på hvem som går der, sa hun.
Politikeren lurte på om det kan bedre opplevelsen og tryggheten med strengere ledelse og aldersgrense, slik at stedet ikke er et slengested for de over 20 år uten jobb. UB-lederen påpekte at det Ungdommens Bystyre ønsker seg er et tilbud for de unge.
–Vi vil ha en fritidsklubb for unge under 18, ikke for de over 25 og 30, sa han.

Blir politikermat
Meldingen bystyret fikk om Kilden-tilbudet førte til at ordfører Robert C. Nordli (Ap) foreslo at Kilden må være en sak for bystyrets komité for kultur-, miljø- og næring og at Kilden-ledelsen må inkluderes. Jan Askeland (Ap) minnet UB-ledelsen om at det også finnes alternative ungdomsmiljøer i de mange ulike menighetene i kommunen og som brukes av mange.

Oppdatert 28. oktober 2016:
I en e-post til Arendals Tidende fra UB-leder Jesper Larsen i etterkant av møtet i bystyret understrekes det at UB ikke er negative til Kilden.
–Vi er positive til Kilden og vil at det skal være en ungdomsklubb der all ungdom kan møtes og trives, skriver han.

Ministere er utnevnt og nå er politiske ungdomsarbeidet for det neste året i gang.

I midten av oktober møttes det nyutnevnte Ungdommens Bystyre i Arendal til sitt først møte. Der ble Jesper Larsen valgt til leder og Marie Liene Guttormsen nestleder for UB. Ungdommene valgte seg også ministre til å representere temaer ungdommene er opptatt av. UB skal være et talerør for unge om saker de er opptatt av, gi opplæring i demokratiske prosesser og ikke minst gi  politikere og kommunens administrasjon mer kunnskap om de unges meninger og løsninger.

Tre ministre
Oscar Wold Halland er UBs utdanningsminister, Mina-Elén Pedersen er transportminister og Lea Kroglund er kultuminister i arbeidsutvalget.
–Ungdommens bystyre har ministre og det er vi veldig glade for, hilset ordfører Robert C. Nordli (Ap) da han ønsket ungdommene velkommen til bystyresalen.

Les også: Ga Kilden-tilbudet krass kritikk i bystyret

Helse og psyke
Utdanningsminister Halland trakk frem flere temaer UB vil jobbe med på utdanningsfeltet de neste tolv måndene. UB mener det er mangel på helsesøstre og mener kommunen bør få på plass helsesøstre på skolene minst fire dager i uka. Halland trakk også frem at det er et ønske å få skolepsykolog på lik linje med helsesøster og at det skal være et lavterskeltilbud som er uavhengig av skolen. Halland trakk også frem at UB ønsker oppgradering av skolebygg og nevnte konkret Hisøy og Moltemyr skoler med ventilasjonsanlegg som ikke holder mål og som gjør elevene syke. Utdanningsministeren minnet også bystyret og skoleelevene i Arendal om at UB er opptatt av at skolene må tas vare på og at hærverk ikke er akseptabelt.

Forby lærerparkering
Transportminister Mina Elén Pedersen fortale om UB-ønsker om tryggere skoleveier, bedre busstilbud, gatelys og trafikksikkerhet.
–Vi vil få flere til å ta buss for å fremme det grønne skiftet, sa hun.
UB ønsker at busstilbudet bør bli bedre mellom Nesheim og Saltrød og Kilsund  og Saltrød. Hun trakk også frem at mopedparkeringsplasser generelt bør bli bedre. Dagens situasjon gjør at mange parkerer ulovlig og får bøter som er vanskelige å betale. Transportministeren sa også at Ungdommens Bystyre mener at lærere på videregående skoler i Arendal ikke bør ha gratis parkering og oppta plasser som ellers kunne vært brukt til mopedparkering.

Nytt ungdomstilbud
Kulturminister Lea Kroglund innledet med å fortelle at UB ønsker å oppgradere Teaterplassen på Tyholmen, som sees på som en fin møteplass for ungdom. Hekker bør vekk, mer lys, benker, bord og ikke minst ladestasjoner for smarte dingser er ønsket. UB tar også til orde for et nytt klubbtilbud for ungdom, ved siden av Kilden og som kan arrangeres inntil et par ganger i måneden. Bakgrunnen for ønsket er at UB har en oppfatning av at det kommunale fritidstilbudet på Kilden ikke er for alle. Også idrettshallen på Stinta har UB et sterkt ønske at skal gjøres noe med fordi den er i dårlig forfatning.

DETTE ER UB 2016-2017

Asdal skole
Gina Bjørkli
Ida Amalie Fugletveit
Marthe Tønnesen Abusdal

Birkenlund skole
Thomas Udjus
Ine Svendsen
Marie Haugen Tønnessen
Vara: Anna Johnsen Holm
Vara: Eva Briggs

Arendal VGS
Abdulkadir Dahir Sudi
Oscar W. Halland
Haavard Hermansen
Vilja Heien
Sander Pettersson Svenningsen
Kaare Gjertsen

Stuenes skole
Amalie Iversen
Jakob Tørå Heier
Mina-Elén Pedersen

Arendal International School
Matin Rouhani
Jakob Hæhre

St. Fransiskus skole
Lina Kristiansen
Vilde Dahl Grude
Margrethe Mørner

Roligheden skole
Lea Johnsen
Sanacha Johanne Haverkamp
Solveig Ling Stahl Nielsen

Moltemyr skole
Emma Fosse
Matias Eie
Hedda Sofie Espegard

Sam Eyde VGS
Malin Hansen
Christopher Sanden
Douglas Smith
Jesper Larsen
Marie Liene Guttormsen
Jonah Andreas Mojlanen Andersen

Hisøy skole
Johanne Friis-Jacobsen
Bendik Nesset Berg
Lea Kroglund
Vara: Thea Rena Tynes

Nedenes skole
Lisa Banzemwabo
Caroline Hvideberg Boye
Ole Jacob Bjønnum

Stinta skole
Nora Hushovd Følgerø
Guro Dobbe Helgesen
Daniel Myren Øia

Steinerskolen
Tida Heien

Ap-politiker Gjermund Orrego Bjørndahl la seg langflat for bystyret i Arendal.

Selvransakelsen fra bystyrerepresentanten fant sted i debatten om innføring av et beredskapsteam mot mobbing i kommunens skoler i bystyret torsdag. Bjørndahl har i det siste fått kritikk etter å ha kommet med det som oppfattes av mange som personangrep i sosiale medier.

–Gjør noe med meg
Han innledet med at det er et godt fremskritt mot mobbing at skoleledere, lærere og elever får en mulig til å kunne melde inn saker om mobbing. Deretter ble han personlig.
–Når jeg i flere uttalelser fra politikerkolleger blir beskyldt for å være en som driver med mobbing går det ganske hardt inn på meg, sa han.
Han viste til at han som lærer jobber hver dag med å få elever til å trives og privat med å ivareta interessene til enslige, mindreårige asylsøkere. I media og Facebook har han kommet med kraftige og harde ord.
–For noen oppfattes det som for harde ord. Jeg beklager ordbruken som har gått utover enkeltpersoner. Jeg beklager at jeg har gått over den streken, sa han.

Fortsatt krass
Han lovet imidlertid fortsatt krasse uttalelser både skriftlig og muntlig, rett og slett fordi det i blant er nødvending.
–Det skal aldri gå utover enkeltpersoner. Vi skal ha nulltoleranse mot mobbing, sa han.
Fremskrittspartiets Torbjørn Nilsen takket Bjørndahl for beklagelsen fra talerstolen.
–Takk Gjermund, det var voksent å gå opp å beklage. Det har vært sterke angrep, sa han.
Høyres Geir Fredrik Sissener aksepterte beklagelsen, selv om det ikke har gått utover han.
–Den beklagelsen aksepterer jeg på stedet. Ikke det at det går utover meg, men vi er alle forbilder, minnet han om.

Modig
Benedikte Nilsen (H) synes også det sto stil over Bjørndahls selvransakelse i full offentlighet.
–Gjermund, jeg synes det er utrolig modig det som du gjør nå, men du er også modig når du sier det du sier. Takk, sa hun.
Kai Olav Fredriksen fra Miljøpartiet De Grønne kommenterte også beklagelsen fra Bjørndahl.
–Det er modig gjort at man tar ansvar når en har gått over streken, sa MDG-representanten.

Høyre i Arendal foreslår at Statens Helsetilsyn og Kulturrådet flyttes fra Oslo til sørlandsbyen.

Gruppeleder i Høyre, Geir Fredrik Sissener, lanserte torsdag forslaget i bystyret om at det statlige helsetilsynet og kulturrådet kan flyttes fra Oslo til Arendal i forbindelse med behandlingen av kommunens uttalelse til fylket om regionreformen. Forslaget ble enstemmig vedtatt av bystyret.

237 arbeidsplasser
I vedtaket heter det at «Arendal bystyre ser også spennende muligheter knyttet til å flytte statlige institusjoner som Statens helsetilsyn med ca. 118 ansatte og kulturrådet med ca.119 ansatte fra Oslo til Arendal.» Sissener trekker frem at partiet hans ønsker flest mulig statlige og regionale arbeidsplasser til Arendal.
–Dette fordi vi sårt trenger det. Vi har betydelige levekårsutfordringer i vår region og har også en skatteinngang under landssnittet. Derfor er kompetansearbeidsplasser svært viktig å få tilført Arendal, sier Sissener.

Flere muligheter
Sissener peker på at Høyre over tid har pekt på mulighetene knyttet til administrasjonsbyen Arendal, som vil gi ca. 312 nye arbeidsplasser. Samtidig mener han at det er mange andre ulike muligheter når kabalen skal legges.
– Man kan derfor også se for seg en alternativ løsning med forhandlingsutvalgets konklusjon og anbefaling supplert med Statens Helsetilsyn og Kulturrådet, sier han.
Gruppelederen sier partiet hans jobber målrettet for at viktige statlige og regionale arbeidsplasser skal lokaliseres i Arendal og synes 300 nye arbeidsplasser er et godt og klart utgangspunkt.

Nei til miniregion
I det samme vedtaket gikk bystyrets flertall inn for formannskapets innstilling om å be fylkestinget i Aust-Agder skrinlegge forhandlingsutvalget i Aust- og Vest-Agders anbefaling om sammenslåing av de to Agder-fylkene til en region. Samtidig mener bystyret at fylket ikke kan fortsette alene når det i nær fremtid gjennomføres en regionreform, og anbefaler etablering av en sørlandsregion der også Telemark og eventuelt Vestfold inngår.