Bystyret i Arendal går inn for å utvide skjenketiden med én time i juli måned.

Høyres Erik Johan Tellefsen Lindøe har ivret for at utestedene i Arendal skal ha mulighet til å skjenke alkohol til 03.00 om sommeren. I bystyret torsdag fikk han endelig uttelling for innsatsen han har lagt ned i arbeidet med kommunens alkoholpolitiske handlingsplan, som han har jobbet med som medlem av kommunens alkoholutvalg.

Bra for bransjen
Lindøe er svært fornøyd med at bystyreflertallet støttet Høyres forslag, som ble fremmet av Robert Myhren, om å utvide skjenketiden til 03.00 i sommermåneden juli.
–Jeg er veldig fornøyd med at flertallet i bystyret hører på bransjen, og gleder meg til å få en enda mer levende by til neste sommer, sier han.
Et ikke fulltallig bystyre (37 av 39 representanter) gikk inn for å utvide skjenketiden med 19 mot 17 stemmer. For første gang på lang tid var Arbeiderpartiets representanter splittet. Sju av fjorten representanter som var tilstede gikk inn for utvidet skjenketid i juli og fikk støtte av hele Høyres gruppe på åtte og fire Frp-representanter. Ottar Vigerstøl fra Ap var en av politikerne som stemte for utvidelse av skjenketiden i juli.
–Dette handler om næringsdrivende og arbeidsplasser i sentrum og det har jeg lagt til grunn for min avgjørelse, sa han til bystyret.

Lik tid over alt
Flertallet i utvalget, som la frem forslag til handlingsplan, mente bystyret burde innføre ulik skjenketid i sentrums og utkantstrøkene i Arendal. I sentrum lød forslaget kl 02.00 året rundt, mens midnatt ble anbefalt i utkantene av hensyn til blant annet naboer. Et forslag fra Arbeiderpartiets Vanja Grut om kl. 01 i hele kommunen falt til fordel for ordfører Robert C. Nordlis (Ap)forslag om skjenketid til kl. 02.00 i hele Arendal.

Arendal får nå en egen gruppe som skal være tilgjengelig i de vanskeligste mobbesakene blant barn og unge i kommunen.

Det var et enstemmig bystyre som torsdag gikk inn for at det opprettes et team som skal gå inn i de vanskeligste mobbesakene, som skolene alene ikke kan håndtere eller forebygge gjennom sine vanlige rutiner. Teamet skal være et sikkerhetsnett for foresatte når de opplever at skolen ikke strekker til. I løpet av fem dager etter at en sak er meldt inn skal kommunens team sørge for at en oppstartssamtale finner sted.

Ingen aldersgrense
Fra administrasjonens side ble det foreslått at unge selv bare kunne kontakte teamet direkte om de hadde fylt 16 år. Åshild Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet sørget effektivt for at den setningen skulle strykes i bystyrevedtaket og at alle barn og unge skal ha muligheten til å kontakte teamet på egenhånd. I vedtaket heter det også beredskapsteamet skal være tilgjengelig for alle ledd i skoleområdet som barnehager og skolefritidsordningen (SFO) i tillegg til selve grunnskolen.

Nulltoleranse
Bystyret har også slått fast i skriftlig form at kommunen har nulltoleranse for mobbing. Det skal også utarbeides digital informasjon om beredskapsteamet og om to år skal ordningen gjennomgås i en evaluering. Da saken var innom administrasjonsutvalget ble det foreslått at en ansatt fra levekårsenheten skal inngå i teamet, og da oppvekstkomitéen behandlet saken fikk Bruun-Gundersen (Frp) inn at det også må inn barnehagefaglig kompetanse i beredskapsteamet, noe bystyret også er enig i.

Gikk imot mobbeombud
Frp har lenge ivret for at det bør innføres et mobbeombud i Arendal, som er uavhengig av kommunen. I bystyret fremmet Frps Ingrid Skårmo et forslag om et det i tillegg innføres et mobbeombud. Det ble ikke veldig godt mottatt.
–Jeg er overbevist om at det er lettere å ta kontakt med et mobbeombud, sa hun.
Jan Kløvstad fra Venstre argumenterte imot Skårmo og sa at et ombud bør være på landsplan og at han er redd at et ombud i kommunen kan bli et enmannskontor med dårlig tilgjengelighet.  Dermed prøve Frp seg på et krumspring ved  å foreslå at en i beredskapsteamet skulle få i oppgave å være ombud i tillegg, men det ble nedstemt med 30 mot Frps (6), H (2) og MDGs (1) stemmer.

Pensjonistpartipolitiker Knut Tveiten mener kostnadene for installering av vannmålere har løpt løpsk. Her er ordførerens svar. 

I en interpellasjon til torsdagens bystyremøte stilte Tveiten spørsmålstegn ved hvorfor det koster over 6000 kroner å installere vannmåler i husene i Arendal. Bystyret har vedtatt at alle boliger skal ha vannmåler, og etter varsel fra kommunen må huseierne selv igangsette installasjonen.

Dyrt
Tveiten mener kostnadene for å installere vannmåler nærmest er doblet i forhold til det politikerne så for seg da de vedtok å innføre vannmålere i 2011.
– –Nå er det umulig å få til med mindre enn 6 – 7000. Hvor høy installasjons kostnad skal vi pålegge? spør han.
Tveiten ba også ordføreren si noe om hvor høye kostnader som skal ligge til grunn for at innbyggere i Arendal kommune skal kunne søke fritak fra å installere vannmåler.

Generell prisstigning
Under bystyremøtet for oktober svarte ordfører Robert Cornels Nordli med en grundig gjennomgang av kommunens arbeid med vannmålerne. En del av kostnaden kan forklares med prisstigning i rørleggerbransjen generelt.
– Vi tar utgangspunkt i det vi trodde i 2011 ca kr 3.500,- pr vannmålerinstallasjon. Dette var priser vi hadde forhørt oss om med flere kommuner og rørleggere i andre kommunen som installerte vannmålere. Prisstigningen på disse årene er ca 20 %. (Ifølge indeks for rørleggerfaget). Da er vi oppe i ca kr 4.300.  Fortsatt et stykke igjen til dagens pris og vi vil prøve å gi ytterligere forklaringer på hvorfor prisen er blitt det den er blitt.

Trykkutgjevningstank
Resten av forklaringen er nokså teknisk. Når en rørlegger installerer vannmåler må også en trykkutjevningstank settes inn. Denne skal hindre farlig trykk når forurenset vann blir hindret i å gå tilbake til kommunenes vannledningsnett.
-Ved nyinstallasjon i en bygning skal det etter plan- og bygningslovens tekniske forskrift installeres tilbakeslagsventil, også fra privathus. Dette gjøres for å sikre farlig eller forurenset vann fra å trenge tilbake til kommunens vannledningsnett. Installasjon av denne ventilen fører til, eller kan føre til at det blir overtrykk i det innvendige ledningsnettet. Dette fordi ekspandert vann ikke lenger kan trenge tilbake til det kommunale ledningsnettet. For at ikke sikkerhetsventilen skal «blåse» anbefaler rørleggerne å installere en trykkutjevningstank. Dette gjør installasjonen dyrere enn vi antok i 2011.Vannmålerne i Arendal blir også montert i et konsoll og med en sil i forkant. Dette er å foretrekke, silen for å spare vannmåleren mot slitasje og konsollen for å lette senere utskifting, svarer ordføreren i interpellasjonen.

Les også: Stiller spørsmål ved vannmålerkostnaden

Les hele ordførerens svar her:
(Vi finner ikke akkurat dette i sakene av 8. desember 2011, men vet at installasjonspris på kr 3-4000 var prisen vi trodde var representativ på den tiden.)

Vi tar utgangspunkt i det vi trodde i 2011 ca kr 3.500,- pr vannmålerinstallasjon. Dette var priser vi hadde forhørt oss om med flere kommuner og rørleggere i andre kommunen som installerte vannmålere. Prisstigningen på disse årene er ca 20 %. (I følge indeks for rørleggerfaget). Da er vi oppe i ca kr 4.300.  Fortsatt et stykke igjen til dagens pris og vi vil prøve å gi ytterligere forklaringer på hvorfor prisen er blitt det den er blitt.

Dette gir en høyere pris:
-Ved nyinstallasjon i en bygning skal det etter plan- og bygningslovens tekniske forskrift installeres tilbakeslagsventil, også fra privathus. Dette gjøres for å sikre farlig eller forurenset vann fra å trenge tilbake til kommunens vannledningsnett. Installasjon av denne ventilen fører til, eller kan føre til at det blir overtrykk i det innvendige ledningsnettet. Dette fordi ekspandert vann ikke lenger kan trenge tilbake til det kommunale ledningsnettet. For at ikke sikkerhetsventilen skal «blåse» anbefaler rørleggerne å installere en trykkutjevningstank. Dette gjør installasjonen dyrere enn vi antok i 2011.
-Vannmålerne i Arendal blir også montert i et konsoll og med en sil i forkant. Dette er å foretrekke, silen for å spare vannmåleren mot slitasje og konsollen for å lette senere utskifting.

Når det gjelder installasjon og plassering av måleren er vi svært nøye på dette for at kommunens jobb og utgifter ved skifte av vannmåler skal bli akseptabel.

Vi har gitt noen utsettelser, men ingen fritak. Det vi har gjort som er nærmest fritak er at installasjonen kan utsettes til eierskifte. For eksempel i forbindelse med kombinasjonen eldre hus, eldre mennesker og komplisert innvendig ledningsanlegg. Flere inntak i en bolig. Vi mener at vedtaket fra 2011 er et riktig vedtak, blant annet fordi abonnentene da belastes for det reelle vannforbruket. Et annet viktig moment var å få ned forbruket om sommeren. Ekstremt vannforbruk i form av hagevanning fører til en dårligere leveringssikkerhet.

Forhold knyttet til økonomi:

1. Dersom eiendommens beskaffenhet medfører at installasjon av vannmåler krever ombygging, og dokumenterte kostnader for installasjon overstiger kr. 10 000 inkl. mva, kan det gis utsettelse i 2 år. Formålet med utsettelsen er at abonnenten skal få mulighet til å sette av midler til dekning av kostnadene.
2. Ved dokumenterte kostnader over kr 20 000 inkl. mva for installasjon av vannmåler, kan det gis fritak for kravet om installasjon av vannmåler.
3. Ved økonomiske problemer kan det gis utsettelse inntil 1 år etter søknad. Ved utsettelse lenger enn et år må det kreves dokumentasjon, f.eks. kopi av selvangivelse. Grunnlaget for å få utsettelse ut over 1 år er at abonnentene ligger innenfor de samme inntektsgrense som benyttes ved søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt.

Den eneste nærstående kanalgravingen i Arendal ser ut til å bli gravøl. 

Ordfører Robert Cornels Nordli vil ikke love noen snarlig igangsettelse av arbeidet med å grave opp gamle kanaler.

– Kanalspørsmålet i Arendal har det vært arbeidet med i over 26 år. Nå har bystyret enstemmig sagt seg villig til å utrede spørsmålet. For at saken ikke skal bli liggende urørt de neste årene, bør det politiske arbeidet starte nå, skrev Benedikte Nilsen fra Høyre i en interpellasjon til ordfører Robert Cornels Nordli før forrige bystyremøte

Starte nå!
Hun mener kommunen er nødt til å innta en offensiv rolle dersom kanalspørsmålet skal komme noen vei, fordi grunnen kanalene kan komme i en kommunal. Spørsmålet er i utgangspunktet satt på vent frem til byplanen for Arendal er ferdig, men det mener Nilsen ikke er godt nok.
– Kanalspørsmålet er en så stor sak at man bør avklare så mye som mulig før det arbeides inn i byplan 2023. Dersom man setter ned et finansieringsutvalg så bør det være bredt sammensatt, både av næringslivet, politikere og Kanalselskapet, og det kan begynne sitt arbeide så fort det får politisk tilslutning.
Nilsen ba ordføreren nedsette et utvalg som kan sjekke de økonomiske og tekniske mulighetene vedrørende kanalene. Hun ba også om at Kanalselskapet og næringslivet i Arendal ble involvert i arbeidet.

LES OGSÅ: Heller nytt vann i kanalspørsmålet

Tålmodighetsprøve
Ordførerens svar kan nok bli en tålmodighetsprøve for kanaltilhengerne. Han mener kanalene pent må vente på sin tur i Byplan 2023.
– Bystyret har tilknyttet oppstart av Byplan 2023 (En arealbasert kommunedelplan for sentrum) fastlagt at kanal Kanalspørsmålet skal utredes og at det skal avklare alternative finansieringsmodeller for etablering og drift av kanal. Administrasjonen jobber nå med et forslag til formelt Planprogram for planprosessen i tråd med Plan og bygningsloven. Dette vil bli fremlagt for Kommuneplanutvalget nå i høst. Av forslaget vil det fremgå hvilke arbeidsgrupper som skal nedsettes, hvilke fremdriftsplaner som skal legges til grunn og hvordan det skal jobbes konkret med ulike delutredninger. Det er Kommuneplanutvalget som fastsetter Planprogrammet, svarer ordføreren.

Sandnes skole er med i et forskningsprosjekt hvor det skal avgjøres om to lærere er bedre enn en, en gang for alle.

– Det er helt rått at vi får lov til å være med i «Two teachers», sier Michelle Blanco.
Hun er helt fersk som lærer og startet sammen med en førsteklasse på Sandnes skole i høst. Under åtte av ni norsktimer hver uke har Blanco selskap av lærer Christine Andersen i klasserommet. Årsaken til at de to får lov til å arbeide på den måten er et prosjekt igangsatt av universitetet i Stavanger hvor det undersøkes om læringsutbyttet faktisk blir bedre av å ha færre elever per lærer.

– Christine har utrolig mye kompetanse, og for meg som nyutdannet lærer er det veldig nyttig å jobbe sammen med henne, sier Blanco.

150 skoler
Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger står bak prosjektet Two teachers hvor 1. klassinger ved 150 skoler skal observeres i fire år. Det er bevilget 400 millioner kroner til nye lærerstillinger på 1.-4. trinn og 50 millioner kroner til å forske på om det å ha flere lærere faktisk har noen effekt. Foruten Sandnes skole er to skoler i Arendal med på prosjektet: Asdal og Birkenlund. Totalt følges nesten 6000 elever gjennom prosjektet.

I tillegg til klassene med to lærere er egne referanseklasser med en lærer med i prosjektet.

– Fortere
På Sandnes skole har det akkurat ringt inn etter skolefri, og de 17 elevene som nettopp har begynt på skolen kommer rolig og pent inn og setter seg på sine plasser. Blanco starter norsktimen sammen med Cecilie som er vikar. Det er bokstavlæring som står på menyen og snart lyder 17 tydelige «rrrrrrrrrrrrrrr-er» fra klasserommet.

Tom Jarle, Sigrid, Mar og Nathalie får lov til å bli med ut på grupperommet ved siden av for å fortelle avisa om hvordan det er å ha to lærere istedenfor en i norsktimen.
– Vi er mange barn, også er vi to voksne. Noen ganger så spør vi sidemannen om hva vi skal gjøre, men hvis hun ikke vet det må vi rekke opp hånda. Det går mye fortere når det er to lærere, sier Mar.
Sigrid synes det er lettere å spørre om hjelp.
– Vi må rekke opp hånda helt til hun sier at vi kan snakke, men vi trenger ikke vente så lenge, sier hun.

Følge opp
Denne første høsten på skolen arbeider elevene med å lære bokstavene. Skolene har fått ganske frie tøyer i undervisningen, men noe evaluering underveis er fastsatt. Blanco har valgt å følge prosjektets anbefaling i den såkalte bokstavinnlæringen.
– Det vil si at elevene lærer to bokstaver i uka. Vi har fokus på å lytte, lese og forme bokstavene. Bare det å kunne være en som underviser og en som følger med elevene gjør at vi kan hindre at de får dårlige vaner på hvordan en bokstav skal skrives, vi kan gå grundig gjennom hvor de starter og hvor de avslutter på bokstaven, forteller Blanco.

En gang i uka skal en av lærerne også ta hver enkelt elev ut av undervisningen for å kontrollere hva de har lært, og alle elevene skal høres i lesing
– Vi snakker også med elevene om prosjektet, de er nysgjerrige på hvorfor vi skriver ned det de svarer, forteller den nyutdannede læreren.

Har tro
Rektor Synnøve Solheim Pedersen er innom norsktimen for å se hvordan det går med prosjektet.

– Hei rektor! lyder det fra elevene så snart hun kommer inn i klasserommet
Det var Pedersen som tok beslutningen om at Sandnes skole skulle bli med på «Two teachers». Hun er glad for de ekstra lærerressursene og har tro på at prosjektets konklusjon skal bli at flere lærere er nyttig.
– Jeg har vært blant dem som tror flere lærere gir bedre muligheter til å hjelpe hver enkelt. Da vil vi kunne se bedre hva hver enkelt strever med, sier hun.

Hvordan det har fungert i praksis så langt synes hun er litt vanskelig å si, delvis fordi prosjektet er relativt nytt, delvis fordi elevenes fokus endres når hun kommer inn.
– Det er litt vanskelig for meg å være flue på veggen, når jeg kommer inn blir elevene opptatt av det. Likevel er jeg veldig glad for at vi får to lærere på 17 barn. På teamet jobber også lærerne godt sammen, planlegger og samarbeider, det tror jeg fører til mer læring, sier hun.

Ny parkeringsregler skal etter planen gjelde fra nyttår, men endringer gjort av Vegdirektoratet gjorde at politisk behandling i Arendal ble utsatt.

Det er i et av punktene rundt forflytningshemmede Vegdirektoratet ønsker å gjøre endringer i, som førte til at bystyret ikke fikk behandlet den nye parkeringsforskriften torsdag. Fra 1. januar skal nye regler for parkering innføres over hele landet. Blant annet skal gebyrsatsene justeres og det stilles krav til offentlige parkeringsplasser for elbil.

For kort tid
Parkeringssjefen i Arendal kommune så seg imidlertid nødt til å stoppe den politiske behandlingen torsdag etter å ha fått informasjon om endringer i forskriftens del om forflytningshemmede, som Vegdirektoratet vil gjøre etter å hatt høringsmøter om forskriften.
–Det blir for dyrt og for kort tid til å gjøre de endringene som må på plass og derfor utsettes innskjerpingen for forflytningshemmende til 1.1. 2021, sier Turid Kindt Pedersen til Arendals Tidende.
Vegdirektoratet utdyper at utsettelsen til 2021 gjelder kun den delen av forskriften som handler om kommunale parkeringshus med bom.
–Der må det av praktiske og økonomiske årsaker gis en overgangsbestemmelse for installering av såkalt ikke-manuell betalingsløsning, skriver Hans-Gunnar Stey i avdelingen for tilsyn og kontroll i Vegdirektoratet i en e-post.
Siden mange bomsystemer krever at man putter inn en billett for å kunne kjøre ut, er det også vanskelig å innføre et betalingsfritak før man har ikke-manuelle betalingssystemer. Som en kompensasjon ønsker Vegdirektoratet i større grad å videreføre gjeldende regler slik at forflytningshemmede bilister med kommunalt bevis fortsatt kan parkere utover skiltet tidsbegrensning i en overgangsperiode. Ifølge den vedtatte forskriften skal ikke forflytningshemmede med parkeringsbevis lenger kunne stå i ubegrenset tid på ledige plasser. Eksempelvis må disse forholde seg som andre der det er skiltet 15 eller 20 minutter, men kan stå inntil én time på plasser som er merket 30 minutter parkeringstid. Stey presiserer at endelig avgjørelse ikke er tatt.

Mange januarkrav
Ifølge Vegdirektoratet kommer det likevel en rekke endringer i parkeringsregelverket også for forflytningshemmede fra januar. Da må kommunale og private parkeringsområder ha et tilstrekkelig antall plasser for denne gruppen, i tillegg til at de må oppfylle krav til størrelse, utforming og plassering. Betalingsinnretninger må være universelt utformet og eksisterende ordninger må etter hvert oppfylle dette kravet. Dersom en som ikke har parkeringsbevis for forflytningshemmede kan parkeringsgebyr på 900 kroner ilegges om en står på en slik plass. Private parkeringsplasser må ha skiltopplysning om det er betalingsplikt for forflytningshemmede og det blir fritak for betaling på alle kommunale plasser. Ifølge Stey kan det i dag være betaling på noen kommunale plasser som er privat skiltet.

Fortsatt elbilfritak
Da saken var til behandling i formannskapet i midten av oktober ble det enstemmig vedtatt å be bystyret vedta fortsatt gratis gateparkering for elbil i Arendal. Det er det grunn til å tro også vil bli utfallet når bystyret får et nytt og oppdatert saksfremlegg til behandling senere. Bakgrunnen for vedtaket er at formannskapet mener bystyret bør gå for å opprettholde kommunens miljøprofil og fortsatt tilby gratis parkering for elbil. Parkeringssjefen har imidlertid gjort rede for at gratismuligheten trolig fører til at langt færre enn det er plass til bruker ladeparkeringsplassene i Torvet P-hus.

Tirsdag kveld snakket Hanne Kristin Rohde om hvordan hun har taklet utfordringer i livet og på hjemmebane i Store Torungen.

– 22.7.2011 var jeg på ferie med minstemann. Vi var hos venner. Det var sol og sommer. Dagen startet med beskjed om at min manns far var i koma i koma. Mannen min reiste inn og jeg ble igjen, åpnet Hanne Kristin Rohde da hun ønsket velkommen til inspirasjonsforedrag tirsdag kveld.
9/11 til Oslo
Hun fortsatte med å fortelle hvordan hun fikk beskjeden om at terroren hadde rammet Oslo den sjelsettende sommerdagen i 2011.
-Vaktleder ringte. Hanne Kristin nå har vi fått 9/11 i Oslo, sa han. Jeg får fortsatt litt gåsehud når jeg tenker på det, fortsatte dama som har 20 års ledererfaring i oslopolitiet blant annet som toppleder for seksjon for vold- og seksualforbrytelser.
Da hun fikk beskjeden om terroren var hennes første refleks å avbryte ferien og reise inn på jobb, men instruksen var klar: Det skulle settes stab og at de kom til å trenge henne uthvilt når saken havnet på hennes bord.
– Jeg avviklet siste ferieuke. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg hvilte. Det tror jeg ingen i Norge gjorde den uka, sa Rohde.

Hun fortalte videre hvordan kritikken mot politiet etter terrorangrepet påvirket hennes lederrolle og hennes ansatte.
– Jeg kom tilbake til en seksjon som på mange måter var helt annerledes enn den jeg reiste fra. Jeg reiste fra 80 personer i feriemodus som gledet seg til sommeren. Jeg kom tilbake til en seksjon som på mange måter var helt tom. De var beordret inn og hadde jobbet med å bidra der de kunne, sa hun.

Rohde fortalte om hvordan det var å jobbe med drapssakene og voldtektssakene og hvordan de kriminelle ikke tok pause fordi landet var rammet av terror. Før høstferien hadde avdelingen for vold og seksualforbrytelser nye drapsmenn og serieovergripere som skulle tas, men nesten alle ansatte var opptatt med å jobbe med terrorangrepet.
– Samtidig kunne vi snu oss en halv centimeter og lese i avisene, og høre på radio og tv hvor dårlige vi var. At norsk politi ikke fungerte når det gjaldt. Og jeg er enig, det var ting som ikke fungerte som det skulle, men alle gjorde alt de kunne. Det ble lenge mellom de latterkulene vi trengte, sa lederen om situasjonen på jobb.

Syke sønner
Foredraget startet i dystre takter, og ble ikke lysere da Rohde beveget seg videre inn mot sitt privatliv. Hennes eldstesønn var alvorlig syk, men fikk ingen diagnose. En morgen våknet hun av merkelige lyder fra rommet til den yngste sønnen.
– Da tenkte jeg de tankene ingen foreldre egentlig klarer å tenke fullt ut: Nå mister jeg han, fortalte hun.
Det viste seg at sønnen hadde fått epilepsi. Han kunne ikke være alene hjemme det første halve året, og mor og far som begge er utdannet jurister måtte tilpasse sine travle arbeidshverdager.

Rohde belyste forskjellene på hvordan kvinner og menn takler utfordrende situasjoner. Mens hun mistet nattesøvnen og lå på vakt for enhver lyd fra soverommet til minstemann, snorket mannen trygt ved siden av henne.
– Det er en av de få gangene jeg har ønsket at jeg var mann. Han sovna jo med en gang. Han sa at han ville våkne hvis noe var galt. Og det er jo ingen tvil om at det er gutta som gjør det riktige, fortalte Rohde før hun tilsto at hun noen ganger hadde gitt den durende ektemannen et lite spark i siden, bare for å sørge for at han ikke skulle sove altfor godt.

Ny drapssak
Etter å ha fortalt om et krevende år på hjemmebane og på jobb beskrev Rohde hvordan hun for aller første gang ble liggende våken om natta på grunn av jobb.
– Etter sommeren sa jeg til de ansatte at nå har jeg bare ett ønske for høsten. Og det er at vi ikke går tom for alle kreftene før vi runder september. Så forsvant Sigrid Giskegjerde Skjetne, sa Rohde og beskrev videre hvordan det var å tenke på at ei ung jente kunne være døende mens hun gikk hjem fra jobb.

Indre dialog
Fra historien om den unge jenta som ble funnet død etter flere ukers intensiv jobbing beveget Rohde seg videre til å fortelle om hvordan hun taklet problemer med selvtilliten. Hun betrodde publikum at hun hadde sett ut som en slukøret bikkje om hun måtte ta ordet i forsamlinger, og hvordan hun hadde stukket av fra et allmøte på videregående fordi den kjekke elevrådsformannen Jonas Gahr Støre hadde bedt henne ta ordet.
– Jeg oppsøkte en coach som snakket om å få frem gode følelser fra seg selv og om indre dialog. Om å legge fra seg følelsen om at man egentlig ikke er god nok, men bare har klart å lure alle andre til å tro det, formidlet den tidligere politidama.
I starten hadde hun syntes øvelsene hun fikk om å juble og rose seg selv var helt idiotiske, men hun opplevde at det virket.

Hun fortalte publikum om hvordan politimesteren hadde oppfordret henne til å søke på et åtte måneder langt lederrekrutteringsprogram i politiet og hvordan hun hadde gått ut som aller beste kandidat. Likevel var hun usikker på seg selv.
– Jeg tenkte at det var jammen flaks at det ikke var flere som søkte på den jobben. At han egentlig hadde ment å gå inn på kontoret ved siden av meg og oppfordre henne til å søke, det var bare tilfeldig at det ble meg. Da jeg kom inn på mitt første møte hørte jeg meg selv si at unnskyld, men jeg tror kanskje at, og innen jeg var ferdig med det jeg skulle si hadde jeg sørget for at ingen gadd å høre etter. Jeg hadde fratatt meg selv all autoritet, sa hun.

Løsningen ble å bevisst bygge egen selvtillit og bli kvitt det som er kjent som bløffersyndromet, hvor suksessfulle mennesker er overbevist om at deres suksess egentlig bare skyldes flaks eller en bløff.

Drittsekker
Et eget avsnitt i foredraget var også viet skikkelige drittsekker. Med henvisning til de to gamle gubbene fra «Muppet show» fortalte hun om hvordan en pensjonert politimann valgte å gratulere henne da hun landet jobben som toppleder i politiet.
– Han spurte om det var meg som var Rohde og jeg strålte og smilte og var sikker på at han skulle gratulere meg med den nye jobben. Istedenfor målte han meg opp og ned og sa han var glad det ikke var kjønnskvotering i hans tid.

Hun konkluderte drittsekkpraten med at hun ikke kunne bestemme hvordan andre mennesker skulle oppføre seg, men at hun kunne velge hvordan hun ville takle det og sammenlignet seg selv med å sitte innenfor frontruta på bilen når det hagler på utsiden. I tillegg til å poengtere at man kan velge hva man lar gå inn på seg snakket hun varmt om å skille mellom hva som er fakta og hva som er oppfatninger, og å velge bort fokus fra oppfatninger til fordel for fakta.

Rødt
Rohde høstet mye latter fra publikum da hun snakket om hvordan hun hadde klamret seg til fargen rød i prosessen med å få sine kollegaer til å lytte når hun hadde ordet på ledermøter. Hun beskrev hvordan hennes mannlige kolleger ble veldig opptatt av å sjekke mobilen eller helle kaffe i koppen da hun hadde ordet, og hvordan hun ikke fikk tilbakemeldinger på innspillene sine. Hun bestemte seg for at den røde fargen fikk henne til å føle seg vel og gav henne selvtillit og gikk til innkjøp av en knall rød leppestift.
– Jeg kan love at den blå uniformen til politiet ikke er designet for å kombineres med rød leppestift. Det er ikke sett på som særlig riktig heller. Derfor nøt jeg å ta på meg leppestiften, sa Rohde og gliste bredt da publikum lo.
– Så fulgte de vertfall med og hørte på hva jeg sa, la hun til.

Det er imidlertid ikke alle dager man føler for å kline på seg knallrød leppestift. Da Rohde oppdaget det fant hun på en annen løsning.
– Jeg dro på Hennes og Mauritz og kjøpte rødt blondeundertøy. Så jeg har stått og snakket til pressen om drap i røde blonder. Blondene stakk litt, men det var egentlig greit for da glemte jeg ikke hva jeg hadde på, sa hun med nok et bredt glis og avslørte at da mannen hennes fikk øye på undertøyet og hun forklarte at hun kun skulle på et krevende møte måtte de ha en liten oppvaskprat i hjemmet.

Rohde konkluderte foredraget med at ingen av verktøyene hun beskrev var ment å få andre mennesker til å føle seg dårligere, men at hun håpte noen av de rundt 100 oppmøtte kunne bruke det hun fortalte til å få det litt bedre med seg selv.

Sosialistisk Venstreparti vil gi klagerne til Alveberget-utbyggingen støtte og stoppe hytteplanene på Tromøy.

Utbyggingen av over 180 hytter mellom Bjelland og Alve på Tromøy er en het potet i det politiske miljøet i Arendal. Tirsdag behandlet kommuneplanutvalget klager på reguleringsplanen bystyrets flertall vedtok i september. Vedtaket åpner for hyttebygging, flytebryggeanlegg i Alvekilen med inntil 46 båter, båtslipp med adkomstbrygge og oppgradering av en gammel kjerrevei frem til bryggeanlegget.

Ønsker stans
I kommuneplanutvalget fremmet Einar Krafft Myhren (SV) forslag om at bystyrets vedtak fra september oppheves. Han pekte på blant annet at det i planprogrammet står at det kan være behov for ytterligere konsekvensutredninger. Han mener effekten av påvirkninger, vurderinger etter føre-var-prinsippet og samlet påvirkning av økosystemet ikke er godt nok ivaretatt og da spesielt rundt sjøforholdene, som er et klagepunkt fra Alve velforening. Han mener verken båtplassene eller sprenging av skjær er nevnt i konsekvensvurderingen, men bare i omfangsvurdering og at økt aktivitet i Alvekilen som følge av utbygging ikke er konsekvensutredet. Han anker også mot bystyrevedtaket på at samlet virkning av den planlagte veien inn til området er negativ. To sårbare rødlistearter blir negativt påvirket og utgraving av tre boplasser fra steinalder der to rødlistede sopparter er funnet, mener han ikke er tilstrekkelig vurdert, ei heller flytting av disse rødlistede artene til et nytt sted er godt nok vurdert. Bare Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti med tre representanter støttet Myhrens opphevingsforslag.

Vinglegjeng
Torbjørn Nilsen (Frp) advarte mot omgjøringspraksis.
–Det er riktig at man kan ombestemme seg, men la oss ikke ha det som praksisk. Da kan vi glemme at vi kan stole på de vedtakene som blir gjort, sa han.
Nilsen kunne ikke finne noen momenter i klagene som han ikke hadde vurdert tidligere og sa at han slett ikke hadde tendens til å endre standpunkt når han har bestemt seg.
–Jeg ber om å støtte rådmannens forslag så vi ikke blir en vinglegjeng, sa han.
Nina Jentoft (Ap) sa hun mener det er respektfullt og ryddig overfor de som har klaget på bystyrevedtaket at det foreslås utsatt iverksetting og at ingen ting skal skje før fylkesmannen endelig har sagt sitt i saken.

Ingen nyheter
Rådmannens innstilling til utvalget gikk på at det ikke er noen nye poenger i de fem klagene, som ikke har vært til vurdering tidligere og ba utvalget bringe saken til bystyret senere denne måneden med anbefaling om å sende den videre til fylkesmannen for endelig klagebehandling, men gi klagene oppsettende virkning frem til de er behandlet. Det pekes på at nye klagepunkter som økt vanntilstrømning inn i Alvekilen på grunn av en planlagt sprengning av et undervannsskjær og påstander om saksbehandlingsfeil er tilbakevist.
–Klagene bringer ikke fram opplysninger som ikke har vært vurdert tidligere og som er av en slik betydning at vedtaket bør endres, lød konklusjonen fra rådmannen.

Bør ikke få starte
Utvalget er imidlertid enig med rådmannen i at bystyret bør vedta utsatt iverksetting inntil fylkesmannen er i mål med klagebehandlingen. Det fordi det vil bidra til en fri og uavhengig behandling av klagene.
–Planen hjemler relativt store inngrep i og nær sårbar natur, der mange sterke og kryssende interesser gjør seg gjeldende. Rådmannen tror tilbakeføring til uberørt natur ikke vil være mulig. Området er artsrikt og det har vært hevdet at naturmangfoldloven ikke har vært fulgt på alle punkt, heter det i saksfremlegget.

1,2 millioner kroner anslås prislappen for Arendal neste år med å være pilotby i prosjektet som skal gi liv til tomme lokaler.

Arendal kommune ble sammen med Lærdal og Tromsø i slutten av 2015 valgt ut til å være forsøksbyer i prosjektet «Levende lokaler» i regi av DOGA, Norsk design- og arkitektursenter. Tirsdag var prosjektleder Marte Martstrand fra DOGA i kommuneplanutvalget for å presentere opplegget kommunen er med på i samarbeid med organisasjonen Med Hjerte For Arendal, Arendal Kulturforum og stiftelsen Arendal By. Prosjektet startet i april i år og vil pågå til og med 2018.

Nasjonalt verktøy
Ved å være med i DOGA-prosjektet får Arendal mulighet til å være med på å utvikle strategier og verktøy andre norske kommuner kan ta i bruk for å jobbe imot tomme butikklokaler og sentrumsdød, noe som har vært et tema i Arendal gjennom lengre tid. Prosjektet skal ende opp i en nasjonal veileder for aktivisering av tomme lokaler, en forskningsrapport og en nasjonal vandreutstilling i regi av DOGA, som starter opp i 2018.

Torvet-kvartalene
Lokal prosjektleder Elin Lunde i Arendal kommune skriver i sitt saksfremlegg til kommuneplanutvalget at det er kvartalene rundt Torvet i Arendal (Torvet, Torvgaten, deler av Østre Gate, Vestre Gate, Malmbryggen og Strandgaten) som er satsingsområdet. På spørsmål fra politikerne om ikke det er begrensende å kun velge ut fire kvartaler svarte Lunde at det primært er fordi det er den delen av sentrum som trenger et løft, men at det ikke skal være begrensende.
–Det er et lettere måleområde, men det er ingen hindring for å jobbe med hele sentrum. Det er overhodet ingen begrensninger og egentlig en fordel slik vi ser det, sa hun.

1,2 millioner kroner
Det følger ingen penger nasjonalt med å være en pilotby i DOGA-prosjektet. Politikerne i Arendal vedtok imidlertid at kommunens kostnader utover lønn til prosjektleder dekkes innenfor budsjettrammen for neste år og at justeringer som måtte komme innarbeides i første tertial for 2017. Budsjettskissen politikerne fikk fremlagt viser en foreløpig totalkostnad på 1,22 milloner kroner. 390 000 skal dekkes av samarbeidspartnerne til kommunen, mens 80.000 kroner er budsjettert som ulønnet egeninnsats.

Mye skal gjøres
Ved siden av de tekniske sidene ved prosjektet som kartlegging og dokumentasjon skal det gjøres flere konkrete ting. Fra desember i år og frem til august vil det inviteres til medvirkning, det skal være etablert et kunstprosjekt i området, en skissering av kvartalsstudie skal utvikles, utprøving av midlertidige fysiske endringer i gaterommet står på planen og tomme lokaler skal fylles med aktivitet. Fra august neste år til april i 2018 er planen estetisk oppgradering av torv-kvartalene, bygårdsrehabilitering er foreslått gjort, det er utviklet bygater og møteplasser og kommet innspill til plan- og bygningsloven.

Nedenes gård kan bli plommen i et bydelsegg, men politikerne ber forslagsstiller om å bremse.

Kommuneplanutvalget i Arendal holder i disse dager på med arbeidsmøter, som skal ende opp i en rullering av kommuneplanens arealdel. Ved såkalt rullering åpnes det for nye innspill til blant annet områder i kommunen som kan være aktuelle for utbygging. Om Nedenes skal bli et lokalsenter og hvor eventuelt sentrum her bør ligge, har ikke politikerne gjort seg opp klare meninger om enda. Dermed bestemte utvalget seg tirsdag for å utsette anmodningen om å starte opp en reguleringsplan for Nedenes gård langs fylkesveien over Nedenes-sletta.

Nedenes park
Ringvold fortalte at Nedenes-sletta ligger der og innbyr til å bygge en gatestruktur og at det i mulighetsstudien er tegnet inn 80 leiligheter og 2.000 kvadratmeter næring. Det eksisterende kyllinghuset på gården er tegnet om til næringsarealer og midt inne i området er det lagt en park omkranset av sju boligblokker og bebyggelse i forskjellige høyder. Han prøvde å få politikerne til å rynke på nesen av et alternativ som han sa er høyst reelt om ikke et reguleringsplanarbeid for gården kan settes i gang.
–Det mest reelle alternativet er griseproduksjon, med mye lukt og nabokonflikter, sa han.
Forslagsstilleren fikk bare grynt til svar da politikerne, i stedet for å si ja til at det er interessant at det settes i gang regulering, bestemte seg for å be grunneieren om å vente.

Bør ikke vente
Torbjørn Nilsen (Frp) sa at rulleringen er i gang og at han ikke ser noe problem i at det utarbeides en reguleringsplan for gården parallelt.
–Jeg liker ikke tanken på at alt bare skal stoppe opp. Jeg ser ikke på dette som så veldig komplisert, sa han.
Det gjorde heller ikke Knut Tveiten fra Pensjonistpartiet, som sammen med Frp ville si ja til at arbeidet med regulering bør fortsette. KrFs Ole Glenn Tvermyr ville at saken skulle behandles slik at han kunne avvise den fordi jordvern er viktig for partiet, som ikke ønsker å bygge ned matjord. Utvalgsleder Nina Jentoft (Ap) er også tilhenger av å vente til den lokale knutepunktdebatten er i mål og påpekte at det ikke er gitt noen klarsignal til regulering.

Aust-Agder Fremskrittsparti har vraket Ingebjørg Amanda Godskesen som førstekandidat på Stortingslisten.

I en pressemelding torsdag ettermiddag melder Aust-Agder Frp at de ønsker Åshild Bruun-Gundersen på stortinget. Nominasjonskomiteens avsluttende møte ble avholdt onsdag.
– Det har vært en saklig og konstruktiv prosess hvor det kun har vært avstemming om førsteplassen. Resten har vært enstemmig, sier Lene Langemyr fra partiet i pressemeldingen.

Partiet har stort sett vært enige om alle plassene unntatt førsteplassen. Når det gjelder denne har de fem lokallagene vært splittet
– Innspillene til denne plassen var  fifty-fifty fra lokallagene og derfor ble det en avstemming i nominasjonskomiteen som endte med et 3-2 flertall for å ha Åshild på topp», fortsetter Langemyr.

Saken er ikke endelig avgjort før nominasjonsmøtet som partiet skal ha 10. desember.

Her er den komplette listen: 

1.  Åshild Bruun – Gundersen
2.  Ingebjørg Godskesen
3.  Odd Gunnar Tveit
4.  Magnus Stø Kittelsen
5.  Silje Flaten Haugli
6.  Ingelinn Gleditsch Lossius
7.  Martin Konstali
8.  Mariann Slettene
9.  Halvard Skaaland
10.Ingunn Engelsvoll

Bystyret i Arendal fikk torsdag presentert rådmannens budsjettforslag for neste år. Harald Danielsen sier kommunens millionunderskudd er historie.

Etter flere måneders jobbing med budsjettet for neste år kunne rådmannen endelig legge frem budsjettet for neste år og handlingsplanen for kommunen frem til 2020. Han innledet med å si at underskuddet på 0ver 50 millioner kroner fra 2014, som har preget kommunen de to siste årene, nå er dekket inn. Rådmannen mener frykten for at kommunen skulle bli satt under administrasjon av fylkesmannen og havne på ROBEK-listen nå kan avblåses.
– Underskuddet er et tilbakelagt stadium, og det er et budsjett som ikke preges av kutt, sa Danielsen.
Han var likevel  rask med å minne de av de 39 representantene i bystyret som hadde møtt frem til budsjettpresentasjonen om at det forsatt vil være stram drift i kommunen.
Kommunens økonomisjef Bente Rist hadde en optimistisk tone da hun avsluttet sin del av presentasjonen av budsjett- og handlingsprogrammet.
– Jeg tror det er første gang jeg står og ikke har noen forslag, med forutsetningene som ligger nå er vi i balanse, sa hun.

Større handlingsrom
I handlingsplanen frem til 2020 skisserer rådmannen forventninger om et større handlingsrom, mens det skal holdes igjen på investeringer i tråd med bystyrets vedtak om en øvre årlig lånegrense. Rådmannen anbefaler også politikerne til å ikke øke penger til drift av tjenestene for å heller kunne bygge opp kapital i fond og som kan gi et økonomisk handlingsrom. Det legges til grunn en liten pluss i driftsresultatet for neste år, på 0,03 prosent. Rådmannen trekker frem at det bør settes av seks millioner kroner til disposisjonsfond for neste år og flytte utbyttet fra Agder Energi fra drift for sikre lavere låneopptak til investeringer, totalt er det snakk om 32 millioner kroner fordelt over de fire neste årene.

Vil selge mer
Et annet punkt rådmannen vil fokusere på er et betydelig eiendomssalg i kommunen. Det beløper seg til eiendommer verdt 70 millioner kroner. Roligheden skole skal ferdigfinansieres innen 2020, i tillegg til at det prioriteres flere mindre prosjekter. Rådmannen mener eiendomsskattnivået på sju promille bør videreføres, og taksering av nye boliger og eiendommer budsjetteres med én million kroner mer fra 2016. Totalt budsjetteres det med 110, 4 millioner eiendomskattekroner. Rådmannen vil øke budsjettrammen for parkeringsavdelingen med 0,7 millioner kroner i lys av at det kommer en ny parkeringsforskrift fra 1. januar. Det legges opp til et tilskudd til stiftelsen Brattekleiv Skipsverft med 650.000 kroner og en halv million kroner i økt tilskudd til lag og foreninger. I statsbudsjettet ligger det føringer om satsing på skolehelsetjenesten og helestasjoner, og som rådmannen ønsker å styrke med en halv million kroner. Kulturenhetens rammer er justert på grunn av at kulturskoletimen og meråpent bibliotek har falt bort, mens Campus Grimstad, friidrettshallen, foreslås tilført 4,5 millioner kroner i et siste tilskudd neste år.

På Arendal kommunes nettsted finner du alt om rådmannens budsjett og handlingsprogram.

Skole og helse
For skolene i Arendal drevet i kommunal regi foreslår rådmannen en økt ramme på 800.000 kroner på grunn av vekst i elevtall og en ny klasse på barnetrinnet. 900.000 kroner legges inn til en time ekstra naturfag og tre skoler har fått midler til baneleie. Rådmannen legger inn to millioner kroner til tidlig innsats i skolesektoren for 2017 og 2018, og Asdal ressurssenter foreslås økt ramme med to millioner kroner på grunn av økt elevtall. Enhet for helse og levekår foreslås tilført 41,5 millioner kroner på budsjettet neste år. Bakgrunnen er økte behov og utfordringer i tjenesteområdet. Spesielt peker rådmannen på hjemmesykepleie som området det er størst utfordringer og foreslår å styrke budsjettet med 16,9 millioner kroner neste år.

Flere lærlinger
Rådmannen mener også det gjennom å kutte i seniortiltak med 1,1 millioner kroner at det er rom for å ta inn ti nye lærlinger i Arendal kommune. Det tas også høyde for å øke dette tallet om det er økonomisk handlingsrom til det ved å redusere seniortiltak. Kommunalsjef Karl Mork sa i sin presentasjon at tallet på lærlinger i Arendal kommune nærmer seg 70 og at det årlige inntaket ligger på 35 lærlinger.

Helse- og levekårsjef Torill Skår i Arendal kommune strålte nesten som en sol da hun presenterte budsjettet for sitt område.

I avrundingen av sitt innlegg viste hun frem et bilde fra landets mest romantiske plass i hjemkommunen Kvæfjord til de folkevalgte i Arendal, og understreket at hun ikke hadde funnet frem sola, selv om hun mener budsjettforslaget fra rådmannen er godt.
–Jeg tror det er første gang jeg står her uten å redusere en plass, sa Skår til politikerne.
Hun presenterte at det legges opp til å styrke enheten for levekår med 4,6 millioner kroner neste år. Det skal gi to nye årsverk i barnevernet, kjøp av advokattjenester og en styrking av rustilbudet med to millioner kroner. Enhet for koordinering foreslås styrket med nær 5,2 millioner kroner. Det gjør blant annet at tjenestekontoret oppbemannes med to årsverk, fysio- og ergoterapeuter får midler til oppfølgningsplan og det kan legges til rette for doble rom på Myratunet i påvente av et rehabilitert Solhaug med korttidsplasser, der en enhet foreslås omgjort til korttidsplasser.

Les også:–Preges ikke i realiteten av kutt

Styrker hjemmetjenesten
I budsjettforslaget foreslås enhet for funksjonshemmede med 3,68 millioner kroner, mens enheten for hjemmebaserte tjenester foreslås styrket med 16,52 millioner kroner. Det foreslås flere ansatte i hjemmetjenestene og styrking av kompetanse, samt økt bemanning ved omsorgsboliger. Enhet for institusjon foreslås styrket med 4,28 millioner kroner og skal gi blant annet til sammen et årsverk miljøvert på bo- og omsorgssentrene på Saltrød og Plankemyra til livsgledearbeidet, mens mesteparten går til korttidsplasser ved Solhaug. Nav foreslås styrket med 3,44 millioner kroner og gå i hovedsak til justering av satser. Legevakten foreslås også styrket med 1,57 millioner kroner og fordeles til reduserte inntekter på blant annet nattestid, nødnett og økt bemanning.

Gatejus og drømmehus
Kommunen ønsker å videreføre forebyggende hjelpetiltak til småbarnsfamilier gjennom tiltaket Homestart. Rådmannen ønsker å få det inn i budsjettet hvert å frem til 2020 med 545.000 kroner. Homestart drives av kommunen og Frelsesarmeen i samarbeid. Skår var også veldig fornøyd med å kunne presentere at det er funnet 100.000 kroner som kan gis i tilskudd til tiltaket Gatejuristen i Arendal, som er et utspring av Gatejuristen i Kristiansand i regi av Kirkens bymisjon. I fjor var det stor optimisme om å få til Drømmenes Hus på den gamle brannstasjonstomten. Det lot seg ikke realisere fordi investeringen i ny skole på Roligheten på Tromøy var det politikerne ville prioritere. I rådmannens budsjettforslag pågår det nå et arbeid om mulig å lokalisere Drømmenes Hus i Lassens Hus på Rådhuskaia.

Uværet i natt har skapt problemer for Agder Energi, som har bestilt helikopter for å hjelpe med opprydningen.

Like etter klokka 11.30 søndag morgen er over 10.000 husstander i Agder uten strøm, melder Agder Energi.
– Vi har hentet inn ekstra mannskaper, og har hatt folk ute hele natta for å søke feil og koble om strømmen for å gi kundene strømmen tilbake. Det er 60 mann som er ute, og vi har nå også bestilt helikopter for lettere å kunne inspisere nettet. Det er mye mer effektivt enn at mannskapene skal måtte gå langs linja, sier pressekontakt Hanne Liv Refsnes hos Agder Energi søndag morgen.

Ifølge Agder Energi er ni kommuner rammet på Agder.
– Kommunene som er rammet av strømbrudd ligger stort sett i Aust-Agder. De er Kristiansand, Iveland, Birkenes, Åmli, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør og Gjerstad. Problemet er at tung, våt snø legger seg i trærne, og så velter trærne seg over både linjene våre og veiene, sa kommunikasjonsdirektør Unni Farestveit til Fædrelandsvennen lørdag.

Ifølge Leif Henriksen ved Statsadvokatens kontor er narkosaken som starter i Agder lagmannsrett 15. november den første på Sørlandet hvor avlytting av rom er blitt brukt i politiarbeidet.

Tre menn står tiltalt i den over en måned lange ankesaken som starter i Agder lagmannsrett tredje tirsdag i november.

Rubicon
Rettssaken er en del av oppgjøret mot «Rubicon-nettverket» i det politiet har valgt å kalle «Operasjon Rubicon» hvor totalt 26 norske og litauiske personer er tiltalt.

Etterforskningen av et nettverk som smuglet narkotika inn fra Lithauen startet opp på Østlandet i begynnelsen av 2104, men politiet forsto etter hvert at narkotikanettverket også omfattet Sørlandet og Vestlandet. Personene ble pågrepet i Arendal, Haugesund, Tønsberg, Sandefjord, Østfold og på Kløfta. Det er de innblandede fra Sørlandet som har stått tiltalt i Aust-Agder tingrett, og saken handler om både salg og distribusjon i tillegg til heleri.

Da saken var oppe i Aust-Agder tingrett sto fire personer tiltalt, samtlige ble dømt til fengselsstraff. Fire av personene har nå anket saken til lagmannsretten. I tingretten ble en av de tiltalte dømt til hele ni års fengsel. De tre andre fikk henholdsvis to år, ett år og to måneder og 90 dager. Det er de tre som ble dømt til strengest straff som nå har anket saken.

Avlytting
I dommen beskrives hvordan den hovedtiltalte fra Aust-Agder jobbet svært aktivt for å unngå politiet, og hvordan politiet arbeidet for likevel å avdekke metodene hans. Mobiltelefoner er blitt avlyttet eller sporet, biler er overvåket og politiet har spanet. Aller mest omfattende er likevel at en garasje den hovedtiltalte hadde som base er blitt avlyttet.

Ifølge Henriksen fra statsadvokatens kontor er denne saken den første på Sørlandet hvor såkalt romavlytting er brukt, og det er også en av årsakene til at det er satt av hele 24 arbeidsdager i retten.
– Det er til sammen 145 sider med romavlytting som skal gjennomgås. I tillegg skal de tiltalte eksamineres på det som kommer frem. Det tar ganske lang tid bare det, sier han. Henriksen opplyser også at det er svært uvanlig at så lang tid settes av til en rettssak.
– Det er en uvanlig omfattende sak, det er ikke vanlig at det settes av så lang tid, sier han.

Unnlot telefonbruk
I dommen beskrives det hvordan den hovedtiltalte unnlot å avtale møter og snakke om narkohandel på telefonen. De involverte skal ha brukt telefon-appen «Find my friends» denne viser på et kart hvor vennene dine oppholder seg, på den måten kunne de finne hverandre uten å snakke sammen på telefon eller skrive meldinger til hverandre. De involverte skal også ha vært svært oppmerksomme på mulig spaning fra politiet og opptatte av å forsikre seg om at de ikke ble fulgt etter.
– Han spør personer som kommer til garasjen om de er blitt kontrollerte. Han foretar sjekk av biler han mener kan være spaningsbiler blant annet ved å sjekke bilnumre mot vegvesenets registreringstjeneste på telefon 2282. Han avstår gjennomgående fra kontakt på telefon med personer han kjøper narkotika av eller selger narkotika til, står det i dommen.
I tillegg er det beskrevet hvordan de tiltalte kjørte doble runder i rundkjøringer, snudde og kjørte veistrekninger på nytt eller kjørte store omveier for å avdekke om noen fulgte etter dem.

I skogen ved e-18 på motsatt side av Harebakken skal nettverket ha hatt et sentralt deponi for distribusjon i Arendal og Aust-Agder.

To kilo amfetamin
I tiltalene som er tatt ut er en rekke salg beskrevet. Det største beslaget er 2060 gram amfetamin. Tor Atle Pedersen i politiets felles kriminalenhet forteller at det beslaget i seg selv ikke er så stort, men at det er sammenhengen med «Rubicon-nettverket» som er utslagsgivende.
– Det er ikke så fryktelig stort, men tiltalen er større. Vi har stoppet en viktig åre av narkotika inn til Sørlandet med denne saken, sier han.

Dommen fra tingretten beskriver hvordan det i flere tilfeller snakkes om narkotikagjeld i store summer, noe som understreker omfattende handel.
– Jeg har pøst faen meg ut nesten, ja 300.000 eller noe. Jeg håper bare at det kommer inn igjen for at hvis jeg holder på å pøse ut sånn som jeg gjør nå så er jeg ferdig, da har jeg ikke mer igjen. Da har jeg subsidiert hele jævla (utydelig) hele regionen, gjengir dommen at den hovedtiltalte skal ha sagt i en av avlyttingssekvensene som er beskrevet.

– Sentral aktør
Den hovedtiltalte beskrives som en sentral aktør i forbindelse med distribusjon av narkotika på Sørlandet og i Rogaland. Forholdene som er beskrevet i dommen fra tingretten tilsvarer narkotikasalg for til sammen over 1,1 million kroner når det gjelder den hovedtiltalte alene.  Dommen peker også på hvordan han ikke har bankkort, men en stor kontantøkonomi. Han skal blant annet eie en båt til en million kroner som han ikke vil si hvor befinner seg.

Rettssaken starter opp i Agder lagmannsrett 15. november, sluttdato er satt til 12. desember.

Ungdomspolitikere i Arendal er på frierføtter for å få noen til å åpne utested for ungdom mellom 18 og 20 år.

Ved 20 år går nemlig grensen for om ungdommene har lov til å drikke spritholdig drikke, eller må holde seg til pilsen. Nå skal det ikke lenger være noen serveringssteder igjen i Arendal som ikke har bevilling for å selge sprit og dermed slipper ikke de yngste lovlig inn.

Jeg tror det kan bli mer ukontrollert drikking hjemme

Flere hjemmefester
Da Fishermans Pub på Langbryggen stengte dørene for godt etter siste lørdag i oktober, forsvant også byens eneste utested med alkoholservering og 18-årsgrense. Puben er stengt i forbindelse med at Grandgården skal gjøres klar for riving. Å miste den siste muligheten for et sted på byen for de yngste, som lovlig kan drikke øl, har falt politikertrioen Marte Næss Thomassen (Ap), Jelena Høegh-Omdal (Ap) og Erik Johan Tellefsen Lindøe fra Høyre tungt for brystet. Vararepresentanten i bystyret for Høyre er bekymret for at politiet i stedet for å holde oppsikt og orden i sentrum, nå må kjøre skytteltrafikk for å ordne opp i hjemmefester. Han er også Høyres representant i bystyrets utvalg for alkoholloven.
–Politiet må sannsynligvis rykke ut mer nå. Det er mer kontroll over å ha ungdommene på et utested i byen. Jeg tror det kan bli mer ukontrollert drikking hjemme, sier Lindøe.
Han får støtte av Thomassen, som tror ungdommene vil ha mer fester i hjemmene og som i sin tur kan føre til mer klager om støy og bråk til politiet fra nabolag rundt om i kommunen.

Når man endelig blir 18 år har man lyst til å prøve hvordan det er å være voksen

Drar ut av byen
Politikertrioen er også bekymret for at antallet forsøk på å komme seg ulovlig inn på utesteder der ungdom må ha fylt 20 år, vil øke. Samtidig tror de også at mange under 20 år kan finne på å dra fra enkelte deler av Arendal til Grimstad eller andre byer, der det finnes tilbud for 18-åringene.
–Mange kommer til å dra til Grimstad og dermed mister byen også litt omsetning, tror hun.
Partikollega Høegh-Omdal bedyrer at hun ikke på noen måte er noen festløve, men er opptatt av at det å gå på byen er ungdomskultur og at Arendal taper på at det siste tilbudet er borte og at ungdommene dermed kanskje flytter festen til en annen kommune.
–Ungdomskultur er mer enn den kulturelle skolesekken og det å få til et bedre busstilbud, det er vel så viktig å være litt voksen når man er 18 år, sier 20-åringen.
–Når man endelig blir 18 år har man lyst til å prøve hvordan det er å være voksen, men nå er det ikke lenger mulig for dem å gå på utesteder i Arendal, legger Thomassen til.

Les også: Nå kan han skåle til klokken 03

Slik kan det gjøres
Lindøe fleiper med at Arendal nå må opprette en kommunal bar, men slår det raskt fra seg og peker sammen med de to unge folkevalgte kvinnene på de som allerede driver eller har et ønske om å starte opp et tilbud for de under 20 år. Thomassen viser til Skien, der det finnes utesteder som har åpent for 18-åringer på fredagene og 20-åringene på lørdagene.
–Med en slik løsning kan man få inn begge aldersgruppene på stedene, mener hun.
Alle tre er opptatte av at det må være tydelige skiller mellom 18- og 20-årsgrense slik at det er vanskeligere for utstedene å gjøre seg skyldige i brudd på skjenkebevillingen. Oppdeling i avdelinger med godt vakthold er en løsning, en annen er som nevnt ulik aldersgrense på forskjellige dager. Ingen av dem tror betaling for å komme inn vil gjøre det lite attraktivt for 18-åringene å gå ut. Mange drivere argumenterer med at det ikke er økonomi i å bare selge pils til 18-åringer og at det ikke er det inntektene ligger.
–Et utested med inngangsbetaling tror jeg ikke er et problem, sier hun og mener at 18-åringer vil ha et sted å gå.

Variert uteliv
De tre mener Arendal har et variert utelivstilbud, med noe som passer for alle – bortsett fra 18-åringene, som ikke lenger har verken en disko eller bar å være i for å danse eller slå av en hyggelig prat over en pils.
–Jeg tror det er kjempeviktig for noen å komme i gang. Jeg tror ikke folk er så sprithungrige, og vi tror folk er villige til å betale for å komme inn, sier Høegh-Omdal.

Det kommunalt eide aksjeselskapet som eier denne bygningen har fått nytt navn.

Selskapet heter fra og med nå offisielt Fløybyen AS. Det vedtok en ekstraordinær generalforsamling i det kommunalt heleide selskapet tirsdag. Bakgrunnen for navneendringen er arkitkektkonkurransen det kommunale eiendomsforetaket Arendal Eiendom KF og kommunen utlyste, og som arkitkektkontoret Narud, Stokke & Wiig vant med sitt forslag «Fløybyen» tidligere i år. Konkurransen gikk ut på å visualisere den fremtidige utviklingen av området på Fløyheia i sentrum av Arendal.

Betegner området
Det er styret i Arendal Eiendom KF som utgjør generalforsamlingen i selskapet som eier området på Fløyheia, som innbefatter den gamle Sjømansskolen. Morten Kraft (Ap) stilte spørsmål ved om forslaget til navneendring er forankret i andre miljøer i kommunen. Styreleder i eiendomsforetaket Øystein Sangvik sa at det ikke er forankret i politiske utvalg, men mente at navnet har befestet seg godt og at områdereguleringsarbeidet spenner videre enn bare den tidligere skolebygningen.
–Kommer dette som en overraskelse? lurte Kraft på.
–Jeg håper ikke det, svarte Sangvik.

«FLØYBYEN»: Slik kan bydelen gi Arendal liv

Fremtidsrettet
Geir Fredrik Sissener (H) mente navneendringen er bra og at det representerer området som skal bygges ut. Han sa at Fløybyen er godt forankret i i partiet og at det er gøyere å snakke om noe som er fremtidsrettet fremfor en tid som er forbi.
Styreleder Øystein Sangvik sa at det er planlagt å presentere mer informasjon om fremdriften i prosjektet om Fløybyen for formannskapet i Arendal i løpet av desember.

450 ansatte i arendals barnehager ble onsdag drillet i realfag. Med seg tilbake til barnehagen har de ett og annet triks.

Kommunen er kommet godt i gang som realfagkommune, etter at Arendal ble utvalgt til å være en av 34 realfagkommuner av Utdanningsdirektoratet i fjor høst. Mens foreldre måtte finne andre løsninger for sine håpefulle mandag, inntok flere hundre barnehageansatte fra hele kommunen og private barnehager Store Torungen i Arendal kulturhus for faglig påfyll. Foredragsholdere fra Matematikksenteret i Trondheim og Naturfagsenteret i Oslo var hentet inn for å gi de ansatte inspirasjon og praktisk veiledning.

Matematikk og naturfag
Målet med opplæringen er at de som jobber i barnehagene skal kunne jobbe med realfagene i barnehagen uten å måtte tenke at de trenger professornivå for å vekke interesse for fysikk, matematikk og naturfag. I Arendal er det etablert egne realfagnettverk for barnehagene og grunnskolene, der utveksling av erfaringer og spørsmål av faglig og undervisningsmessig art står sentralt. Det var elendige resultater i undersøkelser rundt kvaliteten i grunnskolen i Arendal som lå til grunn for at politikerne sa ja til å melde seg på i den nasjonale realfagsatsingen. Prosjektkoordinator og mangeårig realfaglærer Dag Boman er godt fornøyd med hvordan realfagene er i ferd med å utvikle seg i Arendal.
–Satsingen er bra nå og det er forankret også hos politikerne, sier han.
Boman mener nøkkelen til bedre forståelse av realfag kan vris om allerede på barnehagenivået, der en får i gang prosessene med å undre seg og være nysgjerrig hos de minste.

Tar flere år
Oppvekstsjef Roar Aaserud i Arendal kommune er godt fornøyd med at Arendals satsing får oppmerksomhet og at det er opprettet nettverk i barnehager og skoler. Han mener imidlertid at det ikke er gjort på et blunk å merke endringer i eksempelvis skoleresultater, slik som nasjonale prøver. Det kan fort ta både fem og seks år før synlige resultater melder seg. Aaserud har et håp om at satsingen vil være med på å bedre de fremtidige levekårene i kommunen, som politikerne er opptatt av må bli bedre.
–Realfag er de fagene som skaper størst utfordring og fare for frafall i skolen, sier han.

Får verktøy
Barnehagesjef Gunn Alice Andersen i Arendal kommune fulgte nøye med da Asbjørn Magnar Hov fra Naturfagsenteret i Oslo holdt foredrag om blant annet fysikk og biologi. Hun mener samlingen av alle de barnehageansatte er svært nyttig og regner med at mange ansatte blir inspirerte, og at det kan føre til konkrete endringer i måten barnehageundervisningen i realfag foregår på.
–De gir oss verktøy som vi kan prøve ut. For eksempel hva skjer og hvorfor skjer det, og så kan barna undre seg. Det er en kunst å prate med barn, mener hun.
I dag er det 22 barnehager i Arendal som er med i nettverkene og barnhagesjefen har et mål om at enda flere skal inn i realfagsatsingen fra neste år.

Praktiske oppgaver
Det var aller første gang insektzoologen, som også underviser ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hadde tatt med seg forelesningen om naturfag i barnehagen til en så stor sal som Store Torungen i Arendal kulturhus.
–Jeg holder mye foredrag, men det er første gang i en så stor sal med et amfi, sier han.
Hov skryter av kommunens satsing på realfag og mener det er bra å få samlet hele gjengen til fagdag der de sammen kan få inspirasjon til å være enda mer kreative når de kommer tilbake på jobb. At han inspirerte de barnehageansatte i Arendal var det liten tvil om, der de utstyrt med hver sin pose forsøksobjekter som ballonger, sugerør, papirark og drammeglass, fikk delta i en rekke enkle eksperimenter de kan bruke i barnehagehverdagen. Han gjorde forsøk med både luft, lyd og vann og viste at selv med enkelt utstyr kan realfag som fysikk levendegjøres på de minstes presmisser uten at man trenger å ha tilgang til et helt laboratorium for å få det til.

Bruker 16,5 ekstramillioner på å oppgradere skoler og omsorgssentre i Arendal.

Styret i eiendomsforetaket Arendal Eiendom KF vedtok tirsdag å sette i gang en rekke rehabiliteringstiltak rundt om i kommunen. Regjeringen har bevilget 16,2 millioner kroner til Arendal kommune på grunn av høy arbeidsledighet, og hele potten er gitt til eiendomsforetaket til fordeling på nødvendige vedlikeholdstiltak. Daglig leder Øystein Sangvik fortalte til styret at tiltakslisten er forankret i KF-et og at sanitærforhold på offentlige bygg, som blant annet skoler, er prioritert.
–Det er unger på noen skoler som ikke tisser på skolen og holder seg til de kommer hjem, sa han.

Dropper brygger
Mens Sangvik for styret også blant annet foreslo én million kroner til kirkene Stokken og Engene, 2,5 millioner kroner til ferdigstillelse av fjerde etasje i Arendal gamle rådhus og én million kroner til oppgradering av kommunale brygger på Revesand, Merdø og Hastensund, ville styret det annerledes og satte nesten alt på vent. Styreleder Tormod Vågsnes fikk styret med seg på å kun prioritere en halv million kroner til rehabilitering av taket på Engene kirke, mens Stokken kirke, brygger og det gamle rådhuset ble skjøvet ned til den fremtidige prioriteringslisten. Den ligger i styreskuffen i påvente av enda flere krisemillioner fra regjeringen. Styrelederen sa regningen for taket på Engene kirke til syvende og sist vil komme tilbake til foretaket og at den da ikke blir lavere.

Livskvalitet viktigere
Omdisponeringen frigjorde fire millioner kroner og kom etter at styremedlem Morten Kraft (Ap) mente  det er viktig å prioritere tiltak som bedrer livskvaliteten til mennesker og sa rehabilitering av kirker, brygger og det gamle rådhuset ikke akkurat handler om det. At Kraft spilte livskvalitetkortet viste seg å være et godt trekk for Solhaug bo- og omsorgssenter som rykker opp som førsteprioritet og får oppgradert toalettrom for tre millioner kroner og for Bjorbekktunet som får oppgraderinger av toalettrom for én million kroner. Dermed er det duket for bedrede sanitærforhold tidligere enn ventet på disse to sentrene.

Tre skoler
Styret vedtok at Asdal, Nedenes og Moltemyr skoler får til sammen 5,5 millioner kroner av potten for å oppgradere sanitære forhold. På Asdal står oppgradering av garderober, dusjer, toaletter for tur, sammen med utvendig maling og rehabilitering av arealene der skoletannlegen holdt til samt energitiltak og rehabilitering av SFO-bygget. På Nedenes skole står oppgradering av rom, toaletter og sanitærforhold på listen, blant annet på grunn av brudd på hygieneforskrifter, mens toalettrom på Moltemyr skole må oppgraderes av samme grunn.

Omsorgssentre
Vedtaket sørger også for oppgradering av ventilasjonsanlegget ved bassenget på Bjorbekktune til én million kroner, utskifting av vinduer og dører med råte på Færvik bo- og omsorgssenter for 1,5 millioner kroner, tilbygg på Saltrød bo- og omsorgssenter av enkelt omfang til to millioner kroner, utskifting av miniboliger for vanskeligstilte for 1,5 millioner kroner samt nødvendig vedlikehold av ventilasjon og lys på Kilden for en halv million kroner. Fellesnevneren for samtlige tiltak er at de skal få mange i arbeid og kunne settes i gang nærmest umiddelbart.

Trenger flere millioner
Styremedlemmene takket en etter en uavhengig av partitilhørighet for en raus regjering. Listen over tiltak som prioriteres som nummer to er laget i påvente av enda flere tiltakspenger. Kilden trenger rehabilitering for minst én million kroner innvendig, kommunale boliger trenger oppgradering for tre millioner kroner, kommunalteknikk har behov for sparetiltak i verksted for en halv million kroner og de nevnte kommunale bryggene trenger nødvendig vedlikehold for til sammen én million kroner. Og så var det de 2,5 millionene for å ferdigstille fjerde etasje i Arendal gamle rådhus og den halve millionen for å male og reparere Stokken kirke – til sammen 8,5 millioner kroner.

Renner inn
Styremedlem Åshild Bruun-Gundersen (Frp) var ikke uventet lykkelig over at hennes regjering leverer penger til kommunen.
–Jeg må bare legge til at det er fantastisk. Det renner inn penger i år og neste år fordi man har en regjering som satser. Foretaket synliggjør også en videre liste og det er veldig bra, sa hun.
Bruun-Gundersen pekte på at prislappen er på 16,5 millioner kroner og at Solberg og Jensen bare har bevilget 16,28 millioner kroner. Sangvik understreket at prislappene på enkelttiltakene har litt slingringsrom og at det vil ordne seg.
Ansattrepresentant i styret, Jostein Vikingsdal, mente at det er veldig bra med innvendig vedlikehold, men mente at en skole er glemt.
– Toalettene på Nesheim skole er fra 1980-tallet og i dårlig forfatning og burde være med, sa han.
Styreleder Vågsnes sa at det er helt umulig å anslå kostnaden over bordet og mente det ikke er farlig å sette toaletter på Nesheim på tiltakslisten som ligger og venter i skuffen og fikk styret med seg på det.

Vil blant annet styrke familieøkonomien, T5-senteret og nærmiljøene.

Rådmannens budsjettforslag var bare noen få timer gammelt da medlemmene i Kristelig Folkeparti i Arendal samlet seg til møte for å diskutere forslaget. På møtet ble det vedtatt en rekke føringer, som medlemmene ønsker bystyregruppen med varaordfører Terje Eikin i spissen skal ta hensyn til i budsjettforhandlingene. Medlemmenes gjennomgang av budsjettet førte til en liste med elleve punkter til politikerne som representerer dem i Arendals bystyresal.

Et godt budsjett
I konklusjonen etter møtet skriver Krf-leder Steinar Høyland i en melding til Arendals Tidende at partiet i all hovedsak synes at budsjettforslaget fra kommunens øverste administrative leder ivaretar behovet for gode tjenester for innbyggerne i Arendal. Imidlertid ønsket medlemmene likevel å klargjøre innspill til budsjettet for neste år, som skal behandles i bystyret 8. desember.

Mer til svake
Krf poengterer at å støtte de svakeste gruppene i samfunnet er en kjernesak. Medlemmene foreslår en årlig økning på 200.000 kroner til T5-senteret (Blå Kors). Arbeidet Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) gjør for integrering mener medlemmene er svært viktig og vil øke støtten med 50.000 kroner. Medlemsmøtet vedtok også at bystyregruppen skal jobbe for å øke tilbudet med opplevelseskort for familier med svak økonomi med 150.000 kroner. Partimedlemmene ønsker også at det ansettes en person i kommunen for å videreutvikle kommunens ungdomssatsing på fritidstilbud og trekker frem at Kilden er en viktig møteplass for unge i Arendal uavhengig av bakgrunn og levevilkår. Medlemmene ser gjerne at bystyret finner frem 600.000 kroner til en slik stilling.

Styrke nærmiljøer
Et av punktene Krf gikk til valg på i fjor er å styrke nærmiljøene rundt om i Arendal. Medlemmene henger på og foreslår at én million kroner bør settes av til formålet neste år og at det er starten på en fast støtteordning for tiltak i nærmiljøene. I samtlige oppvekstområder i kommunen, og spesielt de med størst utfordringer bør få en påplussing på 400.000 kroner i budsjettet for fritidsmedarbeidere for aktiviteter. Partiets medlemmer mener bystyregruppen også bør jobbe for å få politisk gjennomslag for 50.000 kroner til et forprosjekt for å bedre turveiene rundt Gjennestadkjenna, ettersom partiet gikk til valg på gode turveier og grøntområder i hele kommunen. Medlemmene mener også at innbyggerne i det relativt nye boligfeltet på Løddesøl må få 50.000 kroner til å sette i stand gode lekeplasser.

Kirkepenger
Partiets medlemmer slår fast i vedtaket at Krf forventer at kommunen støtter bygging av ny Metodistkirke med én million kroner i 2017, og peker på at kommunen har lang tradisjon med å støtte ulike trossamfunn når det bygges nytt. Medlemmene mener også organisasjonen Med Hjerte for Arendal bør få 100.000 kroner i driftsmidler neste år, og mener også at landbruksfondet bør bli synlig på budsjettet og økes til en halv million kroner fordi partiet mener fondet er viktig for å kunne støtte landbruksinitiativer i kommunen.