Arendal Eiendom KF fikk se hvordan en ny bydel på Fløyheia kan knyttes sammen med sentrum.

I styremøtet i eiendomsforetaket tirsdag presenterte daglig leder i Fløybyen AS, Camilla Nesle Widmer, en mulighetsstudie for hvordan Fløybyen og torvområdet i sentrum skal kunne knyttes sammen i fremtiden. Studien er utført av arkitektkontoret Narud, Stokke og Wiig i etterkant av at kontoret vant konkurransen om å illustrere hva det fremtidige Fløyheia kan bli med bidraget «Fløybyen». Årsaken til at det er gjort en mulighetsstudie er ønsket om en god kobling mellom Fløybyen og Torvet.

Les også: Ga nytt navn til selskapet som eier dette bygget

Heis til toppen
For å få lett adkomst til Fløybyen foreslås, som i vinnerforslaget i arkitektkonkurransen, en heisløsning i to etapper. Den første heisen fra Torvet ved biblioteket og opp til Hylleveien og den andre fra inni fjellet langs Hylleveien med en mulig utgang ved det gamle brannvakttårnet og derfra videre opp til Fløyheia med en gangbro bort til fast grunn.

Bibliotekterrassen
Det som i vinnerforslaget ble kalt «Gründerterrasen», som nybygg over biblioteket  langs Hylleveien og takdelen som i dag er parkeringsdekke ble denne gang presentert som bibliotekterrasen. Det synes styremedlem Geir Fredrik Sissener fra Høyre er greit i og med at Arendal allerede har et gründersatsing i Kunnskapshavna. Han etterlyste imidlertid «spansketrappen» fra Torvet til Fløyheia, som ble presentert av arkitektkontoret Snøhetta i arkitektkonkurransen. Sissener minnet om at det i konkurransegrunnlaget lå en åpning for å kunne hente ideer og inspirasjon fra alle de tre bidragene i en fremtidig områdeplan. Widmer bekreftet det, men poengterte at poenget er å skape universell utforming og  tilgjengelighet for Fløybyen.
–Spansketrappen er på ingen måte universelt utformet, sa hun.
Per Johnsen, eiendomsutvikler i Arendal Eiendom KF, fortalte at områdereguleringsarbeidet for Fløybyen er i gang og at Statens Vegvesen har spilt inn et ønske om fortsatt mulighet til å ha trafikk i tunnelen fra Torvet til jernbanestasjonen inntil videre, men avviste ikke trappeideen helt.

Les også:Foreslår «spansketrapp» fra Torvet

Ukjent prislapp
Styremedlem Morten Kraft (Ap) lurte på om kostnadene ved å bygge heisløsningen er vurdert og om det er et teknisk og økonomisk krevende prosjekt. Widmer sa at et slikt prosjekt ikke er kostnadsvurdert og at valg av løsning vil være avhengig av hva man bygger på Fløyeheia. Skal det være boliger på toppen kan utbyggere mene at en løsning i fjell kan fungere, mens en utvendig og synlig heis kan være hensiktsmessig om Fløybyen også skal inneholde arbeidsplasser og tjenester for innbyggerne. Sissener mente at det viktige nå er å se Fløybyen i reguleringssammenheng og få på plass en områdeplan. Daglig leder i eiendomsforetaket, Øystein Sangvik, mener at det i fasen som nå er i gang er spennende å se hvor veien går videre når mulighetene presenteres for politikerne.

Skeptisk til fjellheis
Det er mange år siden heisen i tunnelen ble steng for publikum. Styremedlem Åshild Bruun-Gundersen er skeptisk til en ny fjellheis, fordi det kan være vrient å holde ved like på grunn av tekniske utfordringer. Hun sa at det også helt sikkert er interessant for eventuelle investorer å finne ut hvordan folk skal komme til og fra det de bruker penger på, og la ikke skjul på at hun håper på realisering. Fra å ha tenkt at det ikke er plass til mer utbygging i sentrum har Fløybyen-forslaget fått hennes øyne opp for at det er plass til langt mer i sentrum av Arendal.
–Jeg gleder meg til dette blir bygget og til å ta i bruk den fjellknatten der. Vi må bare ta i bruk naturen på en ny og spennende måte, sa hun.

Kan bli «Fløyen»
Styremedlem Vanja Grut (Ap) sa at uansett adkomstløsning regner hun med at trappene til Fløyheia blir opprustet og mente at Fløybyen kan bli byens svar på bergensernes «Fløyen», som er en turistmagnet. Mens Sissener mener Fløybyen er som skapt for statlige arbeidsplasser og boliger, mener Grut at sentrum har nok boligtomter.
–Vi trenger næring og dette blir en turistattraksjon. Et tilsyn er ikke noe folk kan bruke. Jeg kan garantere deg at folk som sitter i Oslo ikke venter på å flytte ned, sa hun.
Da hadde Sissener fortalt at hans parti jobber aktivt med å få Statens Helsetilsyn til å velge Arendal som kontorsted.
–Der sitter det 120 arbeidere som bare venter på reiseordre til Arendal, det går et skriv denne uka og det er viktig  å peke på områder for lokalisering, sa han.
Styreleder Tormod Vågsnes trakk frem at bibliotekterrasen er spennende og kanskje også interessant for statlig virksomhet, og at fleksibel håndtering i planleggingen er helt vesentlig.

Les også: Ønsker 240 arbeidsplasser flyttet til Arendal

Penger i kassen
Sissener mener realisering av Fløybyen ikke er mulig å få investorer med på om det ikke også blir boliger, fordi den økonomiske risikoen vil være for stor. Han sa han ønsker seg en områdeplan for Fløyheia som er rund i kantene og at det ikke må slås fast i den at det bare skal ligge offentlige kontorer der.
–Hvis ikke vi får boliger her får vi ingen til å hoppe på denne planen. Det er for stor risiko. Med god adkomst kan det også være interessant med hotell her, sa han.
Morten Kraft (Ap) sa han ønsker seg fleksibilitet i hva som legges inn på området, men trakk frem et ønske om spesielt kunnskapsnæring samtidig som investorer må vite at det blir penger i kassen om det skal bli fart på prosjektet.

Sonderinger i gang
Daglig leder i Fløybyen AS, Camilla Nesle Widmer, fortalte styret i eiendomsforetaket og med det generalforsamlingen i eget selskap, at potensielle investorer det har vært kontakt med ikke har stor tro på mye kontorer og næring på byens tak. Bakgrunnen skal være at det allerede er mange ledige og tomme, fraflyttede lokaler i sentrum og ellers i Arendal.
–Bolig er nok hoveddelen av det de ser for seg, men dette skal jo gjennom detaljregulering også, minnet hun om.
Eiendomsutvikler Johnsen i KF-et sa det hadde vært flott med en offentlig virksomhet i bibliotekterrassen som kan bære kostnaden med den første delen av heisløsningen og sa det er et tungt løft om kommunen skal ta hele selv.

Et samlet Høyre i Agder-fylkene har offisielt sendt brev til helseminister Bent Høie (H) for å flytte helsetilsynet fra Oslo til Arendal.

I et brev sendt torsdag kveld til Helse- og omsorgsdepartementet står signaturene til Høyres fylkesordfører i Vest-Agder, Terje Damman, Høyres ordfører Harald Furre i Kristiansand, Høyres opposisjonsleder i fylkestinget i Aust-Agder, Torunn Ostad, Høyre-leder i Arendal, Peder Syrdalen og gruppeleder for Høyre i bystyret i Arendal Geir Fredrik Sissener. Alle ønsker de positiv respons på oktobervedtaket i bystyret Arendal, som startet med et forslag fra Høyre, om å gå i dialog for en mulig flytting av Statens Helsetilsyn til Arendal.

Regionforhandlinger
Da forhandlingsutvalget for regionreform i Aust- og Vest-Agder besøkte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i Oslo i slutten av oktober, bekreftet statsråden at fylkesmannsembetet blir lagt til Arendal om fylkene vedtar sammenslåing. Det mener Høyre lokalt vil gi et godt fundament for bygging av Arendal som hovedby for en regional stat. I samme møte ble også mulighetene og ønsket om å flytte Statens Helsetilsyn fra Oslo til Arendal tatt opp, et tilsyn med rundt 120 arbeidstakere.

Kompetanse
I fellesbrevet fra Høyre i Agder-fylkene peker flyttetilhengerne på at Arendal har passende og nødvendig kompetanse både i kommunen og regionen og at det er svært viktig for å kunne oppnå en flytting. I brevet til helseministeren trekkes det også frem at utspillet gjerne kan sees i sammenheng med regjeringens arbeid med å flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden.
–Det er også kommet innspill fra fagfolk innenfor regional tilsynsmyndighet om at det vil være positivt at dette overordnede tilsynet etableres i tilknytning til en annen tilsynsmyndighet, heller enn å ligge i nærheten av et direktorat og departement som nå, heter det i brevet.

Les også: Ønsker 240 arbeidsplasser flyttet til Arendal

Argumentene
I brevet trekkes frem at Arendal i dag er helsefaglig kompetent til å håndtere Statens Helsetilsyn i nærområdet gjennom både sykehuset, kommunale stillinger, Østre Agder-samarbeidet, Universitetet i Agder og fylkesmannsembetet og mener grunnlaget for rekruttering til tilsynet vil ivaretas på en god måte. Også arendalsområdets juridiske kompetanse trekkes frem og det pekes på fylkesmannen, politistasjonen, tingretten, Statens Vegvesen, Nav, Kystverket og videre. I tillegg løftes frem juridisk kompetanse i eksempelvis Gard, et av verdens sjøforsikringsselskaper. I sum, ifølge Høyre, et godt juridisk rekrutteringsgrunnlag for et utflyttet helsetilsyn. Politikerne trekker også frem at andre tilsyn har lykkes etter å ha flyttet fra Oslo, samt kulturlivet i Arendal, samferdselsmuligheter både internt i Agder og til Oslo. For lokalisering av et utflyttet Statens Helsetilsyn luftes Kunnskapshavna del tre i Barbu og Fløybyen på Fløyheia i Arendal som muligheter.

–Ingen planer
Brevet fra Høyre gikk i kopi til kommunal- og moderniseringsdepartementet og direktøren i Statens Helsetilsyn. Fredag uttalte kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm i Statens Helsetilsyn seg til NRK Sørlandet. Der var det lite begeistring å spore.
–Det er alltid hyggelig å være ønsket. Sørlandet er et vakkert sted, men vi har ingen planer om å flytte Statens Helsetilsyn ut av Oslo, sier hun.

–Ikke de som avgjør
Heller ikke statssekretær Fredrik Gierløff i Helse- og omsorgsdepartementet er spesielt lydhør for ønsket, ifølge statskanalen, og viser til at helseforvaltningen er ferdig omorganisert.
–Det er for tiden ikke aktuelt å flytte Statens Helsetilsyn, sier han til NRK Sørlandet.
Høyres gruppeleder i Arendal, Geir Fredrik Sissener, som fremmet forslaget om flytting av både dette tilsynet og Norsk kulturråd, og fikk bystyret med seg, tar imidlertid uttalelsen fra kommunikasjonsavdelingen i helsetilsynet med knusende ro.
–Det er ikke de som avgjør dette, sier han.
Sissener lover at Høyre nå vil legge trykk bak ønsket å om å få flyttet disse statlig arbeidsplassene til Arendal.

Fra mandag til fredag denne uka er det lurt å følge med dersom du går rundt med en gründer i magen.

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er hovedarrangører av Gründeruka, og arrangementene finner sted over hele Agder.

Variert
I Arendal blir det blant annet arrangert kurs i bedriftsøkonomi og regnskap. Brønnøysundregistrene forteller om å starte og drive bedrift.  Innoventi, Klimapartnere og Arendal Næringsforening snakker om bærekraftig drift. Patentstyret, Etablerersenteret IKS, Arendal næringsforening og Agdering snakker om patenter og beskyttelse av varemerke. Og DNB , Arendal By AS, Innoventi AS står bak et arrangement om kvinner i næringslivet. I tilleggholdes arrangement i resten av agderkommunene hele uka igjennom.

Næring
I en pressemelding til Arendals Tidende trekkes særling torsdagen frem som en interessant dag. Da inviteres det til næringslivsdag på Sam Eyde videregående skole. Næringsminister Monica Mæland åpner dagen.
– Gründeren og industriskaperen Sam Eyde fyller 150 år, og innovasjon og evne til å se nye løsninger er fremdeles et viktig virkemiddel for å videreutvikle landsdelen. Vi setter søkelyset på samarbeidet mellom skole og næringsliv gjennom opplæringsløpet, og hvordan gi elevene relevant arbeidslivskompetanse, forteller Benny André Johansen som er næringsrådgiver i Vest-Agder fylkeskommune i pressemeldingen.

Gründeruka på Agder arrangeres i sammenheng med en nasjonal gründeruke som kalles Global Entrepreneurship Week. Samme uke igangsettes arrangement i Telemark, Østfold, Vestfold, Bergen, Oslo og Buskerud. Målet er at uka skal vekke nysgjerrighet og engasjere til nyskapning. Målet er at deltakerne både skal knytte nettverk og få ny kompetanse.

Midt i et byggefelt på Myra har Arendal kommune godkjent et bygg for 60 brevduer.

21 naboer i Moldveien på Romstølen har skrevet under på et opprop mot de 60 duene som bor i et dueslag ved et av husene i nabolaget. Dueeieren selv forstår ikke problemet, han har fått ettergodkjenning fra kommunen i alle ledd.

To år
Sommeren 2014 begynte naboene i Moldveien på Myra å plages med fluer.
– Det er ikke bananfluer og ikke husfluer, det er noe midt imellom. De er fulle av blod, så hvis vi prøver å slå dem får vi stygge blodflekker, forteller Karl Einar Hørte.
Han bor sammen med sin kone Irene Hørte i nabohuset til dueslaget hvor 60 duer holder til. De to har i flere omganger klaget på at en nabo i så tett bebyggelse får lov å ha så mange dyr, når det plager dem som bor rundt med fluer og duebæsj.
– Om sommeren må vi holde dører og vinduer lukket for å prøve og ikke få så mange fluer inn. Vi kan bare glemme å tørke klær på snora eller henge dyner til lufting, det blir fullt av bæsj. Dette går på psyken løs og det er nesten så vi har vurdert å flytte, fortetter Irene.

Vi holder på å bli gale

– Holder på å bli gal
Ekteparet er ikke alene. 21 naboer har skrevet under på at dueholdet plager dem og går på livskvaliteten løs. Trygve og Siri Knudsen er to av dem.
– Vi har en påkostet hage som vi ikke kan nyte fordi det er så mye fluer der, og når vi er inne har vi sentralstøvsugeren liggende fremme hele sommeren. Det blir så stygge flekker når vi slår fluene at vi har endt med å støvsuge dem, vi må regne minst 20-30 minutter til å støvsuge fluer før vi orker å spise middag, sier Siri Knudsen.
– Vi holder på å bli gale, det er ikke hyggelig å bo sånn, men vi kan ikke selge problemet heller, sier mannen Trygve.

Flere andre naboer stemmer i og forteller om svermer av duer så snart de lukker opp dørene om sommeren. Fluene begynte å plage naboene sommeren 2014. Siden da har Karl Einar og Irene Hørte klaget til kommunen og fått avslag, klaget videre til fylkesmannen og fått avslag igjen.

Papirene på plass
Naboen som eier de 60 duene ønsker ikke å siteres med navn eller stå frem med bilde i avisa. Han vil imidlertid dele sin versjon av historien. Han forteller at dueholdet er en hobby og at det er brevduer han holder på med. Hobbyen innebærer å slippe brevduene langt unna hjemmet, for eksempel i Danmark eller Tyskland, og la dem finne veien hjem.

Jeg nekter å ta livet av duene

Da han satte opp dueslaget var han ikke klar over at han måtte ha kommunal godkjenning for bygget. Han har imidlertid søkt ettergodkjenning og fått det hos kommunen.
– Jeg spyr nesten av denne saken, jeg har hatt duer i ti år og jeg skjønner ikke hvorfor de plutselig reagerer nå. Jeg nekter for at fluene kommer av bare duene mine. Det finnes fluer over alt. Jeg synes bare det er tull, jeg har papirer på at det er lovlig, sier han

Han synes det er trist at de 21 naboene som har klaget ikke har snakket med ham før de skrev under og sier han ikke føler seg velkommen i gata.
– Hvorfor kom de ikke på døra og sa det var plagsomt? Jeg føler at naboen lager krig. Jeg nekter å ta livet av duene, jeg bryr meg om dem. Jeg kunne hatt færre, men jeg føler naboen vil lage krig uansett, sier han.

Det er jo fugler, du kan ikke begrense hvor de flyr

Ikke til ulempe
Plan- og bygningsloven står fast at kommunen kan forby eller stille spesielle krav til byggverk og virksomhet som er til fare eller særlig ulempe. I sitt vedtak har kommunen vurdert om bygget er til fare eller særlig ulempe og kommet frem til at det ikke er tilfellet. Kommuneoverlegen befarte dueslaget i desember 2014, og mente da at problemene med støy og lukt var minimale. Karl Einar Hørte mener kommunelegens vurdering er dårlig begrunnet.
– Jeg ringte kommuneoverlegen om sommeren og spurte om vi kunne få litt fortgang i saken fordi vi var så plaget. Han sa han skulle kontakte meg i løpet av tre-fire uker. Da over fire uker var gått uten at noe skjedde måtte jeg ringe igjen, og da kommunelegen endelig kom ut var det gått så lang tid at problemet ikke var like stort lenger. Jeg synes det er respektløst å være så lite handlekraftig, sier Karl Einar.

Dueeieren fikk imidlertid pålegg om å rengjøre buret regelmessig og sørge for at duene oppholdt seg minst mulig i nabolaget. Et slikt pålegg mener naboene som protesterer er umulig å opprettholde.
– Det er jo fugler, du kan ikke begrense hvor de flyr. Vi har opplevd å få en av duene inn i stua vår når hønsehauken var etter den, forteller ekteparet Hørte.

Smittefare påvist
I 2014 og 2015 kontrollerte Mattilsynet dueholdet og konkluderte med at det var godt nok. Da Mattilsynet igjen sjekket dueholdet i september i år ble imidlertid kritikkverdige forhold oppdaget. Naboene fikk bekreftet at fluene de var plaget med hang sammen med dueholdet.
– Mattilsynet mener det er en klar sammenheng mellom dyreholdet/gjødselhåndteringen og antall fluer og type fluer. Ved besøk hos to av naboene til brevduehuset var det påfallende mye fluer inne i huset. Flyene var av samme type som de som ble observert i/rundt brevduehuset. I tillegg vil faren for smittespredning være betydelig større med så mye fluer i og rundt husene, skrev Mattilsynets inspektør da.

Tok saken
Nå har Høyres bystyregruppe tatt tak i saken, og under det første kommuneplanutvalgsmøtet i november ble den tatt nevnt under eventuelt. Under nytt møte denne uka skal politikerne få en orientering om saken.

I forkant forteller kommunalsjef Geir Skjæveland til Arendals Tidende at kommuneplanutvalgets myndighet først og fremst handler om plan- og bygningslovens føringer.
– Etter å ha sett kjapt på saken virker det jo som saksbehandlingen av det bygningsmessige er gjort i tråd med lovverket. Hva kommunen ellers kan gjøre her er jeg usikker på. Det vil vi forsøke å finne ut av før møtet på onsdag, sier han.

For Karl Einar og Irene Hørte er kun en løsning god nok.
– Vi orker ikke en sommer til med disse problemene, så for oss er den eneste løsningen som er god nok at duene og hele duehuset fjernes, sier de.

En ting har fylkesgrensen mellom Aust- og Vest-Agder og innbyggerundersøkelsen om sammenslåing til felles.

Den er delt.

I innbyggerundersøkelsen Aust-Agder fylkeskommune har fått gjennomført av analysebyrået Opinion AS i forbindelse med regionreformen, sier et knapt flertall av innbyggerne i Aust-Agder nei til sammenslåing av de to fylkene.

Omtrent på midten
Ifølge tallene i rapporten som ble lagt frem for fylkestinget i Aust-Agder tirsdag er 50,1 prosent imot sammenslåing og 41,8 prosent for sammenslåing av Aust- og Vest-Agder. 8,1 prosent oppgir at de ikke vet hva de skal mene om spørsmålet. Aller flest sammenslåingstilhengere holder til i Setesdal, der 67 prosent er for, deretter følger kommunene øst for Kristiansand der 54 prosent er for, mens det i Østre Agder-kommunene bare er 33 prosent av de spurte som er for. Om man tar bort andelen som har svart «vet ikke» er 54,5 prosent imot sammenslåing og 45,5 prosent for.

Her (Google dokument) kan du lese hele innbyggerundersøkelsen, som ble gjennomført som telefonintervju til 2480 austegder i oktober måned.

Les også: Høyre tilbakeviser Statens Helsetilsyns flyttemotstand

Stor motstand i øst
Aller størst motstand mot sammenslåing finnes, ifølge undersøkelsen, blant innbyggerne i de åtte Østre Agder-kommunene. 58,6 prosent av de spurte er imot sammenslåing, 32,7 prosent er for, mens 8,1 vet ikke. Justert for andelen av de som ikke vet er nei-prosenten på 64,2, mens 35,8 prosent sier ja. Når det kommer til spørsmål om ny region og hvilke fylker Aust-Agder bør gå sammen med svarer halvparten Vest-Agder. 36 prosent mener Telemark bør inngå, mens fem prosent vil ha med Rogaland også. Tre prosent vil ha med Vestfold, to prosent har andre ønsker, mens ti prosent ikke vet. 21 prosent svarer at de ikke ønsker noen ny region eller sammenslåing.

Les også: Ønsker 240 arbeidsplasser flyttet til Arendal

Anbefaler nei
Bystyret i Arendal vedtok i oktober å anbefale fylkestinget å si nei til avtaleforslaget som et forhandlingsutvalg utgått fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkesting har lagt frem. Bakgrunnen for det er at bystyret mener det ikke er tilstrekkelig å bare slå sammen de to agderfylkene til en miniregion og anbefaler etablering av en sørlandsregion der også Telemark og eventuelt Vestfold inngår. Da innbyggerne i Aust-Agder i 2011 sa sin mening om sammenslåing av Agder-fylkene i en folkeavstemning viste resultatet at 65,3 prosent sa nei og 32,2 prosent sa ja til sammenslåing av Aust- og Vest-Agder. Fylkestinget får saken om sammenslåing til behandling i møtet som skal holdes 13. desember.

En utbygging av en ny boligby på Vindholmen i Arendal rykker nærmere.

Det er klart etter at politikerne i kommuneplanutvalget onsdag vedtok forslaget fra rådmannen til planprogram for området. Før møtet fikk utvalget en orientering om utbyggingsplanene fra tiltakshaver Arendal Industrier, som er heleid av Arendal Fossekompani.
–Det blir gøy å komme i gang for tredje gang. Nå har vi overtatt, har aksjemajoriteten selv og vi ønsker å omgjøre området til noe som er spennende. Vi ønsker å lage en attraktiv bydel hvor folk ønsker å bo, innledet konserndirektør Torkil Mogstad i Arendal Fossekompani.
Han poengterte at det i planene er lagt opp til å følge kommunens bestemmelser om liv-rom-hus-prinsippet i planene for fremtidens Vindholmen.
Området har tidligere vært gjenstand for utbyggingsplaner, men to ganger tidligere har planene strandet.

Dansk design
Til møtet hadde tiltakshaver med seg en modell av Vindholmen, slik området kan bli i fremtiden. Arkitekt Lin Skaufel i danske Everyday opplyste imidlertid politikerne om at modellen og illustrasjonene som ble vist er utkast i prosessen og ikke et uttrykk for slik det endelig blir. Hun fortalte at det jobbes med tre ulike konsepter, som på sikt vil settes sammen til en helhet for Vindholmen. Primært er det boliger som planlegges.
–Det er hovedsaklig en boligby vi skal lage. Vi skal også lage et naboskap, med naboer som liker hverandre og blir venner og det skal være gode vilkår, fortalte Skaufel, om tanker arkitektene gjør seg underveis i prosjektet.

To års arbeid
Konserndirektøren i Arendal Fossekompani antydet for politikerne at dersom alt går etter planen med den politiske saksbehandlingen er det trolig mulig å være i salgsmodus i siste del av 2018. Det avhenger imidlertid at saksgangen er landet i tredje kvartal neste år. Han avklarte også at det i dag er industrielle leietakere på Vindholmen som har kontrakt ti år frem i tid, og at ikke hele området skal bygges ut på en gang.

Løkholmen først
Imidlertid er det området ved Løkholmen som skal oppgraderes som offentlig friområde før noe annet skjer, på grunn av rekkef. Landskapsarkitekt Rosa Lund fra danske Sted presenterte skisser og illustrasjoner til hvordan denne holmen kan transformeres til offentlig friområde.
–Vi har hatt med oss Enghaven i innspill om hva Løkholmen skal være. Det er et mål at Løkholmen skal være attraktivt, igjen få være en øy med broforbindelse over til den, forklarte Lund.
Hun viste frem illustrasjoner og ideer som fikk både Benedikte Nilsen (H) og Nina Jenfoft (Ap) til bli begeistret.
Begge de to politikerne bor på Enghaven i umiddelbar nærhet til utbyggingsområdet.
–Jeg blir nesten glad av å se slike spenstige planer. Det er flott skisser alt sammen, sa Jentoft.
–Dette er for godt til å være sant. Nå skulle Nils Johannes Nilsen (tidligere bystyrerepresentant Ap, journ.anm) ha vært her. Han har mast om Løkholmen i åtte år, sa Benedikte Nilsen.

Utredninger
Sosialstisk Venstrepartis Einar Krafft Myhren løftet frem et forslag om at konsekvensutredningen for området må gjøres som en helhet og ikke bare virkningen for hver av elementene og minnet om at kommunen etter hvert har fått litt erfaring med slike utredninger og at mange har hatt meninger om kvaliteten på disse.
–Vi må sikre at alle må være fornøyde med de utredningene som kommer, sa han.
Myhren fikk et enstemmig kommuneplanutvalg med seg på dette tillegget til rådmannens innstilling. Han fikk også flertallet med seg på å vedta en begrensning i antall kontorplasser, mens Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot slike føringer. Han fikk også utvalget med seg på at planforslaget bør ha illustrasjoner som viser forslaget sett fra gateplan på Vindholmheia, Krøgenes og fra båt i Tromøysund.

Tirsdag 22. november holder Børge Ousland foredrag i Arendal.

Tre turer til Nordpolen, Grønland, Antarktis, Arktis og Nordpassasjene er bare noe av det som står på merittlisten til polfareren som gjester Arendal. Ousland er både fotograf, forfatter, foredragsholder og dokumentarist, og har i tillegg til sin reisetrang vært tilknyttet Marinejegerkommandoen.

I 2006 var Ousland den første som nådde Nordpolen vinterstid, han er også den første som har gått alene og uten etterforsyninger til begge polene.
– Børge har over 30 års erfaring og er nok uten tvil verdens mest komplette og erfarne polfarer med banebrytende ekspedisjoner til arktiske strøk. Han ble den første til å fullføre en soloekspedisjon til Nordpolen uten etterforsyninger. Som en avtager til Amundsen og Nansen, ble han også den første til å krysse Antarktis alene, forteller friluftsbutikken om arrangementet.

Foredraget «Mot alle odds – Børge Ouslands polare ekspedisjoner» er en samling av polfarerens viktigste ekspedisjoner de siste 30 årene.

Vitensenteret Sørlandet gjentar byggingen av pepperkakeby og jakter kreative byggere. 

Både skoler, barnehager, lag, foreninger og bedrifter oppfordres til å levere bidrag.
– La fantasien få fritt spillerom, eller lag et kjent byggverk, skolen din, huset ditt, et kunstverk eller kanskje en installasjon? Bli med, skriver Vitensenteret i en pressemelding om utstillingen.

Tidligere har pepperkakebyen stått inne på Vitensenterets lokaer, slik at man måtte betale inngangsbillett for å komme å se. I år blir imidlertid plasseringen resepsjonen, hvor det er gratis for alle.

Bidrag kan leveres helt frem til 6. desember, og utstillingen åpner 9. desember. De beste bidragene premieres.

I november er det ti år siden seks funksjonshemmede ungdommer fikk sitt eget hjem, forrige uke ble det markert med festmiddag.

Feiringen var det beboerene og deres foreldre som sto for, men alle ansatte var invitert. I tillegg fikk rådmannen og kommunalsjef Torill Skår komme.

– Viktig
I forbindelse med jubileet har foreldrene alliert seg med den lokale hobbyfotografen Alf Altenborg. Han har tatt bilder som de har brukt til å pynte veggene på bofellesskapet. Tapas ble servert til middag, og en skikkelig bløtkake var bestilt til ære for jubilanten. Hele gangen i byggets fellesområde var pyntet og dekket opp, sånn at alle skulle få plass rundt festbordet.
– Vi synes det er viktig å markere at dette er blitt en grei plass å bo. Det er så lett å peke på alt som ikke fungerer og da glemmer vi å skryte av det som fungerer. Det gjøres stadig endringer og vi trives godt, fortalte Inger Skarpenes.

Dialog
For nokså nøyaktig to år siden var Madshaven bo- og dagtilbud i mediebildet for en langt mindre hyggelig sak enn jubileet. Da kom det frem at Bent Egil Albrechtsen som hevder å drive med åndeutdrivelse hadde vært på huset for å «rense» det for ånder. Både foreldre og ansatte husker godt saken.

– Spesielt med tanke på sakene som har vært synes vi det er hyggelig å kunne markere at vi setter pris på tilbudet. Det er god dialog og mye forbedring, fortalte Skarpenes.
Avdelingsleder Lisbet Fruergaard-Jensen var enig.
– I tillegg til at de ansatte og foreldrene snakker sammen når foreldrene er på besøk har vi brukersamtaler hvert halvår, sa hun.

Trengte ett hjem
Alle som bor på Madshaven har omfattende hjelpebehov, lite tale og sitter i rullestol. Den yngste beboeren er 20 år, og de fleste er rundt 30. Til jubileet er et eget bilde med forbokstavene til beboerne hengt opp på veggen: «R» for Roy-Erlend, «D» for Daniella, «H» for Halvor, «C» for Christian, «I» for Ingrid og «M» for Mads.

Ideen om huset kom i stand da gruppen av ungdommer nærmet seg alder for å flytte ut hjemmefra. Foreldrene var slitne og trengte avlastning, og ingen ønsket å sette ungdommene på et sykehjem.
– Vi var med å utforme huset, det trengs jo en del tilrettelegging. I dag er vi veldig fornøyde med det, sa Skarpenes.

Under festen ble det holdt taler og godord ble delt. Sangelever fra Dahlske videregående skole var også på plass med underholdning.

For sjette år på rad samler Røde Kors i Aust-Agder inn julegaver til barn som ellers ikke får så mye til jul.

– Planleggingen er allerede i full gang, og både de som vil gi og få gaver må ha meldt ifra eller levert innen 8. desember, forteller tilrettelegger innen oppvekst, Juliane Josephsen fra Aust-Agder Røde Kors.
Hun sitter på Røde Kors-cafeen sammen med de to frivillige Carla Filizola Rodrigues og Silje Vanessa Samuelsen. Sammen med fire andre frivillige utgjør de teamet som i år skal sørge for at julegaver fra dem som øsker å gi kommer frem til dem som ønsker.

Blir rørt
Rodrigues flyttet til Norge fra Brasil for tre måneder siden og er glad for å få lov til å være med å jobbe frivillig, mens Samuelsen er med på aksjonen for andre år på rad.
– Jeg tror dette er veldig fint for barn å gjøre sammen med foreldrene sine, da gjør de noe fint for andre barn, sier Rodrigues.

Gavene leveres inn i en pyntet skoeske og giverne krysser av på om det er beregnet til en gutt eller jente og hvor gammelt barnet bør være. Josephsen forteller at de til tider blir rørt av alle de flotte gavene som kommer.
– Det er mye kjærlighet. Folk strikker sokker og luer og passer på at det passer perfekt til den aldersgruppen det er tenkt til, sier hun.
Røde Kors oppfordrer særlig skoler og barnehager til å komme med bidrag.

Øker
I fjor kom 400 gaver inn til Røde Kors’ julegaveaksjon, men tallet har økt hvert år de siste årene. 300 gaver i 2014 og 200 gaver i 2013.
Josephsen tror det kan være fordi stadig flere blir oppmerksomme på den årlige aksjonen, i tillegg kan flyktningstrømmen ha noe å si.
– Jeg tror det delvis kan være grunnen til at vi får flere gaver. Dette er en veldig konkret handling og direkte hjelpeform som kan passe godt for dem som ikke har kapasitet til å hjelpe på andre måter, sier Josephsen.

For alle
Røde Kors foreslår blant annet at man kan gi bort leker, spill, skrive- og tegnesaker, bøker, gavekort, godteri og velværeprodukter. De har kontakt med NAV, krisesenteret og flyktningmottaket. I tillegg oppfordrer de privatpersoner som trenger en ekstra gave under treet til å ta kontakt.
– Røde Kors tar aldri stilling til hvem som trenger gavene. Vi stiller ingen spørsmål. I Norge har mange mye, og selv om du har råd til å sette mat på bordet kan det være vondt å se at du ikke har råd til noe som andre har råd til, sier Josephsen.
– Å være fattig er noe mange er, og det er ekstra smertefullt i jula. Derfor er dette en fin måte å hjelpe til på, sier Samuelsen.

Fau-leder på Sandnes skole Tone Iren Anvedsen mener lokalpolitikere og kommuneadministrasjon er for langt ifra folk flest.  

Foreldre og foreldrearbeidsutvalget på Sandnes skole har helt siden i høst stått på for å få en litt over fire kilometer lang vei ut mot Hastensund på Tromøy klassifisert som farlig skolevei. Fau-leder Anvedsen har stilt spørsmål ved hvorfor veien var klassifisert som farlig skolevei tidligere, men ikke nå lenger. Etter at kommunens administrasjon overtok rektorens ansvar for å avgjøre hva som er farlig skolevei i 2009, mener kommunen elever i femte, sjette og syvende klasse må klare seg for egen maskin i sommerhalvåret. Etter et utall mailer har hun imidlertid fortsatt ikke fått noen svar. Tirsdag møter hun varaordføreren og skolesjefen i Arendal på rådhuset, men heller ikke det har skjedd uten problemer.

Snø – ingen fare
– Vi har holdt på i tre måneder og egentlig ikke kommet noe lenger, sier Anvedsen.
I vinterhalvåret, fra 15. november til 15. mars, får de to barna det er snakk om skoleskyss. Begrunnelsen er at veien er farlig når det er mørkt, glatt og snø. Da et stort snøfall kom tidlig i november mente far Øyvind Tveit det var grunn til å se på saken på nytt.
– I løpet av helgen har vi hatt snøfall og kuldegrader som skal vedvare. Selv om kommunen og fylkesmannen mener at dette ikke skal kunne skje før 15. november så har det altså skjedd.

Dette medfører at veistrekket som er ansett som trygt for skolebarn frem til 15. november nå har både brøytekanter og en veibane som er svært glatt med en overflate med blanding av snø og is. Fremdeles uten fortau eller veiskulder å gå på. Sist vi sjekket i kveld var det fremdeles ikke strødd, og det å skulle ferdes langs denne veien som fotgjenger vil være svært risikabelt, og for skolebarn er det ikke noe alternativ i det hele tatt, skrev han i en e-post til saksbehandleren i kommunen.
– Vi har sett på din henvendelse, og selv om det er kommet noe snø, er dette ikke grunnlag for å se på saken på nytt, fikk han til svar.
Ikke værbetinget
Anvedsen har tatt saken videre. Hun har uttrykt stor frustrasjon over at kommunale vedtak ikke er godt nok begrunnet og at hun ikke får svar på spørsmål hun stiller. Skolesjef Roar Aaserud svarer blant annet at vinterskyss ikke er betinget av vær.
– Svært mange kommuner i landet opererer med Vinterskyss. Vinterskyss i Arendal gjelder i tidsrommet 15.11. – 15.3., uavhengig av værforhold. Hvis det f.eks. ikke kommer snø eller det ikke er glatt før i januar, har elever som er innvilget Vinterskyss, likevel fri skoleskyss, skriver han i en e-post til Anvedsen.

I en senere mailutveksling skriver han at han ikke vil gå inn på den konkrete saken. Det frustrerer Anvedsen.
– Det virker nesten som de ikke vet hva de svarer på. Vi må sende mange mailer og bruke mye krefter, også melder de pass. Å bruke masse energi og ikke få noe svar er frustrerende. Hvis han ikke vil gå inn på saken med meg kunne han svart det allerede i første mailen, eller bedt meg innhente samtykke fra foreldrene. Skolesjefen i Arendal burde vite hvilken tyngde Fau faktisk har, sier hun.

Uengasjert
Også lokalpolitikerne får gjennomgå av foreldrelederen som føler seg dårlig hørt. Mens hun har jobbet med saken har hun sendt mailer til samtlige politiske partier som er representert i bystyret, kun to av partiene har svart. Rune Sævre fra Sosialistisk Venstreparti har vært ute på østsida av Tromøy ved sekstiden om morgenen for å sjekke forholdene, og Steinar Høyland i Kristelig folkeparti har presset på for å opprette dialog med varaordfører og partifelle Terje Eikin. Høyre-veteran Peder Syrdalen har svart at mailen fra Fau må videresendes til den nye gruppelederen i partiet, men etter det har ikke foreldrene hørt noe mer.

– I den miljøbesparende argumentasjonen vi har hatt er det overraskende at Miljøpartiet de grønne og Venstre har vært helt tyste. Flere av disse gruppene hadde vi veldig god dialog med under skolesaken, men nå har vi ikke fått et eneste svar, sier hun.

Fau-lederen spekulerer i om politikernes arroganse går utover folks vilje til å engasjere seg i lokalpolitikken
– De er folkevalgte. Lokalpolitikere som vi velger som skal engasjere seg i våre saker. Det kommer kritikk av lav valgdeltagelse i kommunen. Det kan være et resultat av at politikerne ikke tar ballen. Hvis den menige ikke føler seg hørt i helt vanlige saker, gidder folk heller ikke å engasjere seg, sier hun.

Under møtet med varaordfører og skolesjef mener Anvedsen at kun et utfall er godt nok, hun vil ha ordentlige svar på spørsmålene hun har stilt i tre måneder.
– Helt konkrete punkter fra kommunen om hva som gjør den veien trygg, hva de mener med den utbyggingen som er godkjent og bringer med seg flere små barn i det området, hvorfor de mener barna ikke trenger skyss den veien. Vi snakker om en prinsippsak, kommunen har omgjort vedtaket om at veien er særlig farlig, og det er noe folk har bosatt seg der ute på bakgrunn av. Veien må bli særlig farlig sånn at det fortsatt blir et sted folk vil bosette seg og engasjere seg, sier hun.

Rådmannen mener styrkingen er den kraftigste noen gang.

Rådmann Harald Danielsen i Arendal sa i administrasjonsutvalget mandag at den forestående oppbemanningen i kommunens helse- og omsorgstjenester fra januar er den kraftigste han kan huske.
–Dette er den sterkeste oppbemanningen noen gang, og den er direkte rettet mot brukerne, sa rådmannen.
Han sa administrasjonen er klar over at det er et tøft kjør ute i organisasjonen og at det jobbes hardt for å levere tjenester innbyggerne har krav på.
Samlet legger rådmannen opp til at det innen 1. juli neste år er gjort et løft med en økning på til sammen 47,8 årsverk.

Hjemmesykepleie får mest
I enhet for hjemmebaserte tjenester kommer det største løftet neste år. I hjemmesykepleien skal antallet årsverk økes med 15,5, tjenesten for gode pasientforløp, faglig innsats, kognitiv svikt, fall og ernæring får en økning på tre årsverk, og omsorgsboliger oppbemannes med 1,1 årsverk. En avdeling på Solhaug skal gjøres om til korttidsplasser og styrkes med 3,7 årsverk, og både Saltrød – og Plankemyra bo- og omsorgssenter får et halvt årsverk hver til å følge opp arbeidet med å være livsgledesykehjem.

Legevakt og krisesenter
Ved legevakten i Arendal skal bemanningen i Arendal økes med 4,08 årsverk og rådmannen har lagt en plan om å bruke fondsmidler til å styrke Østre-Agder Krisesenter med et halvt årsverk fra juli neste år. Enhet for funksjonshemmede økes med totalt 4,7 årsverk fordelt mest på post og noe på dagtilbud.

Lymfeødemteraput
En av  Arendal Fremskrittspartis kjepphester har vært å få på plass et behandlingstilbud til personer med lymfeødem. Fra juli opprettes det en hjemmel for fysioterapi for lymfeødem i Østre Agder- samarbeidet, der Arendal kommune dekker halvparten av et årsverk. Ved tjenestekontoret i kommunen skal det oppbemannes med to årsverk. Frem til korttidsplasser er etablert på Solhaug bo- og omsorgssenter skal dobbeltrom på Myratunet styrkes med 5,9 årsverk, men disse avsluttes etter planen fra 1. mars neste år. To senger i kommunal øyeblikkelig hjelp frigjøres til kortidsopphold for Arendal kommune og utløser styrking med 1,5 årsverk. Myratunet bo- og omsorgssenter styrkes i tillegg med en avdelingsleder, noe som utgjør 0,3 årsverk.

Styrker barnvern og rus
Fra før er det kjent at Arendal kommune skal styrke barneverntjensten. Fra 1. januar neste år skal to nye årsverk være på plass og innen juli skal barnevernet få ytterligere tre årsverk. Rustjenensten i kommunen skal også styrkes med tre årsverk i 2017, i rådmannens budsjettforslag.

Kutt i skole
Samtidig som rådmannen oppbemanner i helse- og omsorgssektoren foreligger det forslag om å redusere 3,5 lærerstillinger på ungdomstrinnet fra august neste år. Samtidig foreslås det vekst på tilsvarende på barnetrinnet i tillegg til en stilling knyttet til økt klassetall. Barnehagesektoren ble redusert i 2016 og 2,5 stillinger er lagt i en buffer og kan tilbakeføres til årsverk i barnehagene om disse fylles maksimalt igjen i 2017. Ifølge rådmannen knytter det seg usikkerhet til om det blir behov for disse og at det avhenger av antallet barn i barnehager neste høst.

Partiet har tidligere gått til valg på nei til kanal i Arendal. Nå åpner Frps gruppeleder Anders Kylland for kanalutredning.

I 2011 hadde Frp i Arendal programfestet at kanal ikke var et spørsmål for partiet. Foran valget i fjor var kanalspørsmålet tatt ut av programmet fordi det har vært bevegelser i spørsmålet fordi andre finansieringsmuligheter enn kommunekassen har åpnet seg. Nå har Frps bystyregruppe nullstilt seg helt og ønsker kanalutredning velkommen. I partiets alternative budsjettforslag for 2017 legger Kylland og kompani på bordet et forslag om å gjøre en utredning om Arendal skal gjenoppstå som kanalby eller ikke. Forslaget ble presentert for administrasjonsutvalget mandag.
–I forrige periode sa vi nei til kanal, men Frp skal ikke være de som stopper kanalplanene, sa Kylland.
Han la til at partiet forventer at det kommer på bordet en god finansiering av et eventuelt kanalprosjekt og pekte på at en mulighet kan være å legge føringer i forbindelse med eiendomsoverdragelser i sentrum i et ledd for å få finansiering på plass.

Få det avklart
Kylland svarte på spørsmålet mange sikkert stiller seg om hvordan bystyregruppen nå kan endre mening.
–Det er sikkert noeon som synes det er rart å gå til valg på nei og så endre det til ja. Nå må vi få avklart kanaler en gang for alle. Det kan hende det er flertall for å gjøre noe her og det kan være positivt for sentrum, sa Kylland.
I partiets alternative budsjettforslag heter det: «Arendal FrP har vært et parti som i flere år har hatt en markert motstand mot kanaler i Arendal sentrum. Dette har hovedsakelig vært begrunnet i en frykt for store forventinger om kommunalt bidrag. Mye tyder på at det er mulig å realisere kanaler i sentrum uten investeringsmidler fra kommunen. Dersom dette er mulig å få til ønsker vi å sende et signal til fremtidige næringsaktører at FrP ikke vil være bastante motstandere av kanal i sentrum dersom dette finansieres som en del av infrastrukturen i sentrum og at fordelingen av utgiftene avklares i forkant av prosjektet».

Høyre vil utrede
Partiet er på linje med Høyre som også er tydelig på ønsket om utredning av kanaler. Mens Fremskrittspartiet nøyer seg med å foreslå utredning uten  penger i sitt budsjettforslag, vil Høyre legge på bordet 450.000 kroner i 2017 for å utrede kanalspørsmålet gjennom arbeidet med sentrumsplanen. Videre har partiet satt av én million kroner til oppstart i 2020 for å rekke å få kanalen ferdig til Arendal bys 300 årsjubileum i 2023. Høyre mener kanal kommer til å koste mye og forutsetter betydelig finansiering utenfor kommunekassa. Slik formuleres det i partiets budsjettforslag: «Nye kanaler vil bli en betydelig kostnad og forutsettes betydelig ekstern finansiering gjennom lokalt næringsliv, private gaver og donasjoner, staten, fylket og mulig EU -bidrag.»

Fagforbundets Sølvi Christensen freste mot Høyre og Fremskrittspartiets forslag om konkurranseutsetting av kommunale tjenester.

Begge partiene foreslår i sine endringsforslag til rådmannens budsjett- og handlingsplan fra 2017 til 2020 å konkurranseutsette den kommunale vaskeritjenesten og oppmålingstjenesten. Målet, ifølge Geir Fredrik Sissener (H) og Anders Kylland (Frp), er bedre og billigere tjenester for innbyggerne.

Stor forskjell
Ifølge regnestykket til Høyre vil kommunen spare 8,5 millioner kroner fra 2018 til 2020 på å konkurranseutsette, mens Frp vil ha tjenestene ut på anbud allerede fra neste år og med det senke det kommunale driftsbudsjettet hele 18 millioner kroner frem til 2020. Geir Fredrik Sissener sier til Arendals Tidende at den store forskjellen i beløp handler om hvor stort potensiale de to partiene ser på innsparingene. Han er imidlertid helt klart på at ved konkurranseutsetting kan kommunen selv vinne anbudet.

Nebb og klør
Fagforundets Sølvi Christensen er tillitsvalgt i Arendal kommune og var tilstede da rådmannens forslag til budsjett og partienes alternative forslag ble lagt frem i administrasjonsutvalget. I det store og hele sa hun forbundets oppfatning av rådmannens forslag er bra i år. Hun reagerte imidlertid negativt på forslaget fra Høyre og Frp om konkurranseutsetting av vaskeritjenestene, som for få år siden ble hentet tilbake til kommunal drift etter å ha vært utført av private.
–Det er ikke mange år siden vi kjøpte vaskeritjenester fra Tvedestrand og det var så ulønnsomt. Og så vil dere rigge det på nytt igjen, sa Christensen.
Hun tegnet et bilde av at arbeidsplasser står i fare om det skjer og sa at vaskeriet i nabokommunen måtte nedbemanne da Arendal kommune avsluttet oppdraget.
–Hva med disse menneskene, pensjon- og nye arbeidsforhold? stilte hun spørsmål ved.
Christensen var ikke nådig mot verken Høyre eller Frp.
–Jeg vil kjempe med nebb og klør imot at dere får gjennomslag for dette. Det som fikk meg til å vippe helt ut var denne privatiseringen, sa Christensen.

Ikke privatisering
Sissener var raskt fremme med brannslokkingsapparatet og sa at partiene ikke mener privatisering når de sier konkurranseutsetting.
–Vi mener selvfølgelig at de som driver i dag skal være med i konkurranse. De som driver kommunale tjenester viser seg å være vel så gode, sa han.
Anders Kylland fra Fremskrittspartiet sa at partiet i sin kvalitetssikring av forslaget har kartlagt minst 25 sykehjem i agderfylkene som har private leverandører av vaskeritjenester. Han er helt enig i at det ikke er gitt at det er økonomisk bedre å drive på den måten, men at det bør utredes på en skikkelig måte.

Katolske
–I noen tilfeller mener jeg tillitsvalgte fremstår som mer katolske enn paven, sa Kylland.
Christensen minnet igjen om at det ikke er mange år siden kommunen var gjennom en slik konkurranseutsetting.
–Det kan være at kommunen vinner et slik anbud, men det koster en hel masse.
Kylland svarte at aktører i bransjen mener det er grunnlag for å spare sekssifrede beløp på konkurranseutsetting og at det er grunn nok til å utrede dette fordi det kan spare penger for skattebetalerne.

Etter at Knut Lauvrak og Magne Heggernes ødela helsa i polititjeneste velger de å anmelde Agder politidistrikt. Håpet er å få beklagelsen som aldri er gitt.

I februar er det fem år siden Knut Lauvrak og kollega i politiet Magne Heggernes oppdaget at brannalarmen gikk i arresten på politihuset, og stupte ned for å redde en innsatt. Etter hendelsen har begge blitt syke. Lauvrak har kun 20 prosent lungekapasitet. Han har fått alvorlig KOLS og har ifølge legene kun halvannet år igjen å leve. Heggernes sliter med alvorlig astma.

Svarteper
De var begge på jobb 19. februar 2012. Da de så at det brant i arresten hvor en innsatt var på glattcelle var de ikke i tvil om hva de måtte gjøre. Strømmen var gått og det var bekmørkt. Surstoffmaskene som pleide å henge der i tilfelle brann var sendt til reparasjon og de må klare seg uten. Arrestanten ble reddet, men to av politimennene som var på stedet den kvelden har fått ødelagt helsa. Lauvrak ble ufør i 2015, mens Heggernes har forsøkt å fortsette i jobb frem til nå. Nå er han sykmeldt frem til han går av med pensjon fra årsskiftet. En av grunnene er at han ikke orker å møte på sjefen i gangene.

– Jeg sitter med fanget fullt av svarteper fordi jeg stolte på at lederne på jobben min ville ta vare på meg, sier Lauvrak.
Når han tar en slurk av kaffekoppen han har fremfor seg kommer ei gullklokke til syne på venstre arm, men det er ikke den samme som klokka som andre politimenn får for lang og tro tjeneste.
– Jeg fikk den klokka, det er den eneste gangen jeg har sett politimesteren siden dette skjedde. Denne fikk jeg av kona. Jeg fikk rett og slett beskjed av legen om at jeg måtte ta av den gamle klokka, det gikk så langt at jeg ble dårlig av å se på en klokke jeg hadde fått for lang og tro tjeneste av en arbeidsgiver som ikke vil anerkjenne meg, sier han.

Håpte
Etter at Arendals Tidende og flere andre medier omtalte saken i fjor var håpet at politiledelsen skulle ta initiativ til et møte, men ingen har beklaget det som skjedde. Ingen av Lauvraks ledere har vist omsorg ved å spørre hvordan det går med ham, han reagerer på kulden han har kjent fra dem som var lederne hans i jobben.
– Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis politimesteren og ledelsen ved Arendal politistasjon hadde tatt ansvar. Politimesteren har et ansvar, men hun prøver å skyve det vekk. Etter at vi fikk saken ut i media i fjor håpte jeg politimesteren ville initiere ett møte, men det har bare blitt mer og mer kjølig, sier han.

Ingen behandling
Til tross for at Lauvrak og Heggernes har fått alvorlige skader har arbeidsgiveren, Agder politidistrikt, ikke meldt saken til Arbeidstilsynet. Da tjenestens vei ikke fungerte valgte de to politimennene som ble skadet å ta saken til Arbeidstilsynet selv. Arbeidstilsynet vurderer det imidlertid ikke lenger som deres oppgave å behandle saken.
-Vi fikk melding om at forholdet skjedde omtrent fire år etter at det hadde skjedd, sier saksbehandler Snorre Nordstrand i Arbeidstilsynet.
– Er ikke realiteten i saken fortsatt det samme?
–  Vi behandler saker ved å dra på tilsyn. Vi er ikke avhengige av å gjennomføre tilsyn samme dag, men det vi undersøker i forbindelse med at det har skjedd en ulykke er om Arbeidsmiljølovens krav til en fullt forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt. Vi undersøker utstyr, om arbeidstaker er ivaretatt og om arbeidsgiver har gode nok rutiner på plass. I dette tilfellet ville det som var aktuelt for oss å undersøke vært om rutinene ved brann er gode nok. Helt konkret har det vært spørsmål om surstoffmaskene. Jeg vil tro fordomsfullt at hvis vi kommer på tilsyn vil de tingene være i orden. Vi må ta stilling til om vi mener Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er på plass. Vi kunne gjennomført et tilsyn i politiarresten i Arendal, men da for å ta rede på om arbeidsforholdene er tilstrekkelige i dag, sier han.

I sommer ble en rekonstruksjon av hendelsen gjennomført i arresten i den gamle politistasjonen i sentrum. Den viste at støvbelastningen under brannen var 25 ganger så høy som det Arbeidstilsynet legger føringer for. I tillegg poengterer rapporten fra rekonstruksjonen at røyken under brannen inneholdt en stor andel lungeskadelige partikler.
– Er ikke lungeskadelige partikler med en tetthet 25 ganger høyere enn Arbeidstilsynets forskrift en sak Arbeidstilsynet bør undersøke?
– En undersøkelse som viser at tiltaksgrensene er overskridet er helt normalt. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at det er et arbeidstilsynsansvar at det ikke er brudd på arbeidsmiljøloven, vi vet at brudd skjer ofte, og vi kan ikke være over alt. Arbeidsmiljøloven skal sørge for at det er et system for at disse tingene er i orden, sier Nordstrand.

Avgjørelsen fra Arbeidstilsynet er klaget på. Tidligere i november valgte Lauvrak å inngå et forlik med Statens Pensjonskasse. Han forteller at han måtte svelge mange kameler for å få det til, men at han ikke var villig til å ta sjansen på å bli sittende uten noen ting. Dessuten har han etter snart fem år behov for å bli ferdig med saken.

Spesialenheten
Den økonomiske siden er en ting, men Lauvrak og Heggernes er ikke villige til å la politidistriktet slippe unna uten å ta ansvar for det som skjedde med dem. Derfor har de nå gått til et så drastisk skritt som å anmelde Ager politidistrikt til spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen ble levert 19. juli og nå venter de på å få vite om enheten igangsetter etterforskning eller henlegger saken. Lauvrak sier han aller helst ville sluppet unna, men at han føler et ansvar for dem som kommer etter ham.
– Det deiligste hadde vært å krype inn i hula og gjemme seg vekk. De færreste synes det er gøy å se sitt eget ansikt på forsida av avisene, med mindre det er sånt de ønsker. Jeg er fortsatt verdt noe, selv om jeg er 58 år, det er ikke det jeg sier. Men en 28 åring som nettopp har stiftet familie ville fått det mye verre ved å havne i samme situasjon, sier han.

Frykt
Minst 20 personer som i dag jobber i politiet har fortalt Lauvrak ansikt til ansikt eller på SMS at de støtter ham. Tidligere kom også støtteerklæringene på Facebook. Lauvrak forteller imidlertid at han har fått høre fra flere kollegaer at de nå er redde for å vise støtte åpent etter at enkelte at de som viste støtte måtte forklare seg om det hos ledelsen.
– Jeg ante ikke at det var en så sterk fryktkultur. Jeg hadde sikkert tenkt meg om ørten ganger selv hvis jeg fortsatt var i jobb og visste at det var sånn. Så jeg har full forståelse for at de er redde. Særlig hvis de er i vikariater kan det være vanskelig å finne ut hva som egentlig er grunnen til at de ikke få jobb videre, sier han.

Agder politidistrikt ved politimester Kirsten Lindeberg har fått anledning til å svare på Lauvraks anklager og utspill, men kommenterer ikke saken.
– Når en sak er anmeldt til spesialenheten uttaler ikke politiet seg. Det er sånn praksis er, sier Lindeberg til Arendals Tidende.

Pliktig?
Et av hovedspørsmålene i saken er hvorvidt politiet plikter å ha surstoffmasker tilgjengelig i arresten. Lauvrak mener det bør veie tyngre at surstoffmaskene faktisk var der til vanlig, men var til reparasjon uten erstatning da ulykken skjedde. I det minste mener han rutinene burde blitt endret slik at det samme ikke skjer igjen. At arresten er blitt stengt to ganger på grunn av at brannalarmen ikke fungerer som den skal på den nye politistasjonen sier han er et godt eksempel på at farene ikke er blitt tatt på alvor.
– Jeg skjønner ikke hvordan de kan vite at flere hundre ansatte og innsatte er innom arresten og kan bli utsatt for dem samme. Det kan ikke være sånn at en ser feil, men ingen bedring, sier han.

I etterkant av ulykken har politiledere stilt spørsmålstegn ved om de skulle ventet med å gå ned i arresten til brannvesenet kom. Det er frustrerende for dem som vet at de trolig reddet livet til arrestanten ved å rykke ut tidlig.
– Tanken var der ikke engang, alt gikk på autopilot. Jeg husker at jeg tenke på hvorfor det var så mørkt der nede, jeg koblet ikke at det var fordi strømmen var gått.
– Angrer du på at du gikk ned der i dag?
– Nei. Selvfølgelig reflekterer jeg over det, men jeg har aldri angra. Når folker skriker på hjelp så hjelper du. Det er det ene, men så vet jeg heller ikke hva som ville vært alternativet. Jeg tror ikke jeg ville fått det godt med meg selv hvis jeg visste jeg ikke hadde gjort jobben min. Og jeg vet heller ikke hva lederne mine ville gjort da, sier han.

Hovedtillitsvalgt Ann Marit Strædet i Norsk Sykepleierforbund fremmet Høyres turnusforslag – men ble nedstemt i formannskapet.

Da administrasjonsutvalget og formannskapet mandag behandlet rådmannen i Arendals forslag til budsjett og handlingsprogram for perioden 2017 til 2020, la fempartiflertallet Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt opposisjonspartiene Fremskrittspartiet og Høyre frem sine alternative budsjettforslag.

Vil bruke 11 millioner
Et av forslagene i Høyres alternative opplegg er allerede neste år å bruke to millioner kroner til å nå målet om at ingen ansatte i omsorgssektoren i Arendal kommune skal jobbe oftere enn hver tredje helg om det ikke er frivillig. I årene til og med 2020 ønsker Høyre at det brukes tre millioner kroner årlig til dette i tillegg til å øke ansattes stillingsandeler. Hva den endelige prislappen er har ikke partiet tall på i sitt budsjettforslag, men foreslår til sammen elleve millioner kroner til formålet de fire neste årene.

Først flertall…
Hovedtillitsvalgt Ann Marit Strædet i Norsk Sykepleierforbund benyttet muligheten i administrasjonsutvalget til å løfte Høyres forslag opp til å bli et tilleggspunkt til rådmannens budsjettforslag. Da det ble stemt over ble det vedtatt med åtte mot fem stemmer. I administrasjonstutvalget har ansattrepresentantene fra arbeidstakerorganisasjonene forslags- og stemmerett på lik linje med de folkevalgte. Innstillingen fra utvalget til formannskapet lød dermed at «ingen ansatte innen helse og omsorg skal ufrivillig jobbe oftere enn hver 3. helg»

Advarte politikerne
Hovedtillitsvalgt Ann Marit Strædet fra Norsk Sykepleierforbund ga i administrasjonsutvalget uttrykk for at det er mye bra i rådmannens forslag til budsjett, men pekte spesielt på Høyre-forslaget om at ingen ufrivillig skal jobbe mer enn hver tredje helg. Hun advarte politikerne om at det ute blant ansatte i helse- og omsorgssektoren snakkes om førtidspensjonering og å slutte i jobben om turnusordningen blir dårligere.
–Det er stor støtte ute i feltet om å beholde hver tredje helg. Folk snakker om å pensjonere seg før om det blir oftere, sa hun.

…så nedstemt
Da budsjettsaken med tilleggsforslaget ble behandlet i formannskapet bare timer senere ble forslaget om maksimal turnusperiode for ansatte nedstemt. I formannskapet er det kun folkevalgte som sitter og ingen tillitsvalgte kan påvirke utfallet av stemmegivningen. Der endte Strædets kamp med knappest mulig flertall imot, fem mot fire stemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet. Bystyret behandler budsjett for 2017 8. desember.

Fremskrittspartiet og Høyre foreslår nedtrapping av eiendomsskatten.

Mens rådmannen foreslår fortsatt eiendomsskatt på maksimalt nivå neste år, sju promille av eiendommers markedsverdi, vil Frp og Høyre starte å trappe ned skattelegging av boligeiere og eiere av næringseiendommer i Arendal. Gruppeleder og opposisjonsleder i bystyret, Anders Kylland, la mandag frem et forslag om at formannskapet starter med å lage en nedtrappingsplan på eiendomsskatten og at den reduseres gradvis.

Bruke energioverskudd
Da Kylland la frem partiets alternative budsjettforslag for administrasjonsutvalget sa han at partiet vil bruke et forespeilet ekstra utbytte fra Agder Energi på 8,7 millioner kroner til å starte nedtrappingen allerede fra neste år.
–Dette er i praksis penger som er for mye innbetalt av innbyggerne for bruk av strøm og de vil vi legge inn for å markere på å redusere eiendomsskatten, forklarte Kylland.
De 8,7 millioner kronene er de samme pengene som fempartiflertallet vil bruke store deler av til økte rammeoverføringer og engangstilskudd til en rekke formål i kommunen.

110 millioner kroner
I budsjettforslaget fra rådmannen legges det opp til en inntekt for kommunen på 110,4 millioner kroner på eiendomsskatt for neste år. Det er inntekter fempartiene i bystyret ikke har til hensikt å rokke ved. Fordi nye eiendommer skal takseres mener rådmannen det er mulig å hente inn en million eiendomsskattekroner ekstra sammenlignet med inneværende år. Fremskrittspartiet svarer imidlertid med at reduksjonen må øke i årene fremover med henholdsvis 10 millioner kroner i 2018, 17 millioner kroner i 2019 og 19 millioner kroner i 2020 og på sikt fjernes som kommunal inntekt. For å kompensere forslår partiet blant annet flytende rente på løpende lån og omorganisering i rådmannsstaben på rådhuset. I stedet for ordningen med rådmann og fem kommunalsjefer ønsker Frp å slanke administrasjonen til rådmann, assisterende rådmann og to kommunalsjefer med ansvar for drift og økonomi.

Kan bli høyere
I sin budsjettvurdering skriver rådmannen at det fra 2020-årene vil være et sterkt behov for å øke kommunens investerings- og driftsnivå og at en økning i eiendomsskatten kan bli aktualisert gjennom å endre den såkalte reduksjonsfaktoren
–Denne kan ikke endres før i år 2020, men vil fra da av representere et potensiale for økte kommunale inntekter, skriver rådmannen.
Bakgrunnen for at administrasjonen mener det bør vurderes å skru opp eiendomsskatten ytterligere er veksten i antallet eldre innbyggere utover på 2020-tallet og rådmannen viser også til en tidligere fremlagt tiårig plan for nødvendige investeringer i kommunen.

Lavere takt
Mens Fremskrittspartiet vil kutte kraftig og raskt i eiendomsskatten legger Høyres alternativ opp til en lavere nedtrappingstakt. I forslaget fra Høyre og gruppeleder Geir Fredrik Sissener ser partiet for seg en reduksjon til 6,75 promille i 2017 (3,9 millioner kroner), 6,5 promille i 2018 (7,8 millioner kroner) og 6 promille i 2019 og 2020 (15,7 millioner kroner x 2), til sammen 43,3 millioner kroner.

–Å ha ledige lærlingplasser i kommunen til enhver tid kan hjelpe flere lærlinger frem til fagbrev.

Det var et av de konkrete rådene ordfører Robert C. Nordli og bystyret i Arendal fikk fra fagopplæringskontoret i Aust-Agder fylkeskommune. Torsdag møtte seksjonsleder ved fagopplæringskontoret, Heidi Tveide, KS-nestleder i Agder, Jan Inge Tungesvik og seniorrådgiver Jim Atle Bjørgan fra Nav Aust-Agder de folkevalgte i Arendal. Oppgaven deres var å orientere politikerne om arbeidet som gjøres for å sluse elever og lærlinger gjennom utdanningsløpet uten å falle av underveis.

Hindre frafall
Orienteringen kom i stand etter initiativ fra Knut Tveiten i Pensjonistpartiet fordi han er bekymret for såkalt «drop out». Han er i sin sivile jobb tillitsvalgt ved sykehuset og sitter i yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen og er opptatt av at det legges til rette for å forhindre frafall fra utdannings- og opplæringsløp.
–Dette er en viktig dag jeg har sett frem til. Det er mange begreper som er uklare for mange og vi har hørt at offentlig sektor er dårlig på å ta inn lærekandidater og lærlinger, sa Tveiten.

Blir fort alvor
Tungesvik fra KS fortalte politikerne at det fra 2019 vil dra seg til med et brekkpunkt i befolkningssammensetningen. Det blir flere eldre og færre yngre og kommunen kan komme til å slite med å rekruttere arbeidstakere til kommunen, som i praksis er en gigantbedrift med 4.000 ansatte og der de folkevalgte har det øverste ansvaret for å sørge for gode barnehager, skoler og helsetjenester for innbyggerne.
–Da begynner det virkelig å bli alvor og det øker på frem mot 2030. Det vil bli et økt behov for folk og det blir færre å ta av, en vesentlig endring i tilfanget, sa han.
Ifølge Tungesvik er det fagopplæringen som vil oppleve det største trøkket i forbindelse med taktskiftet og minnet om at det i Arendal kommune er en rekke fagfelt som helse, omsorg, utdanning og barnehage i tillegg til datafag og så videre, som avhenger av at unge velger yrkesfaglig utdanning.

På vei
Tveide fra fagopplæringskontoret gratulerte bystyret med å ha vedtatt satsing på lærlingordningen og med det er på rett vei. Hun la frem tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at 2010-kullet i Arendal er et stykke nede på listen over lærlinger som fullfører løpet og består innen fem år. 58,7 prosent av de som startet i Arendal hadde bestått på denne tiden, for fylket er tallet 72,1 prosent.
–Det er snart på snittet og det er veldig bra, men det er litt igjen, sa hun.
Hun pekte på at mindre kommuner som Vegårshei og Valle er mer på og følger opp ungdommer uten læreplass direkte og er på tilbudssiden for hvordan kommunen kan hjelpe. Tveide trakk frem at det er de uten læreplass som slutter underveis i utdanningen og at det er en del av dem i Arendal.
–Mange av disse får et skoletilbud, det er jo ikke det de ønsker seg, men flere og flere av de gjør det, sa hun.
Mens landsstyret i KS har vedtatt at kommunene skal ha en lærling pr. tusen innbyggere ligger Arendal på 1,3, noe som ifølge Tveide er lavest i Aust-Agder. Hun mente imidlertid at bystyrevedtak om satsing på lærlinger i kommunen legger til rette for å gjøre noe med det.

Er behov
Hun dro gjennom en kartlegging av kommunen og viste til at det i barne- og ungdomsarbeiderfagene er behov for flere læreplasser, det samme i helsefagene, IKT-, service-, kontor- og administrasjonsfagene, bygg- og anlegg samt eksempelvis bil-, elektro-, renhold- og vaskerifag. Tveide viste til at veilederkorpset i Arendal kommune er viktig og at trakk frem at det er positivt med et fast veilederkorps. Det gir grunnlag for god opplæring, og hun sa at lærlinger fra Arendal kommune har god kvalitet.
–Det er svært få stryk og veldig god kvalitet på det dere gjøre. Det er nesten bankers å få det gjennomført og bestått. Dere gjør utrolig mye for å få ting på plass og dere har apparatet i orden, sa hun.
Tveide overrakte ordføreren klistremerker med påskriften «Godkjent lærebedrift» og ba han om å henge dem opp på lærestedene.
–Heng dem opp, vær stolt av det og oppfordre andre også til å henge opp klistremerket så det blir godt kjent, sa hun.

Sammensatt gruppe
Jim Terje Bjørgan, seniorrådgiver i Nav Aust-Agder, sa at de uten fagbrev eller utdanning er overrepresentert i systemet og er en gruppe som vender tilbake når det er nedgangstider.
–De er de første som må gå. Nav opplever flere unge med nedsatt arbeidsevne, flere får tyngre helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger. Det er flere unge med lav inntekt, flere unge er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser og da spesielt angst og depresjoner og det er noe frafall fra videregående skole, orienterte han.
Høyres Benedikte Nilsen er opptatt av hva Nav gjør i overgangen mellom grunnskole og videregående skole og mener det er alle familier skrekk å oppleve drop out.
–Jeg skulle ønske meg flere fagfolk sammen med dere. Det handler ikke bare en om læreplass, men et helt barn. Hvordan samarbeider dere, er det tverrfaglige team på tvers av? spurte hun.
Bjørgan sa at Nav har møter månedlig og oftere med de som faller av for å legge planer for hva som skal skje utenfor skole. Han sa Nav er inne i bildet med veiledere, mødre og fedre, de unge selv og kan kalle inn andre fagfolk etter behov.

Rigid system
Senterpartiets Milly Olimstad Grundesen stilte spørsmål ved muligheten for å myke opp et system hun oppfatter som ganske faststøpt fra fagopplæringskontoret.
–Det er faktisk ganske mange som har det vanskelig på en skolebenk. Hvordan ser dere på et løp over fire år hvor det veksler mellom teori og praksis hele veien? spurte hun.
Heidi Tveide mente at nettopp en slik veksling er svaret på både Høyre-Nilsens og Grundesens spørsmål.
–Fagopplæringen er fleksibel. Det finnes mulighet for overgang til en lærebedrift med en gang. Det kan også være en løsning at politikerne holder igjen noen lønnshjemler i kommunen som kommer midt i løpet slik at noen kan ha en litt åpen plass, sa hun.
Hun la til at den viktigste oppgaven for en kommune er å tilby utdanning og et løp mot fagbrev fremfor å tenke at kommunen skal være fremtidig arbeidsgiver for alle lærlingene.
–Vi ønsker ikke at dere i så høy grad skal tenke at dere trenger alle som er lærlinger i fremtiden, men at dere tenker at dere bidrar til utdanning, sa hun.

Når lysene på julegrana på Torvet tennes i år viser ikke kalenderen første søndag i advent.

Sentrumsselskapet Arendal by har i år valgt å legge julegrantenninga til en lørdag.
– Kom og få julestemning sammen med oss. Ordfører tenner lyset, Frelsesaremeen sørger for juletoner, nissen kommer, det blir overraskelser til barna og du kan bli julevenn. Koselige førjulsaktiviteter i byen hele dagen, skriver selskapet på Facebook.

Årets julegran er allerede på plass på Torvet, og lysene er i ferd med  å rigges opp.

VIDEO: Etter litt startproblemer ble julegrana på Torvet tent i ettermiddag. 

Mens Frelsesarmeen stilte med allsang og musikk, tente ordføreren tradisjon tro lysene. Det var imidlertid ikke gjort i en vending, da de oppmøtte på spent vis telte ned fra ti ble grana stående uten julelys, likeså da ordføreren i andre omgang oppfordret til en rask nedtelling fra tre. I videoen under kan du se hvordan årets julegrantenning ble preget av litt startproblemer.

Etter to mislykkede forsøk gikk arrangørene videre med programmet. Mens Frelsesarmeens forsangere og de oppmøtte sang «Du grønne glitrende tre» kom imidlertid lysa på akkurat som de skulle.

Da ordfører Robert Cornels Nordli talte på arrangementet spurte han de oppmøtte om de allerede hadde begynt å glede seg til jul og julegaver. Han trakk også frem at vi ikke må glemme at det finnes mange som ikke har det like enkelt som oss.
– Vi kan ikke la være å tenke på det som skjer rundt oss. Den hyggelige jula har en grell kontrast til det som skjer i verden. Vi har vært gjennom en tid med flyktning- og asylkrise. I Arendal har vi klart å stå sammen, men det hadde vi ikke klart uten alle dere som er her i dag og de frivillige som er stilt opp. Og det betyr ikke at vi er ferdige, nå skal alle disse nye menneskene bli våre naboer, minnet ordføreren om.

Les også: Lørdag tennes julegrana

Øverst i saken kan du klikke deg gjennom alle bildene fra arrangementet, du kan også bla deg nedover i saken.