Paul Vidar Nilsen har aldri jobbet noe annet sted enn på Pusnes på Tromøy, torsdag forrige uke hadde han sin aller siste arbeidsdag.

Det begynte med en stillingsannonse i avisa i 1967. Paul Vidar var 18 og gammel og akkurat eksaminert fra handelsskolen på Strømsbu. Den gang het bedriften han tok arbeid i Pusnes mekaniske verksted, og unge Nilsen ble ansatt som kontorassistent. Etter ett år dro han i forsvaret, og deretter kom han tilbake til arbeidsplassen med ny stillingstittel.
– Da jeg kom tilbake begynte jeg å jobbe med planlegging, forteller han.
I planleggingsstillingen har også Paul Vidar blitt. Hans ansvar er å sørge for at de nødvendige delene er på plass i virksomheten.
– Jeg har aldri tenkt på å begynne med noe annet. Denne jobben har vært livet mitt. Jeg har en spesiell interesse for det med lager og logistikk. Min jobb er å komme med forslag om hva som skal kjøpes inn, og da må du rett og slett leve deg litt inn i lagerverdenen, forteller han.

Paul Vidar husker tiden da håndskrift og blåpapir var hovedmåten å arbeide på, han har vært ansatt på Pusnes gjennom tre konkurser og har vært gjennom opp- og nedturer. Når aller siste arbeidsdag er tilbakelagt ser han tilbake på 49 år med gode kolleger, sosialt samhold og et arbeidsmiljø han har satt pris på.

– Merkelig
I ett år har Paul Vidars arvtager gått i opplæring. Litt til og fra, og mer intensivt de siste månedene. Når siste dag på kontoret er kommet er det ikke riktig godt å bli klok på følelsene.
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg Det er merkelig. Jeg vet ikke helt hvordan det vil bli. Jeg har jo trasket her så lenge, gjennom tre konkurser, mange gode kolleger og nye eiere. Det har nok ikke helt gått opp for meg, sier han.

Hyllene på kontoret er tomme, men det ser langt fra ut fraflytningsklart ut. Bilder henger fortsatt på veggene, kalkulatoren er på plass og noen bøker ligger utover pulten.
– Jeg tar med meg det jeg skal ha med, også må jeg tømme noen ting på PC-en, men det meste er jo digitalt nå. Det er lenge siden jeg hadde fulle permer stående i hyllene. Det er ikke så mye å rydde, forteller han.

Opp og ned
Paul Vidar går gjerne under navnet «Orakelet» i gangene på Pusnes. Han har vært med gjennom 49 år og i 23 av dem har han vært verneombud.
– Jeg husker alle hendelser og direktører vi har hatt. Det sitter i huet, sier han.
Han forteller at jobben som verneombud har tatt ham med på harde kamper som har kostet mye. I talen han har skrevet til kollegene sine trekker han frem at de må passe på hverandre i hverdagen så vel som i dårlige tider når man er usikker på hvor lenge man får beholde jobben. Han forteller at han ikke er noe talemenneske, men noen ord har han forberedt.

– Jeg vil ønske alle lykke til og be dem huske å ta vare på hverandre. Det er viktig. I løpet av arbeidslivet har jeg sett noen bli stående utenfor og hvordan folk har holdt på, forteller han før han legger til at konfliktene er ferdige og at det ikke er det han vil fokusere på under aller siste arbeidsdag.

– Har du tenkt på å bytte jobb noen gang?
– Da jeg begynte her hadde jeg kontor på verkstedet og her oppe lå kun et lite bygg. Da lå de på verkstedet høyere i lønn enn vi på kontoret. Det var trangt økonomisk og jeg tenkte på å finne en ny jobb som var bedre betalt. Jeg husker ikke akkurat når det snudde, men det gjorde jo det. Noen år gikk det veldig bra og jeg var med på storhetstiden hvor vi fikk bonus til jul, forteller han.

Digitalt
Den nybakte pensjonisten er ikke i tvil om hva som er den største endringen fra da han startet i jobben for 10.000 arbeidsdager siden.
– Det er verktøyene og hjelpemidlene. Alt var jo manuelt da jeg startet. Vi måtte skrive for hånd og skulle vi ha flere kopier måtte vi bruke blåpapir. Vi hadde også en spritduplikator og stensilmaskin. Korrespondansen med utlandet tror jeg gikk på fax, smiler han og fortsetter med å fortelle om da de nye hjelpemidlene gjorde sitt inntog.
– Jeg husker godt da vi fikk den første kopimaskinen. Den sto plassert i hovedkontoret, ved resepsjonen og vi kunne kun ta kopier under lunsjtiden. Det var dyrt og kopiere, og vi måtte snu arket og gjøre det i tre omganger, mimrer han.

Bedriften ble ikke digitalisert for alvor før rundt 1990, og framgangen de siste 26 årene har vært stor.
– Vi visste ikke helt hvordan vi skulle bruke datamaskinen i starten, det var mest en skrytemaskin, og vi fortsatte en stund som vanlig, ler han.

Til tross for at Paul Vidar har forandret arbeidsmetodene med tiden tilstår han at var litt gammeldags helt til siste stund.
– Nå er logistikksystemet helt perfekt, alt ligger på dataen, mens før hadde vi hyllene fulle.   Jeg er sånn at jeg må fortsatt ha en arbeidskopi, så det er ikke blitt helt papirløst sånn vi trodde, sier han.

Utenfor flyttelasset
I desember begynner flyttingen av bedriften som mange kjenner som Pusnes, men som i dag offisielt heter MacGregor Norway AS, avdeling Pusnes. De nye lokalene i Barbu skal tas i bruk. Fra vinduet på kontoret har Nilsen kunnet følge byggeprosessen.
– Jeg har innstilt meg på at jeg skulle slutte før vi flytta og jeg har ikke tenkt å tråkke ned dørene i Barbu. Jeg må selvfølgelig ned å se hvordan de har fått det, og jeg har sagt ifra at hvis hun som overtar jobben min lurer på noe er jeg tilgjengelig.
– Hva skal du finne på nå som du blir pensjonist?
– Si det. Jeg må vente og kjenne litt på hvordan det er. Jeg får krydre hverdagen litt, gå på cafe og spille bridge om kveldene. Så har jeg syv barnebarn som jeg kan bruke mer tid på, jeg forer dem med godteri og det nyter de, smiler pensjonisten Paul Vidar Nilsen.

Kommuneplanutvalgets leder i Arendal har ingen planer om bilfritt sentrum uten å gå dialog med alle berørte.

I et meningsinnlegg skriver Høyre-leder Peder Syrdalen at han er forundret over at det legges opp til budsjettvedtak om bilfritt sentrum i Arendal uten analyser og kontakt med næringsdrivende og tjenesteytende næring i sentrum av Arendal. I fempartienes budsjettforslag foreslår Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre imidlertid at det i løpet av 2017 bør utredes om Arendal skal bli landets første kommune med et bilfritt sentrum.

Les innlegget fra Syrdalen her

Må bestemme seg
Kommuneplanutvalgsleder og formannskapsmedlem Nina Jentoft (Ap) avdramatiserer og lover at alle som er berørt skal bli hørt i en kommende utredning.
–Kjære vene, det er jo det vi skal gjøre! Jeg tror opposisjonen burde bestemme seg for hva de egentlig mener. De har kritisert oss i budsjettet for å være for tilbakelente og å komme med for lite endringer. Samtidig er vi her for foroverlent, enda jeg vet Høyre har tenkt like tanker selv, men ikke hatt vilje til å fremme eller gjøre noe med det selv. Jeg tenker at dette forslaget egentlig er for godt og at de egentlig hadde håpet å komme med det selv, sier hun.

Skal utredes
Hun understreker at forslaget skal gjennom en grundig prosess før det eventuelt blir aktuelt med bilfritt sentrum.
–Vi har sagt at vi skal ha en sak fra rådmannen hvor vi setter ned et ad hoc-utvalg som skal se på dette, sier hun.
Ifølge forslaget som legges frem under budsjettbehandlingen i bystyret 8. desember foreslår fempartiene at et utvalg skal komme med anbefaling om bysentrum bør bli bilfritt og hva som defineres som sentrum i den forbindelse. I forbindelse med utredningen skal utvalget jobbe inn mot næringslivet, interesseorganisasjoner, politi, brannvesen og vegvesenet.

Ingen bymur
I første rekke er det å fjerne eksisterende parkeringsplasser i sentrumsområdene fempartiene ønsker å legge penger i potten til for tapte parkeringsinntekter og grønngjøring av områder. Jektekaia trekkes frem som et sted å starte, der parkeringsplasser kan byttes ut med grøntområde. Jentoft sier de som frykter at funksjonshemmede skal hindres i å komme frem og at bussen ikke lenger skal få kjøre inn i sentrum kan ta det med ro.
–Hvis man ser for seg en stor mur rundt byen og at her skal ikke funksjonshemmede og bussen  komme inn, da tar man ganske feil om hvordan dette vil fungere, sier hun.

Mye ligger til rette
Kommuneplanutvalgets leder mener mye ligger til rette i Arendal for et bilfritt sentrum og viser til parkeringsplassene i fjell. Samtidig trekker hun frem at kommunens arbeid med fortetting og flere boliger i og rundt Arendal sentrum må suppleres med miljø- og trivselstiltak.
–Skal flere være i byen, bo og jobbe, må vi gjøre noe med de områdene og bil tar veldig mye plass, sier hun.
Jentoft mener slike tiltak vil være med på å gjøre bysentrum attraktivt å både bo, jobbe i og å besøke fordi det vil representere noe unikt sammenlignet med å dra til et handlesenter på Stoa eller Harebakken.

Høyre har grøntforslag
I sitt alternative budsjettforslag legger Høyre opp til fjerning av parkeringsplasser flere steder i sentrum. Høyre vil bruke 1,5 millioner kroner på gjøre Jektekaia på Tyholmen bilfri, grønn og parkmessig fra neste år. Det samme med fergeleiet på Tyholmen, der partiet vil ha vekk bilene fra 2018 og til sammen bruke fire millioner kroner på gjøre om til grønteareal i parkmessig stil. Høyre har også funnet penger til å ruste opp den indre delen av Kittelsbukt med pene betongelementer.

Støttes fra Høyre
Fra Høyres Haagen Poppe, fylkestingsrepresentant i Aust-Agder, vanket det lovord til nyheten om ønsket om  gjøre Arendal bilfritt. På Facebook var han raskt ute med å fortelle at dette har han ønsket lenge.
–Arendal har de beste forutsetninger for å få dette til, med fire store parkeringshus i fjell og et meget kompakt sentrum. Det er ingen grunn til at den vanlige bilist skal parkere ute i gatene. Samtidig må byen de kommende årene få en real ansiktsløftning med opprustning av gater, plasser og ikke minst gjenåpningen av kanalen mellom Pollen og Kittelsbukt, skriver Høyre-politikeren.

Spørsmålene sto ikke i kø da varaordfører Terje Eikin inviterte innbyggerne til en prat om det de lurte på i kommunen.

– Jeg vil gjerne gjøre meg kjent i Åsbieskogen, men det er umulig å få tak i et godt kart. Jeg gikk på servicetorget, de sa jeg måtte gå på en bokhandel å hente det, men denne utskriften jeg har fått er helt umulig å lese noe på. Turistkontoret er vinterstengt så der kan jeg heller ikke få hjelp, sier en av damene som har valgt å komme bort til Terje Eikin der han sitter foran et skilt med kaffe og kaffekopper i foajeen på biblioteket.
Et lite stykke uti timen varaordføreren har satt av til å snakke med folk er hun den eneste som har kommet bort for å lufte bekymringer, irritasjoner, skryt eller spørsmål.

Jevnlig tiltak
Varaordføreren og ordføreren har siden de ble valgt i fjor høst invitert innbyggerne til å treffe dem på biblioteket et par ganger.
– Det kommer ikke kjempemange, men som regel er det to-tre stykker som har lyst til å lufte noe, forteller Eikin.

Innspillene han får inn skriver han ned og tar med videre. Med mindre det er spørsmål, da svarer han så godt han kan på dem.

Mange bekymringer
Kvinna som har slått seg ned ved varaordførerens bord har flere bekymringer. Hun forteller at hun bryr seg om byen sin, og stadig engasjerer seg i småting som ikke er på plass. Hun nevner en sol som er tagget på fjæregranittmuren under Vesterveien. Hun forteller at rekkverket ved den gamle turnhallen i trappene bak Arena-senteret er livsfarlig fordi det er løst. Og at det er veldig trøblete å få tatt bussen opp til den nye politistasjonen der hun gjerne skulle hatt et pass. Hun nevner også at hun ikke føler at det nytter å lufte disse bekymringene med dem som sitter i servicetorget på kommunehuset.
– Jeg føler meg som en plage hvis jeg kommer inn og sier noe, sier kvinnen.
– Alle skjønner at det er greit å si ifra om ting som ikke er i orden. Jeg jobbet en dag på servicesenteret for å lære litt av de som var på jobb der. Jeg syns de svarte godt, det var flere ting jeg ikke klarte å svare på som jeg måtte be om hjelp av dem fra, svarer Eikin.

Han er helt enig med kvinna i at det meste gikk feil med planlegging av buss til den nye politistasjonen, og sier han skal ta med seg innspillet om den taggede sola og rekkverket videre.

Bilfritt
Før klokka bikker imot at den tilmålte timen varaordføreren har satt av til å møte folk er ferdig har Tove Kittelsen som jobber på biblioteket et spørsmål. Hun har lest NRK Sørlandet sin sak om at Arendal kommune kan bli landets første by med et helt bilfritt sentrum.
– Hvordan skal et bilfritt sentrum fungere for oss som jobber i byen? spør hun.
– Vi ønsker å få til miljø- og trivselsprosjekt. Det er ikke noe vits i å ta vekk parkeringsplasser hvis vi ikke har noe å fylle plassene med. Så må vi også sette ned en politisk arbeidsgruppe å se på hvordan vi skal begrense dette geografisk. Hvis vi stengte borte ved Mørland sko ved Torvet, ned mot Pollen og ut på jektekaia kunne vi hatt ett ganske stort område uten biler, avslutter varaordføreren før tirsdagens neste møter står for tur.

Naboer i Barbu er bekymret for at trær i parken skal ta enda mer av utsikten som igjen etter utbyggingen.

I kommuneplanutvalget onsdag kunne imidlertid Magne Jessen fra kommunens tekniske avdeling berolige med at skissene som er lagt frem i forbindelse med vedtaket om Barbu-park bare er illustrasjoner. På illustrasjonene vises det en rad med relativt høye trær på støyvollen i bakkant av parkområdet mot Kystveien. Vollen i seg selv skal rage 2,5 meter høyere enn fylkesveien.

–Planen viser en rad med trær og disse er blitt påtalt av en del beboere. Vi ser at planen fremstiller dette lite nyansert og vi ser at det er litt misvisende, sa Jessen.

Han mener det skyldes at dataverktøyet som er brukt har standard klipp og lim-trær som er satt inn av landskapsarkitektene og går igjen i presentasjonene. Ifølge Jessen er den egentlige planteplanen satt sammen av en kombinasjon mellom høy og lav beplantning.

Ingen park uten trær
Overingeniør i kommunen, Hilde Åsheim var også tilgjengelig for å svare på politikernes spørsmål. Hun fortalte at landskapsarkitekten for Barbu mente en park ikke er en park uten trær og at hun er enig i det må være noen trær i parken. Det skal imidlertid beplantes slik at det tas hensyn til de som bor bak. Hun sa hun var mer spent  på hvordan den kommende støyskjermen lengst øst langs Kystveien vil virke.
–Jeg er egentlig redd for å si det her. Støyskjermen som blir nødt å være her vil nok oppleves mer som en vegg, sa hun.
Ifølge Jessen og Åsheim har administrasjonen så langt ikke mottatt detaljtegninger for hvordan støyskjermen vil ta seg ut, men sa at det er planlagt store glassfelt i skjermingen, i alle fall lengst vest mot rundkjøringen.

Unngå vegg av trær
Kommuneplanutvalgets leder Nina Jentoft, Arbeiderpartiet, oppfordret til å ta hensyn slik at det unngås å bli en vegg av trær som hindrer utsikten for det som fortsatt har det i Barbu. Benedikte Nilsen fra Høyre stilte spørsmål ved om beboere og velforeningen i Barbu har blitt tatt med i prosessen. Ifølge Jessen skal spørsmålet om trærne på illustrasjonene ha kommet opp i et møte med styret i velforeningen. Nilsen oppfordret administrasjonen til å sørge for at det blir beplantet på en slik måte at det passer med siktlinjene til de som bor bak den kommende parken i Barbu. Det synes Jessen også er en god idé og vil ta med seg innspill om siktlinjer tilbake til landskapsutformerne.

Ferdig til sommeren
Parken i Barbu skal etter planen være ferdig i løpet av kommende sommer. Ifølge fremdriftsplanen fra juni i år skal det siste delområdet i Barbu være ferdig i slutten av april 2017 og innen 15. mai skal grønt være ferdig plantet. Rundkjøringen som er under bygging skal stå ferdig 28. april neste år og denne delen av prosjektet skal stå ferdig innen 1.juni.

Ordførerens store dag ble markert med bursdagssang i bystyresalen.

Arbeiderparti-ordfører Robert C. Nordli fyller 40 år torsdag. Den anledningen benyttet Venstres Pål Koren Pedersen muligheten til å markere på behørig vis. Før de folkevalgte samlet seg til komitémøter fikk han med seg bystyret på bursdagssangen til ære for ordføreren.

Ellen Rygh fra Amnesty i Arendal er utnevnt til årets menneskerettighetsaktivist i menneskerettighetsgruppens region i sør. 

Hun var sentral i gårsdagens demonstrasjon mot dødsstraff på Sam Eydes plass. Demonstrasjonen er en del av nettverket Cities for life som Arendal kommune har vært med i siden 2014. Det verdensomspennende nettverket jobber for å avskade dødsstraff i alle land. Over 2000 byer i 90 land er med i nettverket.

Rygh ble nominert av de lokale amnestygruppene og mottok etter gårsdagens demonstrasjon.

Arendal kommune taper trolig hundretusenvis av kroner på gratisparkerende på den gamle brannstasjonstomten i Parkveien.

Etter den gamle brannstasjonen i Arendal var jevnet med jorden ble plassen gruslagt. Da inntok bilene tomten, som i dag fremstår som en stor parkeringsplass. Et enkelt regnestykke viser at kommunen går glipp av inntekter på over 1,2 millioner kroner i året om plassen hadde blitt fullt utnyttet og kommunen hadde satt opp parkeringsautomat.

12 kroner timen
Torsdag sto et tredvetalls biler parkert på plassen. Hadde kommunen krevd inn 12 kroner timen for parkering her, slik det er for parkering ved jernbanestasjonen i Barbudalen, ville det rent inn 2520 kroner i kommunekassen fem dager i uken om bileierne betalte for sju timers parkering. Med 25 betalingsdager i måneden ville det ha fylt kommunekassen med 63.000 kroner – i løpet av ett år 819.000 kroner.

1,2 millioner kroner
Dersom plassen hadde blitt utnyttet maksimalt og det hadde stått femti gratisparkerende på brannstasjonstomten hver dag, blir inntektstapet enda større. Femti biler i timen vil gi 4.200 kroner dagen, 105.000 kroner i måneden og 1,26 millioner kroner i året ved parkering i sju timer i løpet av 25 betalingsdager i måneden.

Helse- og omsorgskomitéen i Arendal er splittet i sin innstilling til spørsmålet om et nytt felles bygg for legevakten og kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH).

En samling av legevakten og kommunal øyeblikkelig hjelp i et nytt bygg ved sykehuset i Arendal er rådmannens anbefaling. Helse- og omsorgskomitéen er derimot delt i meningene om hva som er lurt. Det som er hevet over enhver tvil er at legevakten i Arendal har behov for bedre plass for en effektiv tjeneste og for å ivareta personvernet og sikkerheten. Samtidig mener rådmannen det er behov for å ta ut KØH-tilbudet fra kortidssplasshjemmet Myratunet og samle begge tjenestene under ett tak. Legevakten og KØH er i dag et interkommunalt tjenestetilbud der Østre Agder-kommunene, samt telemarskommunene Nissedal og Fyresdal har deltar. Et argument for samling er å tilby forsvarlig kvalitet med blikk på økonomi og strategi, og rådmannen ser for seg fleksibel bruk av personell, fordeler med stordrift og mindre utgifter til transport ved plassering nært knyttet til sykehuset.

Legevakt på Stoa
Pensjonistpartiets Knut Tveiten vil ikke ha samlet legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp ved sykehuset. Han begrunner det med at Arendal har et sykehus som ligger midt i smørøyet og at det ikke er sammenlignbart med andre steder i landet der samling av tjenestene har skjedd og avstandene er større.
–Jeg tviler sterkt på at legevakten kan tilføre noen andre tjenester noe. Jeg lurer litt på om den stakkars legevaktslegen også skal ha ansvar for et sykehjem. Vi kan ikke pålegge legevakten å gjøre mer enn den gjør i dag, sa Tveiten.
Han minnet helse- og omsorgskomitéen på at det som glemmes helt i sammenhengen er alle avvikene han spår vil komme om det klusses med beredskapen i Arendal.
Tveiten mener det heller ikke er gitt at legevakten fungerer best plassert på sykehuset.
–Det er mange fordeler, men også ulemper. Det kan være litt for kort vei inn på akuttmottaket og for å bli innlagt på sykehuset. Det er ikke bra med en for sentral legevakt. Den bør ligge der det er kort vei ut til pasientene, sa han.
Ifølge Tveiten skal eiendomsforetaket, Arendal Eiendom KF, ha gitt et overslag på 20-30 millioner kroner for et nytt bygg på 1.000 kvadratmeter i en etasje uten heis på Stoa ved brann- og politistasjonen.
Rådmannens regnestykke viser at et nytt legevakt og KØH-bygg ved sykehuset vil koste 63,5 millioner kroner, og at 51 millioner kroner må tas opp i lån. 25 millioner kroner kommer tilbake fra de andre kommunene.
–Det høres forlokkende ute med en plassering på sykehuset, men det er som en sveiterost under den tomten med gruveganger og vanskelige grunnforhold, advarte Tveiten.
Han argumenterte at det er langt mer behov for å sette av penger til å få bygget et nytt sykehjem i Arendal der kommunal øyeblikkelig hjelp inngår, samtidig som det bygges et billigere legevaktsbygg på Stoa. Tveiten fikk bare sin egen stemme på forslaget om ikke å samle tjenestene under samme tak og heller prioritere midler til et nytt sykehjem med både kort- og langtidsplasser.

Tilknyttet sykehjem
På vegne av Høyre fremmet Maiken Messel forslag om at legevakten og KØH ikke skal slås sammen. Høyre foreslår bygging av ny legevakt i tilknytning til sykehuset, men at kommunal øyeblikkelig hjelp legges til et ikke-bestemt sykehjem i Arendal. Forslaget fikk støtte av Høyres to og Frps tre representanter og falt i helse- og omsorgskomitéen. Mye av debatten gikk på hva som egentlig ligger i begrepet samlokalisering. Messel pekte på at akkurat det kan bety flere ting, det ene som rent praktisk at to eller flere tjenester deler tak og vegger og opplever positive effekter av det, det andre at man for eksempel legger KØH til et sykehjem og henter ut synergier av dette. Nytilsatt kommunelege Espen Huldt-Nystrøm forklarte at KØH er et nytt fenomen som er ulikt organisert over hele landet. Han sa det er smart med plassering slik at utvikling mot både pleietjenester og medisinsk kompetanse kan skje. Hvorvidt det er lurt å samlokalisere KØH og legevakten sa han er helt og holdent opp til politikerne å avgjøre.
–Jeg tenker at dette er et politisk spørsmål. Jeg tenker at man trenger å se de mulighetene man trenger, sa han.

Ser etter flere tomter
Mens rådmannen primært ønsker et nytt felles bygg bak E-fløyen og i fjellknausen mot Dydens vei og gangbro over til sykehuset, er plassering på brannstasjonstomten i Parkveien som en god nummer to. Kristelig Folkepartis Thor-Egil Eik løftet fikk imidlertid komitéen med seg på å justere dette punktet i rådmannens forslag til å ikke være bundet til bare brannstasjonstomten. Han pekte på muligheter ved «brakkebyen» sør for sykehuset og mener flere alternativer bør utredes. Ifølge rådmannen er det ikke plass til både legevakt og KØH i dagens bygningsmasse, som skal ha behov for 1.200 til 1.400 kvadratmeter. Opposisjonsleder Anders Kylland advarer bystyret imot å finne på løsninger som kan få Sørlandet Sykehus Helseforetak til å finne plass inne i sykehuset. Han frykter det kan føre til at sykehusledelsen kan finne på å flytte viktige funksjoner ut av sykehuset i Arendal.
–SSHF kan bruke det til å argumentere for å flytte spesialisttjenester for å frigjøre plass til legevakt og KØH. Da blir sykehuset i praksis et sykehjem, sa han.

Klokken fem forrige torsdag ble en ny tradisjon som skal blåse liv på Tyholmen startet opp.

Bak arrangementet sto næringslivet rundt teaterplassen, Tyholmen kolonial, Clarion Hotel Tyholmen, Steenhuset, Barrique, advokatfirmaet Hald & Co og 7 Eleven. Bedriftene ønsket å lyse opp parken og bestemte seg for å lage en stor lyslenke som de hengte opp utenfor.

Rundt 100 mennesker møtte opp for å få med seg tenningen av lyslenkene nøyaktig klokken fem. Solveig Andersen fra Barrique ønsket velkommen.
– Tusen takk for at dere har kommet til det som skal bli byens nye samlested, sa hun før hun introduserte det hun var ganske sikker på at er byens ferskeste band: Divas.
Damekoret sang flere julesanger og hadde i tillegg med seg to elever fra kulturskolen. Sondre var med fra begynnelsen mens Nora var med å avslutte konserten.
– Det var kjempegøy, fortalte åtte-åringen Nora som begynte å synge på kulturskolen i år.

Åtte mennesker blir i gjennomsnitt drept av en i nær relasjon hvert år i Norge.

FNs verdensdag mot vold mot kvinner blir markert 25. november hvert år. Et av hovedbudskapene fra FN er at over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt, samtidig ønsker fredsorganisasjonen å fremme at vold mot kvinner ikke handler om etnisitet, nasjonalitet, alder eller religion. Det kan ramme nesten hvem som helst, og 35 prosent av alle kvinner opplever også vold i løpet av livet.  I år tok LO i Aust-Agder for første gang tak i dagen og inviterte til markering på organisasjonskontoret. Foredragsholder Anne Grethe Solberg har selv har blitt utsatt for grov vold og snakket om hvordan man kan forebygge drap i forbindelse med samlivsbrudd.

Politireform
Solberg ble i 2006 skutt to ganger av mannen hun skulle skilles fra. Hun var nær med å miste livet, men ble reddet av politistyrken som var på plass kun åtte minutter etter at de ble varslet. Et av budskapene fra foredragsholderen var at nærhet til politiet er viktig. Dette knagget hun opp mot den pågående reformen i politinorge.
– Jeg har tenkt mange ganger på hvordan dette hadde vært dersom det skjedde ute i distriktet der det er lang avstand til politiet. Problemer som dette er ikke geografisk betinget, poengterte hun.

Fokus på fred
I gjennomsnitt blir åtte personer drept i forbindelse med oppløsning av et samliv hvert år, syv av dem er kvinner og åtte av dem er menn. Solberg har fortsatt skuddhaggel i kroppen etter voldsepisoden, hun har måttet amputere en arm og har begrenset bevegelse i på grunn av skudd i hofta. Hun fortalte at for henne ble det viktig å slutte å tenke på hva som lå bak angrepet fra eks-mannen hennes. Hun måtte forsøke å se fremover. Når det kommer til arbeidet mot vold mot kvinner mener hun heller ikke årsakene er det viktigste.
– Det å vite hvorfor disse personene ender opp som drapsmenn redder ingen kvinner. Vi må vite hva som frembringer fredelige reaksjoner på samlivsbrudd, sa hun.

– Get a life!
Basert på forskningsrapporter og studier av nyhetsoppslag om drap i forbindelse med samlivsbrudd har Solberg laget en liste over det hun kaller forvarsler fra menn som dreper en partner eller tidligere partner. Hun ramser opp sjalusi, vrangforestillinger om utroskap, overvåking, stalking, trusler om å skade seg selv eller andre, drepresjon og rus, fortvilelse og bekymring, avvisning gjennom partnerbrudd, separasjon, tidligere voldshendelser, våpentillatelse, lovbrudd, dårlig økonomi, sykemelding, trygd og kontakt med politi, helse eller hjelpeapparat. Hun mener bedre kommunikasjon mellom etater kan være riktig vei å gå for å forhindre partnerdrap.

Hun mener Datatilsynet, personvernloven og taushetsplikt kan stå i veien for varsling, men mener det er for lite fokus på at informasjon kan deles når det kan avverge fare for liv og helse. Hun poengterte at det et samlivsbrudd ikke er verdens undergang, og at det er viktig at partnere i et samliv har hver sine bein å stå på, sånn at de ikke blir stående på bar bakke etter et brudd. Hun ønsker seg mer åpenhet rundt samlivsbrudd, og avsluttet foredraget  med følgende klisjé.
– Get a life, don’t kill your wife, avsluttet hun foredraget fredag kveld.

Høyres Benedikte Nilsen etterlyser informasjon til innbyggerne i Arendal om hva de skal gjøre i krisesituasjoner.

I arbeidet med kommunens planstrategi stilte flere politikere i kommuneplantuvalget spørsmål om beredskapsplaner. Hyppigheten av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) var ett av temaene. Høyres Roar Gundersen sa han synes slike analyser gjøres for sjelden med tanke på den urolige verdenssituasjonen for tiden. Ifølge planstrategien for kommunen skal det gjøres en overordnet ROS-analyse i 2016 og den neste er satt opp til en gjennomgang i 2019.

Tar det på alvor
I planstrategien for perioden 2015 til 2019 som utvalget anbefaler bystyret å vedta, med enkelte endringer, går kommunen gjennom alt fra arealplaner, planer for helse- og levekår, pedagogiske planer, interkommunale planer, næringsplaner, samferdselsplaner og krise- og beredskapsplaner. Kommunalsjef Geir Skjæveland kunne berolige politikerne om at arbeidet med beredskap tas på høyeste alvor og at det er strenge krav til kommunene.
–ROS-analyser kan ikke være venstrehåndsarbeid lenger. Det er et stort område, men vi prøver å ta det skikkelig alvorlig, sa Skjæveland.
Han la til at det egentlig er ganske vanskelig å ha beredskap og planer for alt som kan skje.
–Slike hendelser pleier å komme på områder du ikke har tenkt på før, sa kommunalsjefen.
Skjæveland sa at han mener kommunen har gode planer for en situasjon med eksempelvis skoleskyting og opplyste politikerne om at det akkurat er gjennomført en øvelse med en slik tenkt situasjon på en av de videregående skolene i Arendal.

Les også: Når alarmen går

Sjøberedskap
Pensjonstpartiets Knut Tveiten ga uttrykk for at han er urolig for om det finnes beredskapsplaner for uventende hendelser på sjøen. Han minnet om da passasjerskipet «Scandinavian Star» brant våren 1990, ble det slept inn til en liten svensk by som han mener fikk store og vanskelige oppgaver å ta hånd om. Skipet ble slept inn til havn i Lysekil kommune på den svenske vestkysten. Tveiten sa at det ikke er utenkelig at hendelser også kan oppstå i sjø utenfor Arendal kommune.

Ønsker informasjon
Høyres Benedikte Nilsen stilte spørsmål om informasjon til innbyggerne om det skulle oppstå en krisesituasjon. Hun trakk frem at kart over møteplasser tidligere var vanlig informasjon gitt ut gjennom telefonkatalogen, men at slikt ikke finnes lenger.
–Vi har 44.000 innbyggere i Arendal. Hva skal naboen gjøre om det skjer noe? Hvor er min møteplass om det skjer noe? Før var det kart over for eksempel bomberom i telefonkatalogen, sa Nilsen.
Hun trakk frem en situasjon der strømnettet bryter sammen og at det gjerne er det som ryker først. Da blir innbyggerne stående der kanskje uten mulighet til å få digital informasjon om hvordan de skal forholde seg.
–Hvorfor kan vi ikke organisere for de 44.000 med informasjon om møteplasser på lapper som kan henges i sikringsskapet. Det kan sendes ut med strømregningen eller kommunale fakturaer, foreslo hun.
–Vi vet ikke hvor vi skal møte. Vi har store planer, men det hjelper ikke med når noe skjer, sa Nilsen.
Kommunalsjefen svarte at det vil være svært uvanlig at strømnettet i Arendal vil falle ut over hele kommunen samtidig og at det derfor vil være mulig for innbyggere å orientere seg, men noterte seg ønsket om møteplassinformasjon.

Lite tilgjengelig
Neste år skal formannskapet etter planen ta for seg en gjennomgang av planene for kriseledelse i kommunen, det samme skal planen for informasjonsberedskap. Det er også på trappene en ny plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen for atomberedskap skal etter planen gjennomgås i 2018 samtidig som den overordnede beredskapsplanen skal revideres. På kommunens nettsted finnes det lite informasjon om hva som ligger i de ulike beredskapsplanene. Et søk på atomberedskap gir ingen treff, søk etter tilfluktsrom gir få treff og lite informasjon. Kommunen har imidlertid en generell informasjonsside om beredskap i krisesituasjoner og hvem som kan kontaktes.

Les også: Når alarmen går

Lurt å tenke beredskap
Arendals Tidende skrev i vår en artikkel som tar for seg beredskap, sikkerhet og tilfluktsrom der Sivilforsvaret spiller en vesentlig rolle. Sivilforsvarsinspektør Jon Dørmenen i Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt sa da at om Arendal sentrum utsettes for eksempelvis et flyangrep ville han ha vært en helt annen plass.
–Spredning er et godt prinsipp. Risikoen for stor skade er mindre hvis det er få samlet, i alle fall hvis de er ubeskyttet, sa Dørmenen.
Han mener det slett ikke er en dum tanke at innbyggerne orienterer seg om hvordan man skal ta vare på egen sikkerhet i hverdagen. Ikke bare i en krigssituasjon, men også i en situasjon med eksempelvis bortfall over tid av elektrisitet, vannforsyning, telekommunikasjon eller andre ting vi i dag tar for gitt, og hvordan innbyggerne forholder seg til det. Å ha litt ekstra mat, vann og en reserve varmekilde på lager til en uforutsett situasjon mener han er både klokt og smart.
–Det er lurt å ha tenkt tanken «hva hvis», er Dørmenens råd.

Fremskrittspartiet mener grensen for avgiftsøkninger er nådd i Arendal kommune og ber bystyret ta grep for folks lommebok.

Partiet stiller spørsmål ved kommunens avgiftspolitikk og mener det er på tide med en seriøs vurdering. I budsjettforslaget undrer partiet seg på om det virkelig er nødvendig å øke de kommunale avgiftene, slik rådmannen foreslår. Førstkommende torsdag behandler bystyret i Arendal budsjettet for neste år.
–Her mener vi det må tas grep. Siden rådmannen ikke gjør dette så må det tas politiske grep, skriver partiet i budsjettforslaget.

Selvkostpolitikk
Forslaget om økning i kommunale avgifter som vann, avløp og renovasjon synes ikke Frp det minste om. Partiet mener formannskapet må få i oppgave å lage en modell for fremtidig avgiftspolitikk slik at selvkostregimet innen kommunen kan holdes på et anstendig nivå. Ifølge rådmannens forslag til budsjett, som heller ikke er foreslått endret av fempartiflertallet med Arbeiderpartiet i spissen, legges det opp til avgiftsøkninger på grunn av blant annet stort behov for utskiftning av gammelt ledningsnett og da spesielt på avløp der kostnaden er størst. Oppgradering av renseanlegget i Saulekilen og lavere inntekter på grunn av innføring av vannmåler er med på å påvirke det økonomiske bildet. Totalt vil økningen i avgifter frem til 2022 være på 33, 3 prosent. Det tilsvarer en årlig økning på 4,9 prosent i snitt, samtidig kan nye investeringer og gjennomføring påvirke den endelige regningen til innbyggerne. Rådmannen argumenterer med at de fire forrige årene ikke har preget av særlig gebyrøkning fordi kommunens selvkostfond har vært med på å begrense det.

Eiendomsskatt
Sammenfallende med budsjettkritikken mot høyere gebyrsatser for vann, avløp og renovasjon gleder Frp seg over at eiendomsskatten ikke økes neste år. Samtidig foreslås det i god Frp-ånd reduksjon og på sikt avvikling av denne skatten. Partiet mener det er grunn til å frykte at det likevel kommer et skattehopp på eiendom fra 1. januar 2020 når kommunen får anledning til å gjøre endringer i hvor stor reduksjonsfaktoren skal være. Den er i dag på 60 prosent av eiendomsverdien. Frp er redd for at partiene som i dag sitter med flertallet i Arendal øker sannsynligheten for økning fremfor reduksjon og ønsker at formannskapet får i oppgave å utrede en ny modell for eiendomsskatt som sørger for at den på sikt forsvinner.

Smertegrensen nådd
Fremskrittspartiet er bekymret for innbyggere i Arendal som nå har nådd grensen for hva de kan klare av utgifter til eiendomsskatt og kommunale avgifter.
–Når vi i år vier så mye oppmerksomhet rundt de varslede avgiftsøkningene så er det fordi denne politikken bekymrer oss. Smertegrensen for mange er nådd. Stilletiende ser vi mange innbyggere streve med å få endene til å møtes. De kommunale avgiftene kommer på toppen av dette.  Vi må derfor sette oss ned sammen på tvers av partiene for å se på hvordan vi skal løse dette, mener Frp.
Opposisjonsleder og gruppeleder for partiet Anders Kylland og hans bystyregruppe peker på at bystyret er ombud for innbyggerne og ikke rådmannens forlengede arm. Partiet mener argumentene for å forsvare at stadige økninger i brukerbetalinger blir lagt over på innbyggerne viser at mange politikere er i ferd med å ta avstand fra folk flest.

Øker flere steder
Rådmannen legger også opp til økninger i brukerbetalinger for andre oppgaver. I helse- og omsorgsområdet kan det bli litt dyrere å få middagsservering, litt dyrere å få vasket tøy om en trenger det og litt dyrere å få praktisk hjelp i hverdagen. For oppvekstområdet blir det eksempelvis litt dyrere barnehageplasser og det blir litt dyrere å bruke skolefritidsordningen. Formannskapsmedlem Nina Jentoft (Ap) sier generell prisøkning ligger til grunn når spørsmålet om hvor sosialt slike økninger er, stilles.
–Det er litt vanskelig å svare på. I takt med pris og kostnadsutvikling må jo prisene økes noe. Det er sånn at vi har søskenmoderasjon og den type ting som kan ivareta visse grupper, men det er klart at på enkelte områder vil nok kanskje noen oppleve veksten for sterk, sier hun.

VAR-avgiftene bekymrer
Jentoft mener kostnadsveksten ikke er så stor for de nevnte gruppene, men er mer bekymret for vann, avløp og renovasjon (VAR).
–Det er masse gamle rørsystemer i Arendal og dette må skiftes ut. Det koster jo og skal være selvfinansierende. Dette blir lagt som avgifter på husholdningene. Jeg har registrert at en god del synes at det begynner å bli sterk vekst på få år, sier hun.
Jentoft mener det kan være muligheter for kommunen å se på om pengene kan hentes inn over en lengre tidsperiode, men peker på at det er regler som sier at selvkostfondet må balanseres innen et visst antall år. Hun sier videre at gebyrøkningen har gått jevnt og trutt.
–Jeg kan godt se at noen kan mener det er en sterk oppgang og jeg tenker at vi må se nærmere på det når vi skal behandle budsjettet. Der kan vi forstå at enkelte føler det rammer hardt og at det kan virke usosialt i og med at det ikke er gode ordninger for å slippe betaling, sier hun.

Ingen løfter
Jentoft kan imidlertid ikke love at fempartisamarbeidet vil komme med endringer til sitt budsjettforslag torsdag i bystyret, nettopp fordi det er viktig inntekter for kommunen.
–Jeg kan ikke forskuttere det. Jeg vet bare at det er en problematikk som blir diskutert når vi nå behandler budsjettet. Jeg vet det blir vurdert. Det har kommet en del innspill på det, sier hun.

Sykepleiere i Arendal kan bli pålagt ytterligere helgearbeid. Merete Knutsen og May-Britt Kismul forteller hvordan det gjør det enda mindre attraktivt å være ansatt som sykepleier i kommunen. 

– Vi får dette tredd nedover hodene våre, vi blir ikke spurt og vi får ikke velge selv, sier Kismul.
Hun jobber på Saltrød bo- og omsorgssenter sammen med Merete Knutsen.
– Vi fikk vite på et personalmøte at vi må begynne å jobbe flere helger, da var det allerede oppe og avgjort, legger Knutsen til.

De reagerer på at sykepleierne som jobber ute i kommunens institusjoner ikke blir spurt før endringer i deres hverdag innføres. De forteller at det samme skjedde da sekretærene på institusjonene ble tatt bort, da vaskeriet ble flyttet slik at det ble deres oppgave å legge og henge på plass alt av klær, da stillingene til fysioterapeuter ble fjernet og da stillingene til renholdsarbeidere og vaktmestere ble endret.
– Alle endringer får store konsekvenser. Det blir alltid merarbeid for vår leder og oss. Man kan spørre seg hva som egentlig står i en sykepleiers stillingsinstruks. Når kommunen nå nok en gang utøver sin maktposisjon over oss, føler vi oss som ubetydelige brikker i et spill, sier de.

Ekstra helger
I dag arbeider sykepleiere i Arendal kommune hver 3. helg, men de skal begynne å jobbe to helger ekstra hvert år.
– Det høres kanskje ikke så mye ut, men vi jobber jo allerede hver 3. helg. Det er i helgene vi kan gjøre ting hjemme med ungene. Helsearbeidere jobber allerede mer enn nok ubekvem arbeidstid, som helligdager, helger og kvelder. Det er da resten av familien har fri og kvalitetstid sammen, sier Kismul.

Samtidig som sykepleierne forteller at de får stadig flere arbeidsoppgaver, blir brukergruppen de har på institusjonene tyngre. Det følger med når eldre kan bo stadig lengre hjemme.
– Når vi kommer på jobb på mandagen merker vi fort hvem som har jobba i helga, de er slitne. For i helgene er brukergruppa lik som alltid, men bemanningen er mindre. Dette fører til økt arbeidspress, og det er belastende både fysisk og psykisk. Man strekker seg langt for å gjøre en god jobb, og yte god og forsvarlig pleie, fortviler Knutsen.
– Pasientgruppen som bor på institusjoner i dag blir stadig tyngre. De er sykere, trenger mer hjelp og oppfølging. Utagerende pasienter, psykiatriske pasienter, pasienter med langtkommen demens og mer. Dette er tidkrevende og tungt fysisk og psykisk. Ekstra slitsomt er det med lavere bemanning som i helger, legger Kismul til.

Holder ikke ut
De to opplever allerede i dag at tiden på jobb går utover familielivet hjemme.
– Mamma du er alltid på jobb du, sier barna mine, forteller Kismul.
– Ja. Det går utover håndballturneringer og alt vi ønsker å være med på, legger Knutsen til.
– Sykepleiere har jo anledning til å jobbe flere plasser enn bare i kommunen, vurderer dere å bytte jobb?
– Vi holder vertfall ikke ut i denne jobben til vi blir pensjonister, svarer begge to.

Nettopp det trakk også hovedtillitsvalgt Ann Marit Strædet fra Norsk Sykepleierforbund frem da hun møtte i administrasjonsutvalget i november.
– Det er stor støtte ute i feltet om å beholde hver tredje helg. Folk snakker om å pensjonere seg før om det blir oftere, sa hun.

Neppe vedtatt
Forslaget om å beholde turnusarbeid hver 3. helg kommer fra Høyre. Det ble vedtatt i administrasjonsutvalget med støtte fra Fremskrittspartiet og tilltitsvalgte, men stemt ned i formannskapsmøte samme dag. Det var fempartisamarbeidet som er satt sammen av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som stemte imot. Høyre har i sitt alternative budsjett lagt inn forslag om å bruke ti millioner kroner neste år på å sikre at ingen ansatte i omsorgssektoren i Arendal kommune skal jobbe oftere enn hver 3. helg dersom de ikke ønsker det selv. Frem til 2020 vil partiet bruke tre millioner kroner på det arbeidet i tillegg til å øke de ansattes stillingsprosent.

8. desember vedtar bystyret i Arendal hvilket budsjett og hvilke føringer som skal gjelde i kommunen til neste år, men det er trolig flertallspartienes budsjettforslag som vedtas.

Kunnskapsløst
Kismul og Knutsen føler at de som har bestemt at turnusen skal legges om har lite innsikt i hvordan dagen til en kommunalt ansatt sykepleier arter seg.
– De som har bestemt dette jobber hvertfall ikke i pleie, sier Knutsen.
Samtidig ønsker de å få frem at de trives på arbeidsplassen sin. De skryter av lederen på Saltrød bo- og omsorgssenter som tar vare på vikarer og sørger for at det alltid er studenter eller andre som er villige til å steppe inn og ta helgevaktene som ikke fylles opp av turnusen til de faste ansatte. Nettopp derfor forstår de heller ikke hvorfor turnusen skal legges om.
– Allerede etter sommeren blir neste sommer planlagt her, og vi har flinke vikarer. Studenter for eksempel vil jo gjerne jobbe i helgene, men hvis de kun får mulighet til å jobbe i feriene og ingenting utenom kan det godt hende vi mister dem. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er fornuftig. Vi er dyrere i drift enn vikarene, og det er jo også sånn at de som bor her setter pris på at de kjenner til vikarene som blir satt inn i ferier, sier Kismul.

De mener også kommuneledelsen bør tenke over hvordan stadige endringer påvirker de ansattes motivasjon. I dag gjør de frivillig arbeid på fritiden for at det skal være hyggeligere å bo på Saltrød bo- og omsorgssenter. Som en av mange frivillige ting de har gjort den siste tiden peker Kismul og Knutsen på to busker som står pyntet med julelys utenfor inngangen til huset.
– Velviljen for å yte noe ekstra faller litt når man blir behandlet på denne måten. Alt vi gjør for våre beboere på vår fritid, som å handle inn til advent, gå på kino, ordne julekonsert, ta en tur til Dyreparken og handle inn til og forberede helgekos i avdelingen. Hvis vi skal jobbe flere helger er det ikke sikkert vi har overskudd til å gjøre de tingene, forteller de.

LES OGSÅ: Sykepleierne fikk ikke turnusstøtte

Ønsker dialog
De to forteller at de tross alt trives, men at de må strekke strikken langt for å klare å gjøre en god jobb i alle oppgavene de utfører.

I løpet av en dagvakt på senteret skal mange oppgaver utføres. Morgenmøte eller rapport skal holdes. Pasienter skal stelles for morgenen. Det skal spises frokost og under frokosten skal det være livsglede, for eksempel leser de ansatte høyt fra aviser, de baker inn aktiviteter fra sesongen som for eksempel adventskalender og julesanger nå, og de skal sørge for at beboerne får en rolig og god start på dagen.
– Etter det starter kjøret. De fleste skal ha hjelp til toalettbesøk, diverse prøvetakninger opp mot forskjellige sykdommer, trening, skylleromsarbeid som innebærer å vaske fat og bekken og kaste avfall og tøysekker, tøyromsarbeid, bestilling av alt utstyr som trengs for å drive et sykehjem, legge på plass alle varer som kommer, dosering, medisintelling, legevisitter, ulike tester, laboratoriearbeid, ernæringskartlegging, smertekartlegging, registreringer, atferdsskjerma, legevisitter, drikkelister, journalføring og telefoner skal tas. I tillegg blir multiresistente bakterier stadig vanligere, det er belastende for oss å passe på når stadig flere pasienter blir rammet, forteller de to.
–  Også skal vi jo ha en god dialog med de pårørende på toppen av det hele, sier Knutsen.
– Ja, og til neste år skal senteret bli livsgledesertifisert. Forberedelsene er i gang, og det tar også tid, smiler Kismul litt oppgitt.

De to ønsker at kommuneledelsen går i dialog med de ansatte før nye rutiner innføres. Slik det er i dag føler de at et tiltak som vil føre lite godt med seg tres nedover hodene deres.
– De kunne snakket med oss på forhånd, jeg tror ikke de skjønner konsekvensene, sier Kismul.

Arendals Tidende har gitt kommunalsjef for helse og levekår i Arendal kommune Torill Skår anledning til å kommentere utspillene fra sykepleierne. Hun viser til protokollen fra administrasjonsmøtet som er omtalt i denne saken og som Arendals Tidende skrev om forrige uke. I protokollen poeng­teres det at de to ekstra årlige helgene er et tiltak for å skape flere heltidsstillinger, og at dette ivaretar både dem som i dag har større og mindre stillinger. Hun kommenterer ikke Kismul og Knutsens bekymringer.
– Et forslag fra bystyret som om at ingen ansatte skal jobbe oftere enn hver tredje helg vil innebære at endringene som er innført må reverseres. I praksis betyr dette at det sannsynligvis må opprettes en rekke småstillinger for å dekke helgearbeidet, står det i protokollen.

Brannmannskaper fra både Arendal og Moland rykket ut til Tivoliveien.

Klokken 04.10 natt til mandag meldte Agder politidistrikt om husbrannen ved Kongshavn og meldte at nødetatene var på vei til stedet. Brannmannskaper fra Arendal og Moland deltok i slukningsarbeidet. Ifølge politiet var beboerne kommet seg fysisk uskadet ut av bolighuset. Ifølge 110-sentralen på Agder var brannen slukket i løpet av en time etter alarmen gikk.

Øabv Arendal og Moland rykker ut på husbrann til Tivoliveien Tromøy.

— 110 Agder (@110Agder) December 5, 2016

Gjennom taket
På den ene siden av boligen har brannen fått godt tak og det har brent i blant annet takkonstruksjonen. I morgentimene mandag pågikk etterslukning på stedet i regi av brannmannskaper fra Moland. Ifølge Agderposten har boligen også store røykskader.

Kl 0406, Arendal. Melding om brann i bolig, Tivoliveien. Nødetatene er på vei til stedet. Oppdateres.

— Agder politi OPS (@AgderOPS) December 5, 2016

Ukjent årsak
Ifølge Fædrelandsvennen var det en nabo som oppdaget brannen og fikk varslet beboerne i boligen. Avisen skriver at brannen skal ha startet ved en veranda og har derfra spredd seg via veggen til gesmiskassen og videre opp i loftsrommet. Ifølge avisen vil politiet vurdere om boligen skal undersøkes av kriminaltekniker ettersom politiet opplyser at huseier ikke kan se hva som kan ha tatt fyr på det aktuelle stedet.

Da Anina Laurtisen tok initiativ til å arrangere Norges første antimobbefestival på Hove i august, drømte hun ikke om at utfallet skulle ende opp med grove beskyldninger, hets, anmeldelse og det hun selv klassifiserer som ren mobbing.

 Lauritsen har hittil ikke ønsket å kommentere antimobbefestivalen og anmeldelsen fra foreningen «Stopp mobbingen» i detalj. Nå har hun imidlertid bestemt seg for å snakke ut, og fortelle sin side av saken.

– Føles tungt
Ifølge Lauritsen er det hun som har stått som arrangør av antimobbefestivalen. Hun etablerte imidlertid et samarbeid med Stopp Mobbingen fordi hun ønsket å gi noe tilbake til foreningen etter å ha fått god hjelp fra dem over lengre tid.  Avtalen var at hvis det ble overskudd fra festivalen, skulle dette tilfalle foreningen. Hun fikk også låne domenet til Stopp Mobbingen med deres foretaksnummer for å registrere arrangementet på Ticetmaster, og det er her diskusjonen om hvem som egentlig står ansvarlig for festivalen ligger.
– Jeg sto oppført som arrangør, og det er jeg som har gjort alle avtale både når det gjelder Hove drift, band, billetter og utstyr. Det er også jeg som har stått, og fortsatt står ansvarlig for å betale alle de involverte aktørene, forteller hun.
Hun har hatt et tett og nært samarbeid til Stopp Mobbingen gjennom flere år. Hun har selv kjent mobbingen på kroppen som barn, og da hennes egne barn også ble utsatt for dette på skolen, kontaktet hun lederen av foreningen, Tore Sveum, for å få hjelp.
– Han har gjort mye godt, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg stolte på ham, og jeg og min familie har selv fått god hjelp. Derfor oppleves det ekstra tungt når jeg får beskyldninger om underslag, jeg føler meg mobbet, sier hun stille.

Svindel
Hun forteller om nettsjikane og beskyldninger fra en sentral person, og hun føler seg forsvarsløs.
– Jeg ble beskyldt og anmeldt for underslag og svindel, deretter ble mitt fulle navn lagt ut offentlig både på sosiale medier og gjennom et skriv fra lederen i Stopp Mobbingen, Tore Sveum. Jeg ble forhåndsdømt og har fått grov hets rettet både mot meg og min familie, forteller Lauritsen i det vi møter henne på en kafe på Eidsvoll, hjembygda hennes.
Hun beskriver måneder med angst og redsel. Hun har nesten ikke turt å gå ut huset av frykt for hva folk skal si til henne. Hun har måttet tåle grov netthets rettet mot henne fra lederen av Stopp Mobbingen, og til slutt anmeldte hun Tore Sveum til politiet for sjikane. Lenge sto de der med hver sin anmeldelse mot hverandre, men i oktober ble imidlertid saken mot Lauritsen henlagt på grunn av bevistes stilling, mens saken mot Sveum fortsatt pågår.
– Det var aldri noe underslag, og det var heller ingen beviser som tilsa at det skulle være underslag eller svindel. Jeg har levert alle papirer, dokumenter og billetter til politiet, mens de påståtte bevisene Sveum påstår å ha mot meg ikke eksisterer, derfor ble saken henlagt hos politiet, det fantes ingen bevis, sier hun med en bestemt mine.

Uforstående
Hun forklarer at Sveum mener hun har underslått ved å ta ut billetter som hun deretter skal ha solgt. Sveum har tidligere uttalt at han fikk signaler om et betydelig overskudd på over hundre tusen, og han påstår både gjennom media og sosiale medier at han sitter på sterke beviser som kan felle Lauritsen for underslag.  Lauritsen bekrefter at hun tok ut 600 arrangørbilletter, etter anbefaling fra Ticketmaster. Disse ble imidlertid ikke solgt, og det er heller ikke noe overskudd å hente fra festivalen, tvert i mot. Verken hun eller Sveum var klar over at da hun tok ut disse arrangørbillettene ble de ble registrert som forhåndssalg på arrangementet, mens det i realiteten var billetter uten inntekt til bruk ved eventuelt salg i døra.
– Jeg fikk da et krav mot meg på 180 000 kroner av Sveum, som forlangte at jeg skulle betale disse pengene til foreningen. Men det er helt absurd at jeg skal betale tilbake noe jeg ikke hadde solgt eller fått penger for, billettene ble med en gang levert til politiet som bevis. Jeg stiller meg uforstående til anklagene om svindel og underslag. Jeg har hundre prosent rent mel i posen, og er forferdelig lei meg for hele situasjonen, sier hun stille.

Konsekvenser
Denne saken har fått store konsekvenser for Lauritsen og familien. Ungene har fått slengt etter seg at moren er en svindler, og venner har tatt avstand. Hun sier hun forstår at folk blir i tvil. Tårene fylles i øyene hennes, hun gir uttrykk for at det er vanskelig å snakke om, særlig når det kommer til barna hennes.
– Jeg er veldig skamfull, ikke fordi jeg har gjort noe galt, men fordi det folk leser går ut over barna mine. Skolen har heldigvis vært veldig flinke i denne saken, og eksmannen min støtter meg også fullt ut, sier hun.
Etter at hun kom hjem fra Arendal i sommer opplevde hun en svært dramatisk situasjon. Hun beskriver hvordan hennes eldste sønn, som er autistisk, ble hentet av Sveum og plassert i barnevernets varetekt med påstander om at hun var uegnet som mor.
– Jeg ble overtalt til å sette meg inn i bilen til Sveum, da fortalte han meg at han hadde lurt meg. Saken løste seg heldigvis hos barnevernet som har henlagt saken. Jeg har aldri lagt hånd på barna mine. I denne saken har jeg også fått full støtte fra skolen som kan fortelle at ungene mine er i en fin utvikling, forteller hun.

Mobbing
Lauritsen vet godt hva mobbing er. Hun har blitt mobbet store deler av livet, og hun er ikke i tvil.
– Det Sveum driver med er ren mobbing, og det passer seg ikke for en som skal fronte en forening som skal jobbe mot mobbing. Mange har reagert på hvordan han har opptrådt på Facebook, men han har selv valgt å fortsette å kjøre på med negative kommentarer og hets, det ser jeg på som både umodent og useriøst fra en så sentral person, sier hun.
Hun stiller også spørsmål ved hans troverdighet når det kommer til den økonomiske driften, og hun har selv fått henvendelse fra Skatt Øst med spørsmål om hun har betalt ham penger for de tjenestene han har hjulpet henne med.
– Jeg har sendt over kopi av kontoutkrifter etter pålegg fra Skatt Øst i forbindelse med at de skal ha en kontroll hos ham nå. I den forbindelse fikk jeg også flere spørsmål som forteller meg at de har ham i søkelyset, det er noe som ikke stemmer her, sier hun.
Lauritsen opplever at Sveums deltakelse i antimobbefestivalen handlet om penger, og hun mener at det som har skjedd i ettertid handler om hevn fordi han ikke fikk de pengene han trodde han skulle få.
– Jeg skjønte da han kom ned til Arendal og Hove at det kun var pengene han var opptatt av, og da jeg i en bisetning overhørte en samtale sikret jeg verdiene, blant annet hos Ticketmaster. Billettinntektene skulle først gå til å dekke utgiftene, om det skulle bli overskudd så skulle det tilfalle foreningen. Dessverre ble ikke billettsalget det vi håpet på, og dermed ble det heller ikke noe overskudd. Det var da problemene startet, og jeg opplever det som ren hevn, forteller hun.

Kreditorer
Hun har blitt beskyldt for å ikke betale regninger til kreditorene, det tilbakeviser hun på det sterkeste.
– Jeg har betalt så godt jeg kan etter evne. Jeg har brukt oppsparte midler og tatt opp lån for å gjøre opp. Ennå har jeg ikke klart å betale alle, men jeg har en god dialog med de fleste, forteller hun.
Hun sier at hun nå er i en situasjon der hun må be om hjelp.
– Jeg liker ikke å be om hjelp, men hvis det er noen der ute som vil bidra økonomisk slik at jeg kan få betalt de siste kreditorene, så hadde jeg blitt veldig takknemlig. Jeg vil ikke tigge, men jeg er i en fortvila situasjon, sier hun.

Kongsberg Lyd og Lys er en av de største kreditorene, og de forteller til Arendals Tidende at de har god kontakt med Lauritsen.
– Det er ingen konflikt mellom Lauritsen og oss, men vi kan vedgå at vi sliter med Sveum og hans rolle i denne saken. Lauritsen har betalt oss cirka 10 000 kroner, og vi mangler cirka 35 000 kroner. Vi mener at billettpengene hos Ticketmaster, som fortsatt ikke er betalt ut, bør tilkomme oss, det har både Lauritsen og Ticketmaster foreslått. Sveum holder imidlertid igjen disse pengene, og da mener vi at han ikke vil gjøre opp for seg. Han skylder på Lauritsen, men vi bryr oss ikke så mye om hvem som betaler, bare pengene blir betalt. Jeg mener at Sveum driver useriøst, og jeg har faktisk vært i kontakt med TV2 fordi jeg mener at den mobbingen han driver ikke er bra, jeg anbefaler folk om å holde seg borte fra den foreningen, sier Karl Erik Sem fra Kongsberg Lyd og Lys.
Elin Berntsen var en av dem som samarbeidet med antimobbefestivalen på Hove i sommer. Hun og mannen jobbet da for Hove drift med å hjelpe med tilrettelegging av området.
– Vi ønsker ikke å bli involvert mer i denne saken, men kan bekrefte at har hatt et greit samarbeid med Lauritsen, og at det er henne vi har forholdt oss til, sier hun.

Har fått penger
Arendalsartisten Ruben Pettersen er en av dem som opptrådte under festivalen på Hove. Han beskriver hele saken som noe barnslig tull:
– Jeg forstår begge sider av saken, men syns hele greia er barnslig. Sveum burde visst bedre enn å gi en person som aldri har arrangert et slikt arrangement så mye ansvar. Jeg syns også det er dårlig av en voksen mann å legge persondetaljer og beskyldninger ut på Facebook som en fjortenåring når du selv fronter en foreningen som Stopp Mobbingen, sier han.
Han bekrefter å ha mottatt pengene for spillejobben.
– Jeg måtte mase litt og det var irriterende, men de kom inn fire dager etter avtalen, sier han.
Bandet Plumbo, som var hovedattraksjonen under festivalen, har også uttalt på Facebook at de har mottatt oppgjør for konserten, og ifølge Lauritsen fikk lokalbandet For Swingende utbetalt sitt honorar på stedet.

Bekrefter anmeldelse
Politiet på Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor bekrefter at Lauritsen har anmeldt Tore Sveum for sjikane og netthets, men de ønsker ikke å gå videre inn på denne saken. De påpeker likevel at det å henge ut noen på nett er minst like ille som å sjikanere noen ansikt til ansikt, og at slike hendelser forekommer mer og mer på nett på grunn av tilgjengeligheten. Straffeutmåling og enkelttilfeller blir vurdert av politijurist, opplyser lensmannskontoret.

Dårlig jobb
Lederen av Stopp Mobbingen Norge, Tore Sveum, forteller til Arendals Tidende at han syns politiet i denne saken har gjort en dårlig jobb med tanke på at saken mot Lauritsen ble henlagt.
– Vi fikk dokumentene om henleggelsen først i forrige uke, og vi har tre uker på å innklage det. Vi vil selvfølgelig påklage avgjørelsen, og vi kan også åpne et sivilt søksmål. Vi opplever at Lauritsen med vitende vilje og fullt overlegg har gått inn for å lure og svindle foreningen, sier han.
Vedrørende anmeldelsen mot ham tar han det med knusende ro:
– Jeg har full forståelse for at det er lett å reagere når vi går ut med fullt navn, men når en forening blir utsatt for det vi har blitt utsatt for, bør det også være forståelse for hvorfor vi har gjort det. Jeg har vært i avhør hos politiet, der fikk jeg i grunnen bare ett spørsmål og det var at vedkommende var omtalt som svindler. Jeg står fast på at så lenge vedkommende framstår som en svindler kommer jeg til å fortsette med å bruke det begrepet på Facebook, sier han.

Ord mot ord
Når det gjelder sakens kjerne som handler om avviklingen av festivalen og begrunnelse for beskyldninger om svindel og underslag, har de to involverte to helt forskjellige versjoner av saken. Sveum mener at han er i sin fulle rett når han fortsatt bedyrer at Lauritsen med vitende vilje har lurt foreningen til å tro at det var inntekter i vente, mens Lauritsen stiller seg uforstående til det hun kaller for grunnløse beskyldninger.
– Stopp Mobbingen er en frivillig forening som driver med gratis arbeid. Hvis festivalen kunne generere både inntekter og god markedsføring var vi positive. Vi hadde bare et krav for å la Lauritsen stå for gjennomføring av arrangementet i vårt navn, det var at vi skulle få full oppdatering på økonomien og alle avtaler, påstår Sveum.
Han poengterer at Stopp Mobbingen sto som arrangør i samarbeid med Hove Camping, mens Lauritsen var ansvarlig for gjennomføring og drivkraft.
– Det er vi som har stått for arrangementet, finansiert det og stilt med frivillige. Det som skulle ført til inntekt og god omtale av saken har resultert i det motsatte, og vi har hatt direkte utlegg på cirka 50 000 kroner. Lauritsen er en dame med relativt mye ADHD, derfor har det også veldig intenst, samtidig fikk hun til mye resultater på kort tid, og det var positivt. Det er den økonomiske svindelen vi ikke kan akseptere, sier han.

Politiet, Sivilforsvaret og Røde Kors deltar i leteaksjonen etter en 80 år gammel kvinne.

Innsatsleder Nils Erik Usterud fra politiet var i 08-tiden tirsdag morgen i gang med å få på plass mer ressurser til letingen, som trappes opp ved 09-tiden. Ifølge Usterud er kvinnen det letes etter dement.

Vurderer bildeetterlysning
Han opplyser at det etter hvert vil bli vurdert å gå ut med bilde av den savnede i media i håp om at noen kan ha sett henne eller plukket henne opp. Politiets signalement på den savnede er en kvinne med mørk grått hår og som er 165 centimeter høy. Hun skal ha hatt på seg en rød tynn golfjakke, sorte sko og båret en ryggsekk da hun ble meldt savnet fra Færvik bo- og omsorgssenter på Tromøy mandag kveld i 19-tiden.

Redningshunder
Ifølge politiet har det vært lett etter kvinnen hele natten med rednings-, politihunder og mannskap fra Røde Kors uten resultat. Natt til mandag ble også politihelikopteret rekvirert fra Oslo. Ifølge organisasjonen Norske Redningshunders nettsted var sju hunder og førere på vei til Tromøy mandag kveld for å bistå i letingen.

Arendalsordføreren troppet opp på bo- og omsorgssenteret tirsdag morgen for oppdatere seg på situasjonen etter at en kvinnelig beboer har vært savnet gjennom natten.

Ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet pleier å starte arbeidsdagen på rådhuset i Arendal sentrum. Tirsdag morgen startet den i stedet på Færvik bo- og omsorgssenter der en 80 år gammel beboer er meldt savnet. Hun ble meldt savnet mandag kveld og gjennom natt til tirsdag pågikk det leting etter henne uten resultat. I morgentimene ble leteaksjonen etter kvinnen som er dement trappet opp.

Sterkt berørt
I gangen på Færvik bo- og omsorgssenter møtte ordføreren kommunalsjef for helse og levekår, Torill Skår, enhetsleder for kommunens institusjoner, Svein Elgvin og ansatte ved bo- og omsorgssenteret.
–Der fikk jeg en oppdatering om situasjonens som er på Tromøy. Dette berører de ansatte og kommunen sterkt, sier Nordli.
Han forteller at kommunens viktigste oppgave i den pågående situasjonen der ingen vet hvor den kvinnelige beboeren har blitt av, er å bistå politiet der er behov.
–I tillegg prøver vi å ivareta de ansatte og beboerne på best mulig måte, sier Nordli.

Les også: Trapper opp letingen etter savnet arendalskvinne

Aldri hyggelig nyhet
Som ordfører er Nordli kommunens fremste talsperson og skal stille opp også i vanskelige situasjoner. Han synes ikke det var hyggelig å få meldingen om at en kvinne er savnet fra en av kommunens institusjoner.
–Det er aldri en hyggelig nyhet, men sånn kan skje. Mitt fokus nå er å prøve å finne den savnede og ivareta de ansatte, sier ordføreren.
Nordli forteller at han oppsøkte institusjonen på eget initiativ tirsdag morgen. Han er klar på at engasjementet er der for Arendal kommune og de ansatte.
–De gjør til daglig en fantastisk jobb og det er vår oppgave å være der og bistå så godt vi kan, sier han.

Veldig sterkt 
Nordli gjentar at han er svært imponert over de ansatte ved Færvik bo- og omsorgssenter, og skryter også av de frivillige letemannskapenes innsats. Ordføreren var også innom Sivilforsvarets «operasjonssentral» i telt på parkeringsplassen ved bo- og omsorgssenteret, der også politiet var stasjonert tirsdag morgen.
–Der fikk jeg et innblikk i arbeidet som gjøres av de som leder operasjonen og fikk oppdateringer der og da. Jeg er mektig imponert over jobben som gjøres, sier han.

Nytt forsøk på å flytte akuttfunksjonen ved barne- og ungdomsavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal (SSA) til Kristiansand.

Ifølge Fædrelandsvennen (bak betalingsløsning) pågår en utredning om å flytte akuttmottaket for barn- og unge ved SSA til Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK). Avisen skriver at en flytting kan gi fire millioner i sparte utgifter. Avisen skriver at klinikkdirektør Berit Grønning Nielsen opplyser at flere andre alternativer også utredes.

Sårbart
Utredningen som gjøres omfatter en risiko- og sårbarhetsanalyse av konsekvensene av å flytte akuttdelen til Kristiansand. Overlege Oliver Scheck ved barne- og ungdomsavdelingen på SSA har vært med i arbeidsgruppen som anbefaler flytting fra Arendal om ikke det ansattes flere leger, fordi vaktordningen skal være svært sårbar.

Julelunsj
Som en reaksjon på helseforetakets avlyste julelunsj gikk en overlege på revmatologisk avdeling på SSK ut i avisen i vest i november og reagerte på at julelunsjen for ansatte blir droppet for å spare penger. Ifølge avisen mener overlegen det er mange flere penger å spare enn å kutte ut julelunsjen, nemlig ved å slutte å ha doble vaktlag døgnet rundt på akuttfunksjonene for barn og unge både Kristiansand og Arendal.

Ble protester sist
Avisen gjør et poeng av at sist gang et tilsvarende flytteforslag kom på bordet gikk 10.000 ut i gatene i Arendal med fakler for å protestere. Overlege på barne- og ungdomsavdelingen ved SSK, Ole Bjørn Kittang, mener forslaget om flytting til Kristiansand må tas opp igjen. Han mener det er fare for at funksjoner vil bli sentralisert til Oslo eller Stavanger om ikke funksjoner samles i sør.

Arendal kommune har satt i gang et systematisk arbeid for hvordan barn i krise skal møtes.

At barns situasjon som pårørende kan påvirke livskvaliteten i voksen alder, vil kommunen gjøre de ansatte som jobber med barn, unge og voksne enda mer bevisste på. Tiltaket som nå er i ferd med å starte opp er også et grep for å motvirke utfordringene med dårlige levekår i Arendal.  En rekke fagpersoner, som jobber med barn og unge i Arendal kommune, er med i nettverket for barneansvarlige. Målet er at lederne skal få sine ansatte til å vite hvordan de skal gripe an vanskelige situasjoner der barn er involvert.

–Se ungene
Helsestasjonsleder Aslaug Hustadnes ved Arendal Helsestasjon har holdt i trådene i arbeidet med å lage retningslinjer for hvordan barn som pårørende skal møtes. Det handler om å se barn som pårørende i familier rammet av sykdom og skade, psykiske helseplager, vold eller rusproblematikk. Hustadnes forteller at det ikke er uvanlig at historien innhenter barn i voksen alder og at de da får problemer.
–Det å se ungene når det er sykdom i familien er kjempeviktig, sier hun.
Nettverket for barneansvarlige har et ønske om at bevisstheten for barn som pårørende blir spredt ut på tvers til samtlige i kommunen som møter barn, unge og voksne slik at alle har et blikk for hele bildet for familien. Bedre kommunikasjon mellom eksempelvis helsesøstre, skolehelsetjenesten og andre enheter som har med familier, barn og voksne å gjøre er en nøkkel for å fange opp barns situasjon.

Har laget plan
Sammen har nettverket laget en oppskrift for hvordan ansatte i kommunen skal håndtere situasjoner der barn er pårørende. Denne oppskriften består av fem punkter som skal sørge for at barn blir sett og møtt på en ordentlig måte i krise.
–Det ene går på kartlegging. Har mor eller far barn som blir pårørende, eller er det et barn som er syk og har søsken som pårørende. Kartleggingen er for å finne ut mer om situasjonen for barnet og  hva barnet trenger, forteller psykiatrisk sykepleier Inger Marie Espeland.
Hun jobber i enhet for helse- og levekår og representerer nettverket som er opprettet.
Prosedyren tar videre for seg punkter om tiltak for barnet, samhandling mellom kommunens tjenester, bekymringsmeldinger og dokumentasjon.
–Hvis det er behov for hjelp fra barnevernet har vi et punkt om bekymringsmelding. Det er strek under få hjelp. Det er lett å tenke at det er farlig, men det er mye god hjelp å få, sier Espeland.

Opplæring
Hun forteller at det er lederne i kommunen som har ansvaret for at de ansatte i enhetene vet hva de skal gjøre når det oppstår en situasjon der barn er i bildet som pårørende. Arbeidet er ikke kommet helt i gang og de ansatte i de aktuelle avdelingene og tjenestene vil få opplæring før startskuddet går. Den første samlingen fant sted i forrige uke, der enhetsledere og avdelingsledere , politikere og ressurspersoner i institusjoner, hjemmesykpleie, boveiledertjeneste møtte frem for en gjennomgang av planen og få inspirasjon fra representanter fra Barneombudet.
–Enhetsledere og avdelingsledere må ta det videre og så er det laget undervisningsopplegg som de kan bruke når de skal presentere det for sine ansatte, sier Hustadnes.
Ifølge helsestasjonslederen er ressursgruppen som har jobbet mye med planene også tilgjengelig for ansatte som om det skulle være behov for hjelp til å sette i gang.

Gjøre noe selv
Hustadnes forteller at selv om det nå er laget retningslinjer for barn som pårørende har kommunalt ansatte også før jobbet hardt for å se barn i krevende situasjoner.
–Det kan virke litt tilfeldig og ofte har det handlet om foreldre som har vært innlagt på sykehuset. Det har handlet om det mest alminnelige om at sykehuset skal gi beskjed til ansatte i kommunen om at her er det barn og noen som trenger støtte. Vi har fått veldig få meldinger fra sykehuset og har tenkt at vi må ta skjeen i vår egen hånd og få et bedre system internt. Det handler vel egentlig om å tenke familie og å se alle i familien. Ikke bare tenke på de voksne, men ser familien og om det er barn som kanskje trenger støtte, sier hun.

Kvalitetssikring
Espeland peker på at de som jobber med barna også jobber med foreldrene og at de er viktig å stille spørsmål ved om det er noen foreldre som strever. Hun ser det som en kvalitetssikring av arbeidet at nettverket på tvers av enheter kommer på plass.
–Det handler om somatisk sykdom eller skade, psykiske utfordringer, om vold og vi ser ofte at enkelte familier har en økonomi som gjør det vanskelig å være gode foreldre. Dette kommer både barn og foreldre til gode og vi sier at barn har det sjeldent bedre enn sine foreldre, sier hun.
Espeland sier nettverket har som mål å gjøre et godt arbeid fremover for at barn i familier med utfordringer skal få den beste barndom og at foreldre også skal få støtten de har behov for.

Bystyret i Arendal sender blomster og varme tanker.

Før bystyrebehandling av neste års budsjett torsdag tok Senterpartiets Milly Olimstad Grundesen ordet og oppfordret bystyret om å kondolere med Kristiansand kommune etter dobbeltdrapet der en ung gutt og en kvinne ble knivstukket og drept på Lund denne uken.
–Jeg har lyst til å sende en blomst til Kristiansand og uttrykke vår medfølelse, sa Grundesen.
Hun sa at politikerne i Arendal har budsjettbehandlingen foran seg, noe som er en krevende oppgave, men at det i Kristiansand er enda mer krevende der kommunen har mistet både en elev og en ansatt. Et stille og nikkende bystyre i Arendal samtykket i at det skal sendes blomst til ordfører Harald Furre i Kristiansand kommune. Ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet takket Grundesen for et godt inititativ.