Seks timer brukte bystyret i Arendal torsdag på å få gjennom sitt forslag til budsjett for neste år.

Etter en lang debatt om bystyreflertallets og opposisjonens budsjettløsninger for Arendal fikk fempartiene bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre på plass budsjettet for 2017.

Kutt i rådmannsposten
Da fempartiene la frem sitt endringsforslag til rådmannens budsjettløsning i november rettet opposisjonsleder Anders Kylland (Frp) kritikk mot at det ikke ble foreslått å kutte i rådmannsposten i budsjettet og at den store summen på 800 millioner er fristende å kutte i, siden det ikke er spesifisert hva pengene går til. Mye av pengene til rådmannsenheten er imidlertid øremerket overføringer til eksempelvis private barnehager og andre formål og er ikke en budsjettpost som alene disponeres i rådhuset. I sitt oppdaterte endringsforslag til budsjettforhandlingene hadde fempartiene lagt inn et kutt på en halv million kroner i denne posten.

Til ungdommen
Fempartiene hadde også lagt inn 20 000 kroner i året med formålet ungdomskonserter i Bakgården. Høyres Benedikte Nilsen var slett ikke imponert over summen, som hun mener betyr en femtiøring til hver ungdom i Arendal. Med store ironiske ord takket hun fempartiene for et utrolig trist og grått budsjett.
–Tusen hjertelig takk for 20.000 kroner til ungdommer. Det er en femtiøring til hver! sa hun.
Nilsen avsluttet med å si at det er raust og inkluderende budsjett og hilste også det neste lokalvalget velkommen.
Venstres Pål Koren Pedersen svarte med at budsjettforslaget inneholder en rekke tiltak rettet mot barn og unge, som får økninger i millionklassen.
–Det er merkelig at du ikke får med deg dette, sa han.

Bilfritt sentrum
Fempartiene fikk som ventet gjennom forslaget sitt om å starte utredning av en fremtid med bilfritt sentrum i Arendal. De neste fire årene settes det av 800.000 kroner årlig til prosjektet og i løpet av neste år skal et tverrpolitisk legge frem en anbefaling for bystyret om det er grunn til å sette et slikt prosjekt ut i livet. Arbeiderpartiets Nina Jentoft sa i debatten at hun lurte på hvorfor Høyre går så hardt ut med kritikk mot forslaget.
–Vi går lenger, sier dere.
Det fikk Høyres Kristoffer Lyngvi-Østerhus til å reagere. Han poengterte at Høyres forslag om å ta vekk parkeringsplassene på Jektekaia ikke er det samme som et bilfritt sentrum. Miljøpartiets Kai Olav Fredriksen sa han er helt enig i intensjonen bak forslaget om et bilfritt sentrum, men at måten det blir kommunisert ut på burde vært gjort på en klokere måte.
–Jeg kan ikke tenke på en bedre måte å gjøre det på enn å legge opp til en prosess. Jektekaia er et sted å starte. Det synes vi er fornuftig og det skal være en dialog, sa hun.

Eventyrland
Høyres gruppeleder karakteriserte budsjettforslaget fra fempartiene som tannløst.
–Jeg ble skikkelig skuffa da jeg så fire og en halv side tekst og flytting av ni millioner. Jeg kjenner meg ikke igjen. Det er utrolig tannløst. Jeg er skuffa, sa Geir Fredrik Sissener.
Tordentalen kom etter at han hadde presentert Høyres budsjettforslag på 67 sider Power Point-presentasjon for bystyret. Arbeiderpartiets finansmann Morten Krafft hadde like før kritisert både Høyre og Frp for å legge frem et budsjett som minnet om historien om Alice i eventyrland som møter katten og spørsmålet er hvilken vei de skal ta. Han kritiserte partiene for å foreslå endringer i rentepolitikken på fellesskapets lån som kan føre til betydelige utfordringer for kommuneøkonomien om spådommene fra Norges Bank om at pilene på rentebanen peker oppover.
– Jeg synes jeg hører at en del partier er i eventyrland her i dag. Arbeiderpartiet er ikke i eventyrland, vi vet hvor vi vil, sa han.
Høyres Lyngvi-Østerhus kvitterte med å si at det som er spennende med Alice er at hun befinner seg i bakvendtland.
–Det er også der på mange måter jeg føler at vi er, sa han og pekte på utfordringene på arbeidsledighet, levekår og likestillingsspørsmålet i forbindelse med turnus for ansatte.
–Dette er viktige saker. Jeg synes budsjettet er tamt og at dere fortjener å få høre det, sa han.

Ikke kjedelig
Gruppleder for Arbeiderpartiet, Atle Svendal, mente karakteristikker som at flertallet dilter etter rådmannen er feil og at rådmannen leverer etter politiske bestillinger. Han viste til at det er gjort tiltak både på omsorg og i barnevern og at mer er på vei.
–For å si det sånn er det rådmannen som dilter etter oss, sa han.
Svendal sa at budsjettet slett ikke er kjedelig. Det er tvert imot morsomt at det styrker grunnbemannningen i helse. Det er morsomt at barnevernet styrkes og at skolehelsetjenesten satses på.
–Det er fryktelig kjedelig å nedbemanne og å kutte. Det er kjedelig. Vi leverer på ansvarlighet og vi må ikke ta av, sa han.
Han avlyste med det også drømmen om en snarlig løsning for et etterlengtet svømmeanlegg fordi det vil være som å ta av og at det vil ikke Arbeiderpartiet være med på.

Omfattende avstemming
Ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet ba pressen lukke ørene et øyeblikk da han sammen med gruppelederne i de politiske partiene gikk gjennom listene med nærmere hundre tilleggsforslag til budsjettet. Da det begynte å bli rotete og uoversiktlig klarte han ikke å holde tilbake og måtte servere en god norsk glose. Det ble med det ene tostavelseordet. Etterpå oppfordret han gruppelederne til å utvise tålmodighet med hverandre og ordføreren under avstemmingen i bystyresalen. Først ble det stemt formannskapets innstilling til budsjett for bystyret, som ikke fikk en eneste stemme. Rådmannens forslag med fempartienes forslag til endringer fikk flertall med 23 stemmer. Det er 39 representanter i bystyret. Høyre fikk Miljøpartiet De Grønnes støtte til sitt endringsforslag, mens Fremskrittspartiet fikk Pensjonistpartiet med seg.

Mange mindre tiltak
Her følger noen av vedtakene fra forslagene som ble reist som tillegg. Fempartiene fikk enstemmighet over forslaget om å få en strategiplan for enda flere lærlinger og lærekandidater inn i kommunen. Marte Næss Thommassens (Ap) forslag om å etablere e-helsesøstertjeneste fikk flertall og skal nå utredes. Flertallet minus Frp ønsker flere språkpraksisplasser i kommunen, mens opposisjonen gikk helt imot fempartienes forslag om lavutslippssamfunnet og koblingen bilfritt sentrum. Det er også flertall for å lette til rette for flere kommunale heltidsstillinger og at ulike turnuser bør prøves ut.  Høyres forslag om at det skal gjøres pilotforsøk med 12-timers vakter i helgene i helse- og omsorg, ble enstemmig vedtatt, mens det bare var Høyre, Pensjonistpartiet, Miljøpartiet og Fremskrittspartiet som vil slå fast at ingen ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal måtte jobbe mer enn tre helger i måneden om de ikke vil det selv. Høyre-forslaget om å legge til rette for å flere statlige arbeidsplasser til Arendal var det imidlertid full enighet om. Miljøpartiet De Grønne fikk med seg bystyreflertallet minus Fremskrittspartiet på et forsøksprosjekt om «Grønt flagg»-sertifisering av en av de kommunale barnehagene. Det overraskende Frp-forslaget om å avklare spørsmålet om kanal i Arendal i 2017 falt imidlertid mot flertallets stemmer.

Verken Arendal Næringsforening eller Arendal By AS jubler over forslaget om bilfri bykjerne i Arendal.

Skepsisen kom tydelig frem på et frokostmøte i bystyresalen fredag, dagen etter at fempartiene i Arendal fikk gjennomslag for sitt budsjett for 2017. I budsjettpakken ligger et vedtak om at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere om sentrum av Arendal bør bli bilfritt gjennom i første omgang å fjerne parkeringsplassene på Jaktekaia på  Tyholmen. Varaordfører Terje Eikin fra Kristelig Folkeparti var tilstede på møtet der et femtitall personer fra næringsliv, organisasjoner, politikere, kommuneadministrasjon og ingeniør- og arkitekturselskaper hadde møtt frem. Han tok raskt ordet for å starte brannslukningen før møtet, slik at det ikke skulle utvikle seg til et møte om forslaget om bilfritt sentrum. Agendaen for frokostmøtet var presentasjon av areal- og transportplanen for arendalsregionen (ATP) i regi av Aust-Agder fylkeskommune og bypakke Arendal i regi av Statens Vegvesen.

Enorm trafikkvekst
Målet med presentasjonene av ATP og bypakken med gatebruksplan for Arendal var at tilhørerne skulle bli litt klokere om hva det dreier seg om.
–Bilfri by ligger ikke i noe av det vi skal presentere, sa kommunalsjef Geir Skjæveland i Arendal kommune.
Gunnar Oqwyn Lindaas presenterte ATP-arbeidet, som går på hva som kan gjøres for å få plass til en befolkningsøkning på 20.000 mennesker i arendalsregionen, som er veksten Statistisk Sentralbyrå anslår for kommunene Arendal, Grimstad og Froland frem til 2040. Hvordan bør det bygges og hvordan bør kollektivløsninger og veisystemer være for å få det best mulig til. Bypakke Arendal handler blant annet om gatebruksplanen i sentrum, gang- og sykkelveiløsninger og innfartsparkeringer utenfor sentrum. Harald Tobiassen i Statens Vegvesen fortalte at det er en enorm vekst i trafikken i Arendal og at om ikke det gjøres noe vil det øke drastisk.
–Allerede i 2022 begynner E18 mellom Harebakken og Stoa å få store problemer, sa Tobiassen.
Han sa at Statens Vegvesens rolle i arbeidet med gatebruksplanen i Arendal sentrum er å hjelpe kommunen praktisk og at en mulig bypakke er helt avhengig av at politikere og næringsliv liker planene. Alternativet er at den havner i skuffen og at vinnerne er handlesentre langs E18.
Det arbeides blant annet med en ny veiløsning mellom Stoa og Myrene, ny innfart til P-Hus vest fra Myrene og ny vei til Nyli-området fra Barbudalen for å få plass til kollektiv- og myke trafikanter på eksisterende veinett.

Heller trivsel
Nestleder i Arendal Næringsforening Jon Mathiesen innledet sitt frokostinnlegg med å takke for at samarbeidet mellom foreningen og kommunen utvikler seg i en positiv retning. Han brukte anledningen til å kommentere arbeidet som nå skal settes i gang med utredning av bilfritt sentrum.
–Bilfritt sentrum er nok fornuftig å legge til side og heller skape trivsel i sentrum, sa han.
Ifølge Mathiesen er næringsforening positiv til planene om fortetting av sentrum, men at det må skje i samspill mellom trafikk og tilgjengelighet. Han var veldig klar på at foreningen gjerne ønsker oppgradering av sentrum for å gjøre det mer attraktivt, men at det er veldig viktig at eksempelvis varelevering til næringsdrivende i sentrum blir ivaretatt.
Leder av stiftelsen Arendal By as, Hanne Guldbrandsen sa at hennes organisasjon bare i sentrumsområdet representerer 1.000 ansatte og en omsetning på én milliard kroner i året og at å ta vare på arbeidesplasser i sentrum er viktig. Heller ikke Guldbrandsen tror bilfritt er veien å kjøre.
–Vi tror ikke på et hundre prosent bilfritt sentrum. Vi vil gjerne være med i dialog og være en del av den prosessen, sa hun med adresse politikerne og kommuneadministrasjonen.

Asfaltørken
Hun pekte på at varelevering er en del som er viktig å hensynta, et annet poeng er at Arendal har topografiske utfordringer når det kommer til sykkelbruk og minnet om at byen er en av de beste i landet med parkeringsløsninger i fjell på hver side av sentrum.
–Vi er i dag tilnærmet bilfrie i den indre delen av kvadraturen. Det er mikroskopisk trafikk som er igjen, og det er kanskje riktig at det får være, sa Guldbrandsen.
Hun uttrykte skepsis til å fjerne parkeringsplasser om det ikke også legges penger på bordet til å gjøre noe med de tomme plassene etter at bilene er borte. Frykten er asfaltørken på tomme parkeringsplasser. Gulbrandsen sa også at stiftelsen ønsker å gjøre tiltak for å øke besøksesongen til sentrum med minst et par måneder i året. Å grave opp den gamle kanalen kan være et virkemiddel.
–Da kan vi ta tilbake historien og skape noe unikt for Arendal, sa hun.

Uformelt
Frokostmøtene er et nyoppstartet forum i Arendal der flere aktører samarbeider. Målet er å ta opp utfordringer og temaer av interesse og å få ut informasjon om pågående prosesser og prosjekter mer uformelt. Byplanlegger Elin Lunde i Arendal kommune understreker at møtene ikke er noen erstatning før informasjonsmøter eller høringer rundt i ordinære kommunale prosesser og vil ha romslighet.
– Det skal være høyt under taket og dialog er formålet. Samarbeidspartnerne er også med på utforme tema og agenda, skriver hun i invitasjonen.

Næringslivsmannen Per N. Jørgensen mener regelverket hindrer byutviklingen i Arendal.

Under et frokostmøte i bystyresalen med byutvikling som tema fredag tok Jørgensen til orde for at dagens regelverk og spesielt regler fra Riksantikvaren om bevaring er en hindring for utvikling i sentrum. Utspillet kom etter at kommunalsjef Geir Skjæveland i Arendal kommune sa at et ønske fra kommunen er å få åpnet opp flere av byrommene i bygårdene, rom som i dag er utilgjengelige. Å få det til uten høye kostnader for eierne av disse gårdene og kvartalene er trolig vanskelig. Å legge til rette for offentligheten samtidig som en skal legge til rette for effektiv næringsdrift er kostbart og ikke minst vanskelig.

Les også: Har liten tro på bilfritt sentrum

Må rives
Eksempelvis å åpne det indre rommet i gården der familiebedriften Baker Jørgensen as holder til skal være en krevende oppgave å få til. Strenge føringer i plan- og bygningsloven og bestemmelser fra Riksantikvaren gjør en slik prosess nærmest umulig. Store deler av Arendal sentrum omfattes av SEFRAK-registrering, en liste over bygninger som hver for seg kan ha bevaringsverdi og som må spesielt vurderes i byggesaker.
–Det bør komme en endring for å få gjort noe. Hele kvartalet må rives og uten å gjøre det får du ikke gjort noen ting, sa Jørgensen.
Han sa han gjerne er med på å rive og få bygge opp noe nytt og da gjerne i sju etasjer.
–Riksantikvar Jørn Holme er på det sporet du nevner der, med mer pragmatiske løsninger, kommenterte Skjæveland.
Han viste til at Arendals deltakelse i DOGA-prosjektet om å skape liv i tomme lokaler kan være riktig kanal for å spille inn slikt til statlige myndigheter.

Les også: Torvet-kvartalene skal under lupen

Treghet
Til Arendals Tidende utdyper Jørgensen at det ikke er konkrete planer om å rive bygården der Baker Jørgensen holder til, men peker på området rundt Torvet der det i dag er mange treetasjes bygninger som ikke innbyr til effektiv næringsdrift og at det ville være mer hensiktsmessig at investorer får muligheten til å rive og å bygge opp noe nytt og større og på den måten bidra til utvikling. Da kan det også bli plass til at flere bor i leiligheter i bygårdene. Ifølge tall fra areal- og transportplanen for Arendalsregionen, som Gunnar Ogwyn Lindaas i Aust-Agder fylkeskommune presenterte på frokostmøtet, bor det i dag 123 personer i byens midtre kjerne og mener en tredobling bør være et mål på sikt. Jørgensen mener dagens saksgang i byggesaker tar uforholdsmessig lang tid og at det er mange hindre i veien for å få gjort noe i Arendal sentrum.
–Bare se på Grandgården og hvor lang tid det har gått der, sier han.
Etter flere bystyrebehandlinger og klagebehandlinger ble den foreløpig siste klagen til kommunen på planene Einar Johnsen Eiendom as har for å rive Grandgården og få bygge nytt inkludert en ny, inntrukket femte etasje på toppen oversendt Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for endelig avgjørelse i november.

Elevbedrifter og avdeling for alternativ opplæring på Sam Eyde videregående skole holdt sitt årlige julemarked på tirsdag. 

– Salget har gått som smurt, det må være oss som selger så bra, sier Tobias.
Han er en av elevene på alternativ opplæring på Sam Eyde som siden i høst har jobbet med å gjøre klar mat, treprodukter og pynt til salg under julemessa.

Revet bort
Tobias sitter sammen med Julie og lærer Heidi Toft bak et langt bord. Da julemessa startet for rundt en time siden var bordet fult av pepperkaker, sjakkruter, kakemenn, brente mandler og søsterkake. Nå er det kun litt plommechutney, lefser og tørket organo igjen. Elevene har fått utdelt pengeskrin og kalkulator, og i dag er deres oppgave å regne sammen summene for varene og ta imot betaling.
– Vi har laget en del glutenfrie produkter, og det er mange som setter pris på, forteller lærer Heidi Toft som har hjulpet elevene med å gjøre klar til markedet.

Laaaang tid
Like bortenfor står Henrik. Han er omgitt av snekrede juletrær, kasser, små bord og andre treprodukter.
– Jeg har laget disse trærne. Jeg har målt opp riktig og brukt spikerpistol til å sette dem sammen, forteller han stolt.
Da julemarkedet åpnet for litt over en time siden hadde han også humlehotell i tre til salgs, men de var så populære at de ble utsolgt med en gang. Henrik ler litt når han tenker på hvor lang tid han og klassekameratene har brukt på å lage produktene, og hvor raskt de selges ut.

Også hos Victoria har salget gått raskt og radig. Hun har blant annet laget små fisker i trolldeig som hun har malt og limt på et stykke drivved. Ved hennes salgsbod er det både hjemmelagde telysestaker i betong, krukker og annen julepynt å få kjøpt.

– Har du fått kjøpt noen julegaver som du skal gi bort selv da Victoria?
– Nei. Ingen. Jeg har bare sittet her, forteller hun.

Integrert
Avdelingsleder for alternativ opplæring Åsmund Haga er stolt av elevene som har jobbet på hele høsten for å få alt klart til julemarkedet. Han forteller at de totalt har 45 elever med lærevansker på alternativ opplæring. Syv av dem har utplassering eller aktivitet andre steder, mens 38 går på vanlig skole.
– Julemarkedet jobber vi med hele året fordi vi synes vi har noe å vise frem. Vi har 38 elever her som passer inn i et stort skolemiljø og trives. Vi er stolte av det fordi vi jobber mye med integrering i vanlige skolemiljø, forteller han.

Avdelingen for alternativ opplæring har egne lærere og jobber aktivt med å finne aktiviteter som trekker frem det beste hos elevene. De fleste går tre år på linja, som et ordinært videregående skoleløp. Etter endt utdanning jobber skolen for å finne tilbud til dem videre.
– Noen går ut i arbeidslivet i for eksempel vernet bedrift og noen drar på folkehøgskole, vi gir oss ikke før vi finner et tilbud som passer hver enkelt, forteller Haga.

Demensrådgiver Astrid Saudland oppfordrer til dialog mellom pårørende til personer med demens og institusjonene de bor i.

Når kjære familliemedlemmer blir borte og ingen vet hvor de har blitt av kan det melde seg spørsmål om hvor trygt det egentlig er å være beboer på institusjon i Arendal. Kommunens demensrådgiver har et helt klart råd til pårørende som er redd sine kjære ikke blir passet godt nok på.
–Mitt råd er å ha dialog med personalet der de er, sier hun.
Saudland utdyper med at en gjensidig kontakt kan være med å hjelpe til slik at det er enklere for personalet å finne ut hva som er viktig eksempelvis for den du er pårørende til. Hun mener det også er viktig at pårørende tas med inn i vurderingene.

Må være realistiske
Saudland sier det også må være en selvfølge at personalet i institusjonene kjenner lovverket og formidler kunnskap om dette til pårørende.
–Det er viktig at pårørende får en realistisk forventning til hva et institusjonsopphold innebærer, sier hun.
Ofte når demente blir meldt savnet oppstår debatten om ikke de kan låses inne og passes bedre på. Så lett er det ikke. Ifølge Saudland er det strenge krav i lovverket som regulerer bruk av fysisk hindring. Selv ikke utgangsdørene på institusjoner kan etter loven være fysisk umulig å passere, men flere plasser tas det for eksempel i bruk låser med kode der koden er slått opp ved siden av kodeboksen.

Les også: Skal nok en gang gjennomgå rutinene

Kan ikke låse
–Vi kan ikke låse alle dører. Det har vi ikke lov til og vi skal heller ikke gjøre det. For mange oppleves det som provoserende og ugreit og er et hinder i de rettighetene en har, sier Saudland.
Demensrådgiveren mener personalet over alt som jobber med personer med demens må ha god kjennskap til hver enkelt beboer som å kjenne bevegelsesmønstre og vite om behovene slik at hver enkelt person får det best mulig oppfølging. Demensomsorg handler om personlig tilrettelegging for den enkelte.
–Det at det skal være individuell omsorg må vi fortsette å være gode på. Uansett hva vi gjør kan det skje hendelser som dette, og det er på en måte en risiko for å leve, sier hun.

Bedre teknologi
Saudland er også glad for at velferdsteknologi er i ferd med å ta et langt steg inn i den daglige omsorgen. Det jobbes med fortløpende og en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer.
–Jeg ser med stor glede frem til når det er på plass. Da har vi en mulighet til å nyansere og hjelpe de som kan gå ut, men hvor det kan oppstå forvirring, sier Saudland.

Kommunalsjef Torill Skår i Arendal kommune sier det er helt klare retningslinjer for hva som skal skje når beboere i kommunens institusjoner blir borte.

Mandag i forrige uke ble en 80 år gammel dement kvinne meldt savnet fra Tromøy bokollektiv. Store ressurser ble satt i sving i et søk etter den savnede. Politiet med hunder og helikopter, Røde Kors, Sivilforsvaret, Luftambulansen, Norske Redningshunder, pårørende og frivillige deltok i letingen, som offisielt ble avsluttet i underkant av to døgn senere. Kommunalsjefen forteller at etter det hun kjenner til var bemanningen ved bokollektivet som den skulle være i henhold til vaktplanen da kvinnen forsvant. Skår varsler at det i løpet av denne uken vil bli kalt inn til møte for å gå gjennom hendelsesforløpet så langt det er kjent. I forrige uke var hennes fokus å sørge for kommunal bistand i politiarbeidet og ivareta pårørende og medarbeidere.
–Vi bruker de ressursene vi har på det og har et kriseteam vi bruker når vi får slike hendelser, sier hun.

Ikke alltid politi
At personer med demens vandrer fra institusjonen de bor på eller hjemmet sitt er ikke uvanlig, men at det utløser massive leteaksjoner der samfunnets ressurser og mange frivillige settes inn i flere døgn er ikke rutine. Mandag 4. desember blir slik uvanlig kveld. En 80 år gammel kvinne som bor i Tromøy bokollektiv, kledd i rød golfjakke, iført mørke sko og bærende på en ryggsekk legger ut på tur og kommer ikke tilbake på egenhånd. På spørsmål til kommunalsjefen om hvordan forsvinningen kunne skje sier hun at kommunen på et møte denne uken vil gå gjennom hva som har skjedd.
–Vi har konkrete prosedyrer vi skal følge når vi oppdager at vi ikke har oversikt over beboere. Det er helt konkrete retningslinjer og prosedyrer som skal følges. Resultatet er ikke alltid at man kontakter politiet, sier Skår.
Hun har ikke umiddelbart tall på hvor ofte beboere i kommunale omsorgsinstitusjoner meldes savnet i Arendal.

Les også:–Vi kan ikke låse dørene

Ikke første gang
Da savnetmeldingen kom fra Tromøy Bokollektiv sist uke hadde det gått ganske nøyaktig seks år siden en tilsvarende aksjon med et stort antall letemannskaper ble satt i gang med bokollektivet på Tromøy som utgangspunkt. Ifølge Agderpostens arkiv var det den gangen en 83 år gammel kvinne som gikk fra institusjonen og ble borte. Seks dager etter at den offisielle leteaksjonen ble avsluttet ble kvinnen funnet omkommet på en tursti ved Færvikkilen, få hundre meter fra bokollektivet. Kommunalsjefen avviser kategorisk spørsmålet om det er grunn til å tro at beboere her er mer utsatt.
–Nei. Jeg sier konsekvent nei. Det blir en kobling som jeg synes ikke blir riktig å gjøre, svarer Skår.
Hun var kommunalsjef for helse og omsorgstjenesten i Arendal kommune også ved den forrige store forsvinningshendelsen.  Også den gang ble det holdt møter i etterkant for å sikre at slike hendelser ikke skulle skje igjen og Helsetilsynet ba om en redegjørelse fra kommunen.
–Vi kommer selvfølgelig til å gå gjennom egne prosedyrer og retningslinjer, gå gjennom hvordan vi har fulgt opp og se på hva vi kan gjøre annerledes, sier Skår.

Jobber med teknologi
Bystyret i Arendal vedtok i november at det skal innføres digitale trygghetsalarmer i Arendal til eldre som har behov for det. Kommunen mener overgang fra analog til digital teknologi vil kunne føre til at brukerne kan bo hjemme lenger til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. En overgang skjer etter planen i løpet av neste år. Den nye alarmtypen vil også ha støtte for trygghetsskapende teknologi og GPS-lokalisering kan enkelt bli tatt i bruk. Helsedirektoratet anbefaler kommunen å ta i bruk tredjegenerasjons trygghetsalarm som omfatter eksempelvis GPS, videokommunikasjon og fallsensor.
–Dette med sporingsteknologi jobber vi med, og der vi ser det er nødvendig i dag tar vi det i bruk. Det er et viktig supplement, sier Skår.

Les også: –Man kan spørre seg hva som egentlig står i en sykepleiers stillingsinstruks

Krevende brukere
Med at eldre kan bo stadig lenger hjemme, følger det også med at de som bor på kommunens omsorgssentre blir stadig mer pleietrengende. Skår bekrefter at det er mange eldre på institusjoner i Arendal i dag som er såkalt «tunge brukere», som krever mye innsats og ressurser fra kommunale helse- og omsorgsstjenester. Det betyr lavere kapasitet til å følge med og ha overblikk.  Kommunalsjefen er helt sikker på at med et økende antall eldre vil antallet som har demens også øke og at det er viktig å ta i bruk velferdsteknologi for å løse utfordringene det medfører. Fra helse- og omsorgsmiljøet i Arendal kommer det signaler om at helsearbeidere med fordel kunne frigjort tid til å gjøre sine egentlige oppgaver. Forrige uke skrev Arendals Tidende om to sykepleiere som fortalte om irritasjon i miljøet over at helse- og omsorgsarbeidere eksempelvis må bruke tiden sin på å legge på plass og brette tøy levert fra de to kommunale vaskeriene, i stedet for å gjøre det de er ment til – å gi omsorg, trygghet, pleie og å ha et ekstra blikk.
–Det er egentlig et helt annet spørsmål, men for en måneds tid siden satte vi «hvem gjør hva og hvilke oppgaver skal ivaretas av hvem» på dagsorden med tanke på fremtidens utfordringer, så dette er noe vi jobber med, sier Skår.

Over 500 elever, lærere og rektor Hans Georg Toreskaas feiret forrige uke det de mener blir verdens flotteste skole på verdens beste skoletomt.

I mars skal byggingen av en ny skole på Roligheden starte, og arbeidet med tomta har pågått siden oktober. Da bystyret i Arendal for ett år siden vedtok å bygge ny skole på Roligeden turte ikke rektor Hans Georg Toreskaas å slippe jubelen løs. Skoleplanene har nemlig flere ganger blitt utsatt.
– Vi må vente med bløtkake til gravemaskinen kommer og leverer den, sa rektoren da planene for hvor skolen skal ligge ble presentert.

LES OGSÅ: Nå må rektoren skaffe kake

Kake for 500
Da arbeidet med tomta startet opp i oktober innså rektor Toreskaas at en ny skole faktisk kom til å bli en realitet, og at han måtte ordne det så gravemaskinene kunne komme med kake i grabben som lovet. Torsdag var dagen da det endelig kunne feires på skikkelig vis.

– Nå kan vi glede oss over at vi får en skole på verdens beste skoletomt, og det skal bli verdens flotteste skole. Det er fordi alle dere flotte elever og flotte voksne fortjener det, sa Toreskaas til elevene da han åpnet feiringen i den gamle skolegården.

Nederst i saken kan du se video fra åpningen
LES OGSÅ: Vedtok Roligheden-bygging

Elevene Sverre og Lucas stilte deretter med trommevirvel og trompetfanfare, og til slutt ble en kake overrakt elevrådet for symbolikkens skyld. Sjansen på å servere 500 elever fra grabben på en gravemaskin tok ikke rektoren, og etter feiringen på skoleplassen trakk alle elevene tilbake til sine egne klasserom hvor kake ble servert klassevis.

I søpla
Rektoren hadde med seg en brun pakke med hyssing rundt til markeringen. På pakka som tidligere tilhørte den gamle rektoren står det skrevet «planene for skolebygg som aldri ble noe av». Toreskaas har tatt vare på pakka alle disse årene, men nå forteller han at den skal kastes i søpla.

– Jeg fant denne på kontoret da jeg begynte i jobben for 15 år siden, men nå går den i søpla. Den skal ikke nestemann arve, sa han til Arendals Tidende.

Heiarop
Prosjektleder Terje Aasbø fikk jubel og ære fra de 500 elevene som etter oppfordring fra rektoren ropte «Terje, Terje, Terje, Terje!»
– Det var fint, fortalte Aasbø til Arendals Tidende.

LES OGSÅ: Roligheden skole: Byggestart i mars neste år

Anleggsleder Bernt Hagevold fra Bertelsen og Garpestad som gjør klar tomta var også på plass. Det selskapet fikk anbudet på klargjøringen av tomta, men hvem som skal bygge selve skolen enda ikke klart. Fristen for å levere inn anbud på byggingen gikk ut i november, men Aasbø vil verken kommentere prosessen med vurderingen av anbudene eller fortelle når det vil være klart hvem som bygger skolen. At anbudene som er kommet inn vurderes nå bekrefter han.

Eiendomsforetaket vedtok imidlertid i fjor at det selskapet som får anbudet må forplikte seg til en rekke føringer som skal gjøre at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet unngås.

LES OGSÅ: Egersund-firma lager skoletomten

Skryter
Den nye skolen vil totalt koste nesten 300 millioner kroner. Den skal fungere som grendehus og ha flerbrukshall, og det skal være plass til 630 elever og 80 ansatte. Å bygge skolen skal ta to år, og 27. mars 2019 skal den nye skolen være klar til bruk.

Toreskaas forteller at han så langt er veldig fornøyd med samarbeidet med kommunens eiendomsforetak.
– Jeg må si at Terje er som prosjektleder er utrolig dyktig. Han har involvert oss i prosessen og vi er veldig fornøyde, sa rektoren.

Fylkestinget i Aust-Agder ønsker at agderfylkene slås sammen fra 1. januar 2020.

Dekket på tribunen på Sam Eydes plass oppgraderes.

I mars ble det bestemt av styret i Arendal Eiendom KF at dekket på tribunen skulle skiftes ut. Den gang hadde daglig leder Øystein Sangvik i eiendomsforetaket et håp om at fjerningen og erstatningen av tredekket på tribunen og toppdekket over Kloa skulle vært gjort innen 17. mai eller etter, om det ikke var tid innen nasjonaldagen.

Sju måneder senere
Det skulle imidlertid gå sju måneder etter arendalittene hengte fra seg bunad og stas til arbeidet startet opp. Nå er arbeidene med å bytte ut de slitne trespilene med lys granitt. Prislappen på ansiktsløftningen er 900.000 kroner og hentes av midler som ble satt av til formålet i 2013.

Vedlikeholdsfritt
Tredekket som har vært på tribunen til nå har årlig kostet rundt 60.000 kroner i året til ny spiler og lønn til håndverkere. Nå blir tribunen imidlertid oppgradert med skifer og granitt, som eiendomsforetaket håper skal være vedlikeholdsfritt.

Fredag formiddag ble kontrakten for E18 mellom Arendal og Tvedestrand signert.

Entreprisen for bygging av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand er tildelt AF Gruppen Norge AS og kontrakten er verdt over tre milliarder kroner. På veiselskapet Nye Veier sitt prosjektkontor på Longum ble kontrakten signert.

Da regjeringen fredag møtte kongen i statsråd ble Raet nasjonalpark vedtatt. 

Nasjonalparken ble initiert av Øystein Djupedal da han var fylkesmann for fire år siden og vedtaket som i dag ble fattet omfatter Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Dermed er rullesteinstranda på Spornes, kompassrosa på Merdø og store deler av resten av skjærgården i Arendal omfattet av nasjonalparkstatus.

Mangfold
I tillegg til Raet nasjonalpark, ble Jomfruland nasjonalpark i Telemark vedtatt. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var svært fornøyd etter vedtaket.
–Vi har nå opprettet to nye nasjonalparker med store marine naturverdier. Et fantastisk natur- og kulturlandskap på Telemarkskysten og på Sørlandskysten blir sikret for kommende generasjoner, sa han i en kommentar på regjeringens egne nettsider.

Nasjonalparken som skal spre seg over tre kommuner totalt 607 kvadratkilometer, og 599 av dem ligger i sjøen.

Begrenset
I løpet av fire år har flere forslag til omfanget av nasjonalparken vært fremmet, og grensene har vært gjenstand for debatt. Grunneiere har vært bekymret for at bruken av deres egen eiendom skal hindres.

Etter politisk behandling i Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune ble resultatet at omfanget av nasjonalparken ble anbefalt begrenset. Flertallet av lokale politikere anbefalte at  grensene for nasjonalparken ble trukket ut fra land i Tromlingesund, og ut til midt i Tromlingesund fra Krossen til Alvekilen. De mente grensen skulle krysse Alvekilen mot Botn. Politikerne vedtok også at bruk av hest kun skal begrenses på offentlig grunn, og at det skal være fri bruk på egen eiendom. Det ble bedt om  at tangrettighetene til gårdene videreføres og at grunneieres beiterettigheter videreføres uten begrensninger på hva slags beitedyr de kan ha, eller søknadsplikt for det. Før anbefalingen om å begrense parkomfanget ble vedtatt av fylkespolitikerne advarte Fylkesmannens prosjektleder Thomas Kiland-Langeland mot det. Han mente det kunne svekke vernegrunnlaget så alvorlig at planene om nasjonalpark kunne bli avblåst.

I dag ble altså likevel nasjonalparken vedtatt med lokalpolitikerenes anbefalinger, og slik skal naturen og friluftsområdene sikres for fremtidige generasjoner.

Sokneprest Åsta Ledaal og prost Kolbjørn Gunnarson mener kirka ikke lenger kan stå stille og se på den norske behandlingen av asylbarn.

– Hva i alle dager er det vi holder på med her i landet vårt. Det går mot jul og vi skal glede oss, men med den frykten og fortvilelsen hos spesielt unge asylsøkere kan vi nesten ikke snakke om julefred, sier Åsta Ledaal.

Grell kontrast
Soknepresten har sammen med prosten Gunnarson bestemt at kirka i Arendal ikke lenger kan tie om den norske asylpolitikken. De har sett TV2s innslag om asylbarn på Englegård og andre oppslag om mindreårige asylsøkere. Blant andre Advokatforeningen mener Norge bryter loven. De viser til at Politiets utlendingsenhet vekket en asylsøker midt på natta og satte ham på glattcelle. Han fikk da ikke opplest vedtaket om avslag på asyl, ikke mulighet til å klage på vedtaket og ikke informasjon om hvilke rettigheter han hadde. De to trekker særlig frem den norske regjeringens vurdering av at det er trygt for asylsøkere å reise tilbake til Afghanistan, og sier de mener det er absurd.
– Hele verdisystemet vårt rokkes. Vi må stille spørsmålet om hva vi nordmenn ville ønsket selv dersom vi ble drevet på flukt. Vi kan ikke ha det sånn at de som sender ut flest er best i klassen, sier Gunnarson.

Turte ikke mer
I Arendals Tidende kunne du i helgen lese om to unge asylsøkere og hvordan deres første år i Arendal har vært. En av guttene avisa hadde avtale om å intervjue var så redd for å bli hentet av politiet og satt på Trandum at han ikke turte å legge seg til å sove om natta, han valgte heller å legge ut på en ny flukt.
«Unnskyld. Jeg kan ikke være med på det intervjuet. Jeg er redd for politiet. Jeg har hørt at de skal komme i natt og ta oss. Jeg må dra til et annet sted» skrev gutten i meldinger til Arendals Tidende.
Avisa skrev også om en 16-år gammel gutt som er en av dem som har fått oppholdstillatelse, han forteller at det er tøft å være alene i et nytt land uten familie. Ledaal og Gunnarson mener det er skadelig at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skryter av hvor mange som er sendt ut og at Norge er blant de strengeste i Europa på asylpolitikk.
– Det er lett å legge alt dette på Sylvi Listhaug, det er faktisk regjeringens politikk, men det er hun som målbærer det. En god del av disse menneskene skal bli værende og bli en eller flere av oss. Det blir ikke snakket om hva denne retorikken har å si for dem. De skal rett og slett få oppleve at de er annenrangs i samfunnet, slår Gunnarson fast.

– Vi trenger mindre
De etterlyser begge medmenneskelighet og vilje til å ofre noe.
– Det er klart vi skjønner også at vi ikke kan ta hele verden inn i Norge, men hvor er medmenneskeligheten i førjulstiden, spør Ledaal.
Gunnarson mener vi må ta en diskusjon på hvor viktig det er å verne om alle sider av velferdsstaten.
– Vi skal gjøre oss så lite attraktive som mulig for å bevare velferdssamfunnet vi lever i. Spørsmålet er hvor mye velferd vi skal ha. Antall fattige barn i Norge øker, rusavhengige trenger ekstra støtte og det samme gleder flere grupper, men vi vanlige borgere kan faktisk gå litt ned i velferd, sier han.
– Hun har små barn og en baby i magen også kan hun stå og se på dette her, min opplevelse er at hun gjemmer seg bak korset for å stå beskyttet. Da tenker jeg at jeg også bærer korset, men jeg vil at det skal bety noe helt annet, sier Ledaal.
Hun poengterer at Listhaugs egen tro er mellom henne og Gud og at hun på ingen måte angriper det.
-Men i min forståelse formidler hun helt andre verdier, hvor er respekten? Spør Ledaal.

LES OGSÅ: Noen starter sitt nye liv og andre sendes ut på flukt på ny

– Dårlig samvittighet
Ledaal har tidligere uttalt til Arendals Tidende at kirka selv har mye å ha dårlig samvittighet, og Gunnarson sier at de er klar over at de sitter i glasshus.
– Det gjør vi alle og man kan spørre seg hva vi som kirke har med dette å gjøre, men kirken er en samfunnsaktør. Fra 1. januar skal vi være en folkekirke og ikke en statskirke, og da blir medmenneskelighet enda viktigere, sier han
– Mener dere da at medmenneskeligheten som ligger i å tillate likekjønnet ekteskap også blir viktigere?
– Sånn burde det alltid ha vært. Jesus løftet opp dem som sto utenfor i samfunnet, og vi skal formidle kjærligheten budskap, svarer Ledaal.
– Vi skal ikke komme med noen pekefinger, men i den grad vi gjør det rettes den mot dem som ikke praktiserer kjærlighetens budskap, legger Gunnarson til.

Lydmur
De to kontrer Listhaugs påstander om at meningsmotstandere er et hylekor med å spørre hvordan de skal nå gjennom lydmuren. De mener alt preller av på ministeren og stiller spørsmålstegn ved om hun klarer å gå inn i en samtale om etiske verdier.
– Hvordan skal vi nå igjennom lydmuren? Alt slås bare tilbake med beskjed om at motstandere er et hylekor. Mens vi er i en retorisk krig fortsetter denne galskapen. Proteksjonismen får dominere og fokus blir at vi skal ta vare på oss selv, sier Gunnarson.

Aust-Agder Unge Høyre vil ha lovendring for å hindre forsvinninger og dødsfall. 

Nyvalgt leder for ungdomspartiet, Erik Johan Tellefsen Lindøe, fikk i helgen gjennomslag for en fellesuttalelse fra partiet om at det i enkelte tilfeller må bli tillat å sette GPS-sporing av personer med demens. GPS-sporing går ut på at det kan festes en brikke som sender signaler til satelitter som svever i bane rundt jorden og med stor nøyaktighet kan angi egen posisjon. Forslaget om å tillate GPS-merking ble vedtatt på Aust-Agder Unge Høyres generalforsamling i Grimstad.

Les også: Skal nok en gang gjennomgå rutinene
Les også: – Berører oss sterkt

To forsvinninger
I begynnelsen av denne måneden forsvant en kvinne fra Tromøy bokollektiv for demente. I over et døgn pågikk en massiv leteaksjon etter kvinnen, som ennå ikke er funnet, til tross for påfølgende frivillige leteaksjoner. For seks år siden skjedde en tilsvarende forsvinning der en kvinne forlot den samme institusjonen. Hun ble funnet død i terrenget like i nærheten en uke senere da leteaksjonen ble gjenopptatt.
– I løpet av de siste årene har to demente på Tromøy Bokollektiv for demente stukket av fra institusjonen. En av de ble funnet fryst i hjel, mens den andre er ennå ikke funnet. De neste årene kommer stadig flere til å bli demente, men personellet på institusjonene får fortsatt ikke lov til å verken låse dørene eller bruke noen som helst form for makt for å holde de innenfor, heter det i resolusjonen.

Les også: – Vi kan ikke låse dørene

For helsepersonell
Lindøe trekker fram at teknologien er i stadig utvikling og at GPS-utstyr blir stadig mindre og mulig å plassere mer diskret.
– Sånn som regelverket er i dag, er det ikke lov sette GPS-er på de eldre demente, selv om det kunne reddet livet til begge de to på Tromøy Bokollektiv, heter det i uttalelsen.
Ungdomspartiet skriver at det er på tide å sette menneskelig først og vil tillate at helsepersonell kan utstyre pasienter som er særlig utsatt med GPS-utstyr, som kan aktiveres når en situasjon har oppstått og helsepersonellet har fått samtykke fra pårørende.

Krever samtykke
I mai 2013 ble det gjort endringer i pasient- og brukerrettighetsloven om muligheten for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Da ble det tillatt for helse- og omsorgstjenester å fatte vedtak om bruk av slike innretninger for personer over 18 år og som ikke har samtykkekompetanse. I samme loven heter det at der det er mulig skal det innhentes informasjon fra brukeren eller pasientens nærmeste pårørende om hva vedkommende ville ha ønsket selv og at slike løsninger ikke skal tas i bruk om pasienten eller brukeren motsetter seg det.

Kommuneplanutvalget i Arendal tør ikke annet enn å involvere alle de folkevalgte før et nytt utbyggingsforslag skal legges frem til politisk behandling.

Høsten 2014 lå det an til godkjenning av utbyggingsplaner ved Nyli Gård i bystyret. Etter massiv kritikk mot det naboer omtalte som en rasering av en eventyrskog snudde politikerne og helt på tampen av året ble byggeplanene avvist fordi planene ikke er gode nok. I 2015 avviste fylkesmannen en klage fra utbyggeren og ga politikerne rett i at det var riktig å avvise planen om å bygge fire blokker med over 70 boenheter på Nyli. I vinter ble kommunen krevd for en halv million kroner i erstatning av Arendal Eiendomsutvikling AS, samt månedlige krav på 50.000 kroner for å betjene banklån i påvente av en ny reguleringsplan.

40 boenheter
I et nytt forslag som er under utarbeidelse legges det opp til inntil 40 boenheter fordelt på tre blokker i bakkant av Dyrefaret og mot Nyli Gård. Planleggingen foregår i samarbeid mellom kommunen og eiendomsutviklingsselskapet og det er Arendal kommune som tar regningen for reguleringsplanforslaget. Som føring til planleggerne vedtok kommuneplanutvalget i juni  i år at adkomst til det nye boligområdet skal være fra nord. Onsdag fikk utvalget presentert foreløpige skisser og informasjon om arbeidet som pågår. Der ble det presentert forslag om adkomst fra Nygårdsveien (sør) og en helt ny adkomst mellom Dyrefaret og en privatvei i veikrysset på Nyli (nord). Veiløsningen fra sør ble presentert med muligheten for at det ikke går kjørevei helt inn til den innerste bebyggelsen, og at det anlegges gang- og sykkelvei også mot nord.

Vei forbi soverommene
Ifølge saksbehandler Barbro Kristine Olsen i Arendal kommune er naboene i blokken nærmest veiforslaget i Dyrefaret skeptisk til å få biltrafikk på samme side som de har soveromsvinduer, mens heller ikke Statens Vegvesen mener det er en god løsning med nok en utkjørsel i Nyli-krysset og at adkomst bør samordnes med Dyrefaret. En institusjon som holder til på området har uttalt at det ikke er aktuelt å avstå eiendom for å gi plass til en ny vei med fortau, fordi det kommer for tett på familieinstitusjonen og er negativt for virksomheten. Under presentasjonen for kommuneplanutvalget kom det frem at de to nordligste blokkene vil få dårlige solforhold. Det skal heller ikke være lett å vri på bygningskroppene for å bedre solforholdene på grunn av tette grenselinjer. Ved å legge adkomst i sør og gang- og sykkelvei fra nord skal det imidlertid være mulig å vri litt på byggene og bygge etter avtrappingsprinsippet for å øke muligheten for sollys.

Endret, men …
Høyres Roar Gundersen mener begge forslagene ødelegger det som er kalt eventyrskog, selv om planene er kraftig endret.
–Jeg har tidligere sagt at uansett hva man gjør vil man rasere eventyrskogen. Den nederste delen har heller aldri være en eventyrskogen, men er en gjengrodd balløkke, sa han.
Kommuneplanutvalgets leder Nina Jentotf (Ap) sa hun langt på vei følger Gundersen om at planene fortsatt er i konflikt med naboers interesser og at forslaget bør presenteres for partienes gruppemøter. Venstres Cathrine Høyesen Hall sa at på befaringen i vår så verken Venstre eller Høyre denne eventyrskogen.
–Jeg ser ikke at det er noen klar verdi i eventyrskogen og det gjorde heller ikke Høyre sist befaring, sa hun.
Hall ga uttrykk for at planene som nå foreligger med vei fra sør og gang- og sykkelvei til Nyli mot nord virker veldig bra.
–Det er kort vei til butikk og trygt opp dit. Jeg liker veldig godt denne nye løsningen, sa hun.

Like gjerne sør
Gundersen fulgte opp med at om de tre blokkene skal ligge slik det skisseres kan veien like gjerne gå inn fra sør. Arbeiderpartiets Vanja Grut stilte da spørsmål om alléen som går opp mot Nyli Gård fra Nygårdsveien vil ryke. Kommunalsjef Geir Skjæveland sa at å legge en vei inn herfra vil være et omfattende inngrep og at det sannsynligvis vil være noe som ryker, men at det er mulig å opparbeide på nytt. Kristelig Folkepartis Ole Glenn Tvermyr sa at han liker skissen med veitilførsel fra sør aller best selv om han tidligere har vært for vei fra nord. Som konklusjon på orienteringen om arbeidet ble politikerne enige om at hele bystyret skal orienteres om planene, slik at de ulike politiske partiene får et grunnlag for å diskutere seg frem til hva de mener skal skje med området.
–Nå må vi treffe, lød konklusjonen fra utvalgets leder.

Ordføreren synes Fremskrittspartiets forslag var så godt at han ga fempartienes støtte og trakk sitt eget.

Fempartiflertallet med Arbeiderpartiet i spissen hadde i bystyrets budsjettsbehandling et tilleggsforslag om å be rådmannen se på mulighetene for å å lage parkeringsplasser for mopeder i Torvet P-hus. Det forslaget hadde også opposisjonsleder Anders Kylland og Fremskrittspartiet på blokka, men enda mer konkretisert. Da gruppelederne samlet seg før budsjettvedtaket skulle fattes for å finne ut av hvordan voteringen skulle foregå for å unngå kaos, trakk ordfører Robert C. Nordli fempartienes forslag og ga støtte til opposisjonspartiet i stedet.

Nesten enstemmig
Fremskrittspartiet hadde lagt inn noen flere bokstaver i sin formulering, som går på å se på muligheten til å etablere parkeringsplasser for mopeder i tunnelløpet mellom Torvet og innkjøringen til Torvet P-Hus inne i tunnelen. Bare Miljøpartiets Kai Olav Fredriksen valgte å stemme imot forslaget som ble vedtatt med et overveldende flertall – 38 mot én stemme. Hvordan parkeringsløsningen for mopeder skal bli i tunnelen er det ikke sagt noe om, men det er trangt om plassen etter at kommunen har anlagt et markert sykkelfelt gjennom tunnelen mot jernbanestasjonen.

Fri elbillading
Fremskrittspartiet fremmet også et forslag om at det kan etableres flere ladestasjoner for elbiler mot lading i sentrum, samt at det bør tilrettelegges for lading og parkering av elsykler. Forslaget falt med 23 mot 16 stemmer. Fempartiene gikk imot, mens en samlet opposisjon inkludert Miljøpartiet De Grønne støttet forslaget. Miljøpartiet fremmet tilleggsforslag om at ladeparkeringene i Rådhusgaten, som brukes av Arendal Eiendom KF skal være tilgjengelig for alle utenom arbeidstid. Forslaget fikk støtte av fire representanter fra Frp, Pensjonistpartiets Knut Tveiten, men falt mot flertallet på 33.

Topplassen på stortingslisten for Aust-Agder Fremskrittsparti kan stå i fare for Åshild Bruun-Gundersen.

10. desember ble fylkestingsrepresentanten i Aust-Agder fylkesting og bystyrerepresentanten i Arendal valgt til førstekandidat for partiet på stortingslisten til valget neste år. Det var et valg som på forhånd hadde fyrt opp temperaturen i lokallagene, i og med at mange ønsket å renominere nåværende stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen for en ny periode på Stortinget.

Fylkesammenslåing
Tre dager etter hun var valgt til listetopp stemte Åshild Bruun-Gundersen, sammen med representanten Chim Kjølner og fylkesleder Peter Busch for at Aust-Agder skal slås sammen med Vest-Agder til en Agder-region fra 2020. Da startet bråket for alvor og til Agderposten tirsdag denne uken sa lokallagsleder i Arendal Frp at det er satt i gang en prosess for å få et nytt nominasjonsmøte.
– Lederne og nestlederne i lokallagene i Arendal, Froland, Vegårshei og Risør har nå startet en prosess om nytt nominasjonsmøte i Aust-Agder, sa Solvei til Agderposten.

Les også: – Tror jeg sier ja til det

Opprør på grasrota
Solvei sier til avisen at det er stor frustrasjon i lokallagene over at tre partitopper stemte for fylkessammenslåing og at både velgere og medlemmer er skuffet. Lokallagslederen sier videre at generalsekretæren for partiet er bedt om å starte prosessen med et nytt nominasjonsmøte og at det kan bli aktuelt om en tredjedel av medlemmene og delegater ber om et nytt nominasjonsmøte.

Føler seg lurt
Lederen sier til avisen at medlemmer som vurderer å melde seg ut bør vente litt mens partiet jobber med denne saken. Han viser til at selv om partiets rådsmøte ikke er bindende for representantene har partiet etiske retningslinjer og mener representantene har overkjørt partiet. Han kaller representantenes handling for å bløffe partiet og at det handler om tillit.

Dro på reise
Like etter fylkestingets ja-vedtak om fylkessammenslåing dro Åshild Bruun-Gundersen på utenlandsreise. Arendals Tidende har stilt representanten spørsmål om hva hun tenker om situasjonen og at det er satt i gang en prosess for å få til et nytt nominasjonsmøte. Paragrafen i vedtektene som åpner for nytt nominasjonsmøte om en tredjedel av medlemmene ønsker det, sier Bruun-Gundersen hun ikke visste fantes og at hun ble gjort oppmerksom på gjennom media tirsdag. Hun tror ikke et nytt møte vil endre utfallet.
– Et nytt nominasjonsmøte vil neppe endre noe på resultatet, og det vil overraske meg veldig om Ingebjørg er interessert i å ta en ny omkamp, sier hun.

Stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen sier trolig igjen ja til å stille som kandidat om Aust-Agder Frp skal holde nytt nominasjonsmøte.

Det kan bli aktuelt med et nytt nominasjonsmøte i fylkespartiet etter at lokallagene i Arendal, Risør, Vegårshei og Froland tirsdag gikk ut i media og meldte at det er satt i gang en prosess for å få holde et nytt nominasjonsmøte. 10. desember ble bystyrerepresentant Åshild Bruun-Gundersen, også gruppeleder for Aust-Agder Frp i fylkestinget, valgt til partiets toppkandidat, mens Godskesen ble vraket. Hun var listet som nummer to av nominasjonskomitéen. Bare tre dager etter stemte den nyvalgte listetoppen sammen med Chim Kjølner og fylkesleder Peter Busch ja til sammenslåing av de to agderfylkene i fylkestinget.

Les også: Kan bli omkamp om stortingsplassen

Heller mot ja
Godskesen sier til Arendals Tidende at hun holder på å tenke over saken, men at hun sannsynligvis sier ja om lokallagene spør henne om å stille opp i et nytt nominasjonsmøte.
–Jeg er i tenkeboksen på det, men hvis lokallagene kommer og spør meg om det tror jeg at jeg sier ja, sier Godskesen.
Hun mener den endelige stortingsvalglisten kunne sett helt annerledes ut om avstemmingen om fylkessammenslåing i fylkestinget hadde vært gjort før delegatene til nominasjonsmøtet samlet seg.

–Uendelig skuffet
Stortingsrepresentanten sier hun føler seg litt lurt ettersom tre fylkestingsrepresentanter for partiet stemte for sammenslåing av agderfylkene, til tross for at det på rådsmøtet i partiet før fylkestinget skal ha vært klargjort at de ikke skulle stemme for.
–Jeg må si at jeg er uendelig skuffet over vedtaket i fylkestinget om fylkessammenslåing. Rett før hadde hele fylkestingsgruppa sagt på rådsmøtet at de skulle stemme sekundært. Jeg er uendelig skuffet, gjentar hun.

Les også: Vil ha Bruun-Gundersen til tinget

Usikkert utfall
Åshild Bruun-Gundersen sier hun blir svært overrasket om Godskesen stiller opp en gang til.
– Et nytt nominasjonsmøte vil neppe endre noe på resultatet, og det vil overraske meg veldig om Ingebjørg er interessert i å ta en ny omkamp, sier hun.
Godskesen legger ikke skjul på at det ikke er noen drømmesituasjon for noen parter.
–Jeg ville gjerne hatt førsteplassen i det første nominasjonsmøtet og utfallet av et nytt kan bli at hun kan like gjerne får den igjen, sier hun.

Lastebil etter lastebil har dumpet så mye stein på et Tromøy-jorde at flere har reagert. 

Langs Gjerstadveien på Tromøy det over noe tid vært høy anleggstrafikk til og fra et jorde og med det er å betrakte som dyrket mark. Lass på lass med stein har blitt fraktet fra den nye skoletomten på Roligheten og dumpet ned på jordet. Forleden tok tromøypolitikeren Milly Olimstad Grundesen fra Senterpartiet opp spørsmålet om hva som egentlig skjer, etter at hun hadde fått bekymrede henvendelser. Også Arendals Tidende har mottatt henvendelser på epost om at det langs Gjerstadveien er gjort store inngrep, som kunne minne om tilrettelegging for boligbygging.

Oppfylling
I det siste kommuneplanutvalgsmøtet før jul kom svaret. Saksbehandler Stian Dalen i Arendal kommune kunne opplyse om at fyllingen er klarert og godkjent og at oppfylling skjer i regi av Arendal Anlegg AS for å øke kvaliteten på jordet.
–Det er et jorde som er myraktig og det er blitt godkjent av landbruksavdelingen og avklart med forurensingsmyndigheten i kommunen, sa Dalen.
Ifølge saksbehandleren er det er ti dekar stort område som skal fylles opp med mellom fire og fem meter overskuddsmasse fra arbeidet med skoletomten. Jorden som har ligget på området skal ha blitt skrapt av og vil bli lagt på toppen av det nye underlaget sammen med jordmasser fra Roligheten for å opparbeide et ny dyrket mark.

Gytebekk
Dalen kunne opplyse om det under jordet ligger en bekk i betongrør på 40 centimeter i diameter. Denne rørbekken ble lagt for å ta vare på en gytebekk for sjøørret på 80-tallet. Ifølge Dalen skal kommunen ha blitt varslet om at rørene hadde blitt ødelagt. Han minnet om at endringer i forbindelse med rørbekken må godkjennes spesielt. Dalen sa til kommuneplanutvalget at ingen ting tyder på at betongrørene skal være ødelagt, ettersom det ved befaring kom rent vann ut da kommunen var ute for å kontrollere meldingen om forurensing.

Fylles opp til veinivået
Gjerstadveien går langs jordet innover fra Flangeborg mot Gjerstad. I en epost til tiltakshaveren skriver overingeniør Ragnhild R. Trønnes i avdelingen for kommunalteknikk og geodata i Arendal kommune at forurensingsmyndigheten ikke kan se at det er behov for en utvidet søknad av tiltaket om å fylle opp arealet.
– Jordet som omsøkes planert er vassjukt og ligger i en nedsenkning i terrenget. Det planlegges å fylle opp jordet til omkringliggende terrengnivå, for videre å bruke jordet til dyrking, heter det i brevet.
Hun minner tiltakshaver om at dersom det i ettertid oppdages at jordet er fylt med forurensede masser kan det medføre krav om opprydning.

De som sliter psykisk før og under julehøytida får ikke den hjelpa de trenger, sier Jan-Olaf Narvesen, leder av Mental Helse i Arendal.

Akkurat nå arbeider organisasjonens avdeling i Arendal med tre saker hvor de mener mennesker som sliter med selvmordstanker ikke har fått akutt hjelp når de har hatt behov for det.

Ikke nok
Narvesen forteller at han har flere medlemmer som ikke føler seg godt nok ivaretatt.
– De sier de har selvmordstanker, men det er ikke nok til å bli innlagt, sier Jan Olaf Narvesen frustrert.
Samtidig som han forbereder den årlige julefeiringa på treffstedet Tredje etasje har han mye å gjøre med medlemmer av organisasjonen han leder som ønsker mer hjelp enn helsevesenet tilbyr.

For disse menneskene er det ikke alltid nok å ha selvmordstanker. For at legevakta skal sende dem videre til psykiatrisk avdeling må de selv eller andre være i betydelig fare. Dersom de sendes videre skal de vurderes i løpet av et døgn. Etter dette døgnet kan de bli sendt hjem eller få videre behandling. Narvesen er klar over at mange snakker om å ta sitt eget liv uten at det er trolig at de vil gjennomføre det, men han mener disse pasientene ikke blir tatt på alvor i høy nok grad i norsk helsevesen.
– Det er veldig mye oppi jula, de går og gruer seg og trenger hjelp. Er de for ofte inne på legevakta blir de rett og slett sendt ut fordi sykehuset vet at de klarer seg. De som kommer hit til oss forteller at de føler seg sortert ut, de trenger også hjelp, sier han.

Sliter i jula
Akkurat nå har han henvendelser fra tre medlemmer som ikke føler at de har fått hjelpa de trenger. Han forteller at det er ekstra mye og at jula definitivt er verst.
– De er redde for å sitte alene på juleaften. Vi har tilbud her hvor vi kjører og henter de som trenger det for julefeiring, men vi ser at det også kan bli en veldig stor påkjenning for noen. Det er mange som kommer som ikke orker hele kvelden og spør om vi kan kjøre dem hjem tidlig. Vi har fått låne en bil av kommunen til det, forklarer han.

Problemene kommer ikke bare på juleaften, men i hele høytiden.
– De sier det er helligdagene også. Da har de ingen tilbud og det er vanskelig å få hjelp. Det er rett og slett vondt å tenke på at alle andre koser seg mens en selv sitter alene. Angsten tar dem og da tør de nesten ikke gå ut heller, de slipper oss nesten ikke inn hvis vi kommer og banker på døra. Det er tungt, sier han.

Alternativer
Mental helse i Arendal har 84 betalende medlemmer, og organisasjonen jobber for at flere av dem som sliter skal få tilbud om samtaler, istedenfor medisinering.
– Vi jobber for å få annen behandling enn medisiner, det er ikke medisiner som er det rette alltid. Vi synes ikke akutttilbudet er godt nok, for vi ser at mange som trenger det ikke får hjelp. De prøver å komme inn på et tilbud for samtaler, de forteller at det hjelper mer å komme i prat med kommunens psykiatriske sykepleier enn å komme opp på sykehuset, sier han.

Tromøy-politiker Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus er svært fornøyd med vedtaket om å gjenoppta bussforbindelse til ferjekaia på Skilsø.

I fylkestinget i Aust-Agders siste møte i 2016 ble det vedtatt å innføre en prøveordning med felles billett for buss og ferje i Arendal. Inn i vedtaket fikk Høyre-politikeren enstemmig støtte for et forslag om at bussen på Tromøy skal korrespondere med ferje så ofte som hensiktsmessig. Det er han svært glad for ettersom det er flere år siden det var mulig å ta buss eller ferje til Skilsø og komme seg videre med korresponderende kollektivtransport.

Endelig
Lyngvi-Østerhus fremmet forslaget i fylkestinget fordi han mener det var underlig at fylkesrådmannen ikke hadde tatt høyde for at samarbeidet mellom Agder Kollektivtrafikk (AKT) og ferjene medførte at bussen skulle kjøre ned til ferjekaia.
–Det er mange år siden enn kunne ta ferge og korresponderende buss. Nå skal endelig dette komme tilbake og jeg tror mange vil sette pris på dette, sier han.
Vedtaket medfører at fylkesrådmannen nå kan starte prosessen med å inngå avtaler med de to ferjeselskapene som trafikkerer Arendal.

Billettsamarbeid
Fylkestinget vedtok å innføre en toårig prøveordning om billettsamarbeid mellom buss og ferjene i Arendal indre havn for barn, ungdom og unge voksne inntil 29 år. For at disse gruppene reisende skal kunne bruke kombinasjonen buss og ferje uten å måtte betale ekstra må de ha gyldig periodekort med kvittering å vise frem. Målet er å innføre et felles billettsystem for kollektivtransport i Arendal. I vedtaket heter det at arbeidet med å få på plass fellesbillett for både barn og voksne, samt få innført et felles billettsystem skal fortsette i prøveperioden.

Forsetter arbeidet 
Høyre-politikeren mener det som nå mangler er en felles billett for buss, ferje og tog.
– Dette arbeidet må ikke stoppe og derfor fikk vi vedtatt at vi trenger et effektivt og tilgjengelig kollektivtransport nett i Arendal, sier Lyngvi-Østerhus.
Han er glad for at en liten avtale endelig er på plass og sier at fylkespolitikerne er opptatt av at arbeidet ikke er ferdig med dette.
– Hele fylkestinget har enstemmig vedtatt at vi ønsker å satse videre på samarbeidet mellom fergene og buss, det setter jeg utrolig stor pris på, sier han.